Scener fra et rettssystem i oppløsning

Spesielt chartrede fly står klar og venter på rullebanen i det dunkle nattlige lyset. Fangene skal bringes til El Salvadors mest fryktede fengsel i Tecoluca, et fengsel med 10 til 30.000 innsatte. Kledd i hvite fangedrakter, glattbarbert og forsynt med håndjern går de krumbøyd om bord, strengt bevoktet av maskekledde fangevoktere. Ulike filmteam er kledelig til stede for å forevige hvordan dette avskummet endelig blir kastet ut av landet.

Her realiserer Trump virkelig sine valgløfter. Det er bare et aldri så lite problem. Ingen har undersøkt om alle faktisk er medlemmer av denne beryktede forbryterbanden. Hva hvis de mot formodning i hastverket skulle ha rasket med seg en apotekerlærling, en folkeskolelærer, en frisør eller for den saks skyld, en uskyldig bilmekaniker. Det har ingen sjekket. Ingen av dem er nemlig fremstilt for høring. Ingen av dem er blitt tilbudt advokat. Lovbestemmelsene som den mørke fyrsten, Stephen Miller, i Det hvite hus, har gravd fram, er fra 1798. Lovbestemmelsene skal imidlertid bare brukes når det er krig i landet eller hvis landet opplever en invasjon. Med denne høyst tvilsomme legale begrunnelse, har altså Trump og gjengen hans satt i gang jobben med å deponere dette avskummet.

Men plutselig skjærer det seg. Den erfarne føderale dommeren James Boasberg i Washington krever at flyene straks skal snu og at maskinene som enda ikke har lettet, må stanses på rullebanen. Ingenting skjer. Flyene fortsetter til sitt bestemmelsessted. Flyene som står klar på rullebanen, løfter seg også mot den mørke nattehimmelen. Når så Pam Bondi, justisministeren, blir spurt om å bistå med opplysninger om fangene, rykker hun ut mot den føderale dommeren Boasberg fordi han hindrer presidenten i å utøve sin helt legale makt.

Når det i dag ser ut til at domsmyndighetene har fått utsatt deportasjonene, er dette bare midlertidig. Hvis denne juridiske demningen brister, betyr det at enhver borger kan sendes ut av USA uten lov eller dom til et notorisk, brutalt fengsel i El Salvador utelukkende basert på mistanke. En uskyldig frisør, en folkeskolelærer eller en apotekerlærling som de i hastverket har rasket med seg, kan derfor potensielt ende opp i limbo uten håp om løslatelse. En fremtid i den totale formørkelse.

Nazistene under andre verdenskrig fikk i alle fall en høring, påpeker Patricia Millett i en av USAs ankedomstoler. Slik ser vi at kampen mellom utøvende og dømmende makt akkurat nå står og vakler i USA.

I Det hvite hus sitte så høvdingen selv og krever nå at advokatfirmaer plikter å være lojale mot ham og hans agenda. Hvis ikke vil bevilgningene bli trukket fra dem og nødvendige sikkerhetsklareringer fratatt dem. I dag er vi forbausede vitner til at ett etter ett av de store advokatfirmaene bøyer nakken og lydig underkaster seg det nye regimet. Advokatfirmaer, store og små, får altså, ifølge Trump, ikke lenger forsvare eller bistå mennesker med meninger som avviker fra hans egne. Tro det den som vil.

Vi kan komme i den situasjonen at de fremstående medlemmene av kongressen som etterforsket kuppforsøket 6. januar, vil bli stående uten juridisk bistand, hvis de skulle bli siktet.

I den amerikanske høyesterett er 6 av 9 dommere republikanere. Disse seks har gitt presidenten immunitet for alle offisielle handlinger. På grunn av den totale mangelen på juridisk konsekvensanalyse, har de muliggjort denne utviklingen mot enevelde. I et forsøk på å få kontroll på situasjonen, rykket justitiarius, John Roberts, nylig ut med en reprimande indirekte rette mot Trump. Det må ta slutt, sa Roberts, at man krever at dommerne skal stilles for riksrett hvis man er uenige med dem.

Men han roper forgjeves. Makten hører ikke på ham. For hva kan hindre Trump i også å ta kontrollen over dem? Immuniteten de har bevilget ham, vil jo i siste instans gjøre dem også maktesløse.

Kristiansanderen Jens Bjørneboes kjente essaysamling «Vi som elsket Amerika» med sitt dystopiske perspektiv, får ny aktualitet i dag når vi ser på denne nærmest uvirkelige demonteringen av det amerikanske demokratiet. Over 800.000 nordmenn emigrerte til USA mellom 1865 og 1915. I 1920 fantes det i alt 1,2 millioner nordmenn av ren avstamning i USA. Kanskje vil vi i nær framtid stå i den merkverdige situasjonen at vi ønsker amerikanske asylsøkere velkommen til oss i Norge. Hvem vet?