Satser på fysisk aktivitet og ser klar effekt – regjeringen vil likevel ikke innføre krav

– Det er bedre enn å sitte inne i klasserommet, fordi man får bevegd kroppen mer, sier Mia Amalie Falck Bentsen, som går i 6. klasse på Helle skole i Kragerø.

Sammen med resten av klassen har hun matteundervisningen ute flere ganger i uka.

Poenget er å løpe frem og tilbake mellom de ulike oppgavene, samtidig som elevene lærer matte.

– Da slipper vi å sitte rolig og være rastløse hele tiden. Og slipper å bli forstyrret i klasserommet, forklarer 6.-klassingen som synes det ofte kan bli litt bråkete inne.

Mindre aktivitet jo eldre elevene blir

I Telemark fylkeskommune er fysisk aktiv læring fra 1.–10. klasse et satsingsområde.

Undervisningsmetoden brukes i flere fag, for eksempel i naturfag og samfunnsfag.

– Jo eldre elvene blir, desto mindre fysisk aktive er de. Da tenker vi at skolen er en god arena for folkehelsearbeid og mer aktivitet, sier Guro Høydal som er leder av «Liv og røre»-programmet i Telemark fylkeskommune.

Hun forstår ikke at regjeringen ikke vil innføre krav om fysisk aktivitet daglig, slik at alle elever får det.

Når det er opptil hver enkelt lærer, er det mange som ikke gjennomfører det. Mange kjenner heller ikke til metoden.

– Vi har lenge ønsket oss et krav fra regjeringa om én time fysisk aktivitet til skolen hver dag, sier hun.

Tilbudet tar ikke av tiden til andre fag og kan løses med enkle grep som ikke koster noe.

Vil gi lærerne frihet

Kunnskapsministeren mener det må være opp til lærerne hvordan de vil organisere dagen.

Hun understreker at hun ønsker mer fysisk aktivitet. Gjerne også mer enn en time, dersom lærerne ønsker det.

– For oss har det vært viktig å vise til den friheten lærerne har til å integrere dette i sine fag og sin metodikk. Og at vi må utvikle metoder som sikrer at man når kompetansemålene sammen med den fysiske aktiviteten, forklarer Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet.

For lærer ved Helle skole, Tommy Rugseth, er det bare positivt å være med i prosjektet, forteller han.

Han opplever ikke det å variere undervisningsmetodene som en tvangstrøye og sier han har lært mye av å være med i programmet til fylkeskommunen.

– Det er noe elevene blir veldig motivert av og vi ser også det inkluderer flere i de oppgavene vi skal gjøre.

Regjeringen ønsker å ha egne pilotskoler der det satses mer på fysisk aktivitet og at disse skolene kan være forbilder for resten av landet.

De vil også lage idebanker der lærerne kan dele erfaringer.

– De elevene som er fysisk aktive, blir bedre problemløsere. De får en bedre hukommelse og bedre konsentrasjon. Det er mye å vinne på å være mer aktiv i løpet av skolehverdagen, sier kunnskapsministeren.

Forsker på metoden

I Telemark mener de at de vet nok allerede.

At de har gjennomført piloten kunnskapsministeren ønsker seg.

– Vi vet såpass masse om de gevinstene som fysisk aktiv læring gir, at vi ikke kommer til å avslutte arbeidet, forklarer Høydal.

To forskere har lenge fulgt elevene ved Helle skole. De er opptatt av å utvikle et metode som flere lærere kan ta i bruk.

For effekten er udiskutabel.

– Forskning på fysisk aktiv læring viser at barn lærer like bra eller bedre, sier Matias Brekke Mandelid.

Han er stipendiat i fysisk aktiv læring ved Universitetet i Sørøst-Norge og arbeider som Høgskolelektor ved Høgskolen på Vestlandet.

Flere lærere er allerede utdannet ved senter for Fysisk Aktiv Læring

Vil ikke vente

– Det handler om hvordan vi skal få det til i skolen. Og der er det lite forskning. Så vi prøver å få det til sammen med lærerne, forklarer han.

Han legger vekt på at det allerede finnes en nettside for å spre fysisk aktiv læring og at flere steder i landet tester dette ut.

I Telemark er de derfor utålmodige.

Den fysisk aktive læringen er ikke er et tillegg til den vanlige undervisningen, men en del av den, og noe som kan innføres allerede nå, forklarer lederen av programmet i Telemark.

– Fysisk aktiv læring er et veldig godt supplement i skolehverdagen. Det er ikke slutt på ordinær klasseromsundervisning avslutter Høydal.