Russland tar større områder: – Ukraina har endret strategi

Russland har stadig rykket lenger inn i Øst-Ukraina de siste månedene.

«En av de kraftigste russiske offensivene siden fullskala-invasjonen», kalte ukrainernes hærsjef Oleksandr Syrskyj det på Telegram lørdag.

I oktober tok Russland et område på 478 kvadratkilometer. Framskrittet på én måned har ikke vært større siden mars 2022, skriver nyhetsbyrået AFP.

– Det de har tatt så langt i oktober og november er kanskje 75 prosent av alt de tok i fjor. Sånn sett er det mye. Men på en annen side, i absolutt forstand, er det forsvinnende lite, sier professor i militær strategi og operasjoner Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

FRONT: Russlands (rødt) felttog mot Pokrovsk i Øst-Ukraina siden juli 2024. Foto: Skjermdump / DeepStateMap

Han peker på at Ukraina er over 600.000 kvadratkilometer stort.

– Så det er snakk om promille, og ikke prosent.

– Stadige motangrep

Hovedlærer Palle Ydstebø ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen sier det russiske presset er størst mot en lomme ukrainerne holder sør for byen Pokrovsk i Øst-Ukraina.

– Her prøver Russland seg på en knipetangsmanøver, sier han.

Ukrainske styrker er imidlertid også under press også andre steder.

MOTANGREP: De ukrainske styrkene i Kursk opplever stadige motangrep, sier Palle Ydstebø. Foto: Lage Ask / TV 2

– Det har også vært stadige motangrep mot den ukrainske offensiven i Kursk. Her er det konsentrert store styrker for å drive ukrainerne ut, sier Ydstebø.

– Endret strategi

Heier peker på flere mulige forklaringer for at Russland nå tar større områder enn tidligere.

– Det ene er at de ukrainske styrkene har endret strategi. De vil ikke gå i de harde nærkampene som de for eksempel gjorde i Bakhmut, sier han.

– Det er en strategi som innebærer sterkere slitasje. Da trekker de seg heller raskere tilbake, for å unngå å knekke ryggen.

TOMROM: Rotasjoner mellom brigader kan føre til tomrom ved fronten, sier Tormod Heier. Foto: Mathias Moen / TV 2

En annen forklaring Heier trekker fram er at de ukrainske styrkene begynner å bli nedslitt. Dette kan påvirke rotasjonen mellom gamle brigader som skal trekkes ut og nye som skal settes inn ved fronten.

– Slike rotasjoner krever nøye planlegging og koordinering. Hvis det sluntres unna, vil det oppstå et tomrom russerne raskt kan fylle.

Må rasjonere strøm

Samtidig som Russland tar nye områder ved fronten, kan angrep mot kraftverk de siste månedene bety strømrasjonering i Ukraina store deler av døgnet denne vinteren. Det skriver Politico.

Kraftmangel har vært en problemstilling hver vinter siden krigen brøt ut, påpeker Ydstebø.

– Det vil nok spesielt påvirke logistikken, som tilgangen til jernbane, sier han.

ANGREPET: Russland har angrepet flere kraftverk de siste månedene. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

– Også krigsindustrien, med produksjon av våpen og droner, kan bli rammet.

Mindre tilgang på strøm kan også tære på forsvarsviljen til den ukrainske befolkningen, tror Heier.

– Det kan bli vanskeligere å rekruttere soldater til fronten, og støtten fra lokalsamfunnet vil kanskje ikke være like stor. Da handler det mer om å overleve.

 – Trenger flere soldater

Så hva skal til for å hindre den russiske offensiven? Heier trekker særlig fram ett behov for ukrainerne.

– Jeg tror de først og fremst trenger flere soldater, slik at de får større mulighet til å restituere. Så trenger de mer våpen og ammunisjon, sier han.

– Så vil de nok også hevde at de trenger flere langtrekkende missiler, for å føre krigen mer inn på russisk territorium.

Ydstebø peker også på at Ukraina trenger å få etablert flere skyttergraver og sperringer.

– Det er noe de jobber med. Så får vi se om de er raske nok.