Russland gjentar trussel om å bryte fiskeriavtalen med Norge

– Det er ikke en tom trussel, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi.

Norge har innført omfattende sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

I 2022 truet Russland med å trekke seg fra fiskeriavtalen, om Norge innførte flere sanksjoner.

Det har Norge gjort, uten at Russland har gjort alvor av truslene.

Nå har Russland gjentatt dem.

– Russland har ingen interesse av å forlate samarbeidet med Norge, sier seniorforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansen institutt.

Torsdag ble det enighet om en ny fiskeriavtale for 2025. Hønneland mener russerne har alt å tjene på avtalen, økonomisk sett.

– Fordi dette gir russiske fiskere tilgang til de vestlige deler av Barentshavet, hvor fisken er størst og lettest tilgjengelig, og er dessuten nærmest markedene i Vest-Europa.

Flere innstramminger

Den norske regjeringen har valgt å opprettholde fiskerisamarbeidet med Russland av hensyn til torskestammen. I avtalen ligger også retten for russerne til å fiske i Norges økonomiske sone.

Men siden 14. oktober 2022 har russiske fiskefartøy kun hatt adgang til havnene i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes.

Våren 2023 slo regjeringen fast at det var forbudt for norske verft å utføre reparasjoner på russiske fartøy.

Sommeren 2024 ble det ytterligere skjerpelser. Da innførte regjeringen tidsbegrensning for russiske fartøy i de tre havnene.

Gjentar trussel mot Norge

I protokollen fra årets forhandlinger gjentar Russland trusselen mot Norge fra 2022. Om det blir begrensninger på tilgang til havner kan fiskeriavtalen for 2025 bli «suspendert uten hensyn til frister».

– Det er ikke en tom trussel. Det er et forsøk på presse i en situasjon der man vet at norske myndigheter er veldig interessert i å bevare dette samarbeidet, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi.

– De ser nok at det samarbeidet som Norge har opprettholdt med Russland på fiskeriområdet, er under press fra Norges allierte i Europa, og til dels også innenriks i Norge.

Norge mener at havnetilgang ligger utenfor fiskeriavtalen. Det har også eksperter som Hønneland påpekt tidligere.

– Hvorfor er havnetilgangen så viktig for russerne?

– Jeg vil tro det til dels er symbolsk. Men så kan det også være en mulighet for å koble annen type aktivitet inn i fiskeriaktiviteten, på en måte som Norge ikke er interessert i i det hele tatt. Hvis det dreier seg om spionasje for eksempel.

NRK har tidligere avslørt flere tilfeller av spionasje fra russiske fartøy.

Seniorforsker Geir Hønneland sier begrensingene på havner i Norge er et faktisk problem for russiske fiskere.

– Det er utfordrende med reparasjon. Det er snakk om utstyr som de ikke får reparert i Russland, så de er avhengige av tilgang til norske og vestlige havner. Det ville ha blitt oppfatta som et tilbakesteg fra russisk side hvis man ikke hadde gjentatt denne formuleringa.