Bare noen kilometer fra den norsk-russiske grensa arrangeres Barents pride for 8. gang i helgen.
Flere russere og nordmenn har kommet til Kirkenes for å delta på arrangementet, men i år har dette blitt ekstra utfordrende for russiske aktivister.
– Vår situasjon har forverret seg ganske betydelig, og det er en klar negativ trend i forbindelse med lovene som myndighetene i Russland har vedtatt, sier «Maria».
Hun er LHBTQ-aktivist og bor fortsatt i Russland. «Maria» ønsker å være anonym av hensyn til egen sikkerhet.
Blir ekskludert
– I Russland oppfører noen mennesker seg homofobisk, men det er hovedsakelig staten som med vilje dyrker dette hatet mot oss med hjelp av sin homofobiske retorikk og sine lover, mener «Maria».
Den store bølgen med restriktive lover startet i 2020, men fortsatte i høyt tempo etter 24. februar 2022.
I november 2023 besluttet Høyesterett i Russland at «den internasjonale LHBT-bevegelsen» var en ekstremistisk organisasjon. Det ble en grunnlaget for en rekke lover som begrenser menneskerettighetene til de skeive i Russland.
– Vi blir ekskludert fra samfunnsdebatten i Russland. LHBTQ-relatert bøker og filmer blir sensurert. Det er vanskelig å holde arrangementer, sier den russiske aktivisten.
Denne uka ble det kjent at den ikoniske TV-serien Twin Peaks ble klippet ned for seere i Russland. Scenene som ble borte, viser en transseksuell kvinne som spilles av David Duchovny.
– Det har blitt farligere for folk å uttrykke seg, og å vise sin kjærlighet. Men samtidig vil jeg si at det fortsatt er mange skeive personer som fortsatt velger å bo i Russland, som fortsetter å ta vare på hverandre, sier «Maria».
– Vi prøver å bevare håpet, men det blir stadig vanskeligere, legger hun til.
Flyttet fra Russland
Russiske «Olga» er kunstner og har lenge drevet med politisk aktivisme gjennom sin kunst. Det ble til slutt årsaken til at hun valgte å forlate Russland.
– Allerede før krigen oppsto det situasjoner da noen personer kom til mine utstillinger og spurte meg ut om mitt politiske forhold til myndighetene, staten og Putin, sier hun under sitt besøk i Kirkenes, hvor hun også deltar på Barents Pride.
Det gjorde «Olga» veldig ukomfortabel.
– Da krigen startet, forsto jeg at jeg ikke kunne bli i Russland lenger.
«Olga» har ingen planer om å flytte tilbake til Russland, men hun ønsker å ha mulighet til å besøke hjemlandet.
– Nå har jeg ikke den muligheten på grunn av min politiske aktivisme. Jeg vet ikke hva russisk sikkerhetstjeneste har «i min mappe». Kanskje de ikke har noe, men jeg kan ikke ta den risikoen.
Aldri vært så ille som nå
Mina Wikshåland Skouen er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomiteen. Hun forteller at det aldri har stått så ille til med menneskerettighetene til de skeive i Russland noen gang.
– Det blir forbudt å delta i noen som helst slags aktiviteter for skeive. Det kan gi opp til 10 år i fengsel. Og jeg husker at den god kollega av meg kommenterte at selv i sovjettiden kunne man bare få toårig fengsel. Det sier litt om alvorsgraden.
LHBTQ+ blir usynlige. I sosiale medier finner man lite informasjon. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for unge skeive, mener Skouen.
– Man kan bare tenke på en skeiv ungdom som ikke har noe miljø, ikke er aktivist, men som heller ikke finner noe informasjon om seg og sitt liv. Eller for eksempel ikke vet hvor de kan oppsøke noen å snakke med eller noen å få hjelp fra.
– Og det er jo den virkelig store tragedien er, sier seniorrådgiveren.
Viktig arena for russiske skeive
Russiske «Maria» mener at skeive i Russland trenger bistand fra det internasjonale samfunnet og at kun sammen kan man kunne få endringer i situasjonen.
Mina Wikshåland Skouen fra Helsingforskomiteen er enig med den russiske aktivisten.
– Det har ikke vært så veldig realistisk å tenke seg at Barents Pride skal endre Russland. Men jeg tror at den endringen som skjer med deltakerne, gjør at man kanskje klarer bedre å tåle utviklingen i Russland og håndtere denne utviklingen som preger folk, sier Skouen.
Skouen forteller at gjennom årene har priden i Kirkenes utviklet seg og blitt større.
– I dag har både LO og Bymisjonen egne arrangementer knyttet til priden som handler om situasjonen på den norske siden. Så den har fått en bredere forankring her. Det, tror jeg er viktig, sier seniorrådgiveren.
Hun er også glad for at flere russiske skeive kunne delta i årets pride til tross for alle utfordringer med både russiske lover og Schengen-visum.
– Det er ikke selvsagt at vi får det til, så vi er veldig glad for at vi får det til.
Publisert 28.09.2024, kl. 09.10