Russerne er rasende på det Putin gjør med internett

La oss starte med Russlands bestemødre, babusjkaene.

Mange av dem har skaffet seg mobiltelefon, først og fremst fordi de da kan holde forbindelsen med barn, barnebarn og øvrig familie.

Babusjkaene har kanskje det billigste abonnementet, sånn at de har tilgang til mobilt internett.

Der har mange blitt vant til å bruke WhatsApp til å kommunisere med sine nærmeste.

Det var billig og effektivt, inntil russiske myndigheter fant ut at de skulle stenge denne appen.

Så det sitter nok nå en del sure og sinte babusjkaer rundt omkring i Russland, og dette er en gruppe det ikke er lurt å terge for mye.

Over tid har de fleste vestlige apper blitt blokkert.

Det gjelder også Facebook, Instagram, YouTube og Telegram.

Den siste har vært spesielt populær i Øst-Europa.

I de større russiske byene og regionene nærmere Ukraina blir dessuten det mobile internettet regelmessig kuttet ut eller kraftig redusert av myndighetene.

De ansvarlige sier at det er et tiltak for å bedre sikkerheten.

Det blir blant annet hevdet at ukrainske droner som blir sendt inn over Russland kan bruke mobilnettet til å navigere etter.

Masse plunder

For folk flest fører dette til en masse praktiske problemer.

Russere som bor i byer har over mange år blitt vant til å bruke mobiltelefonen til det aller meste.

For eksempel har veldig mange lagt inn betalingskortene sine på telefonen og bare holder den over terminalen i butikken.

Men nå vet de aldri om det fungerer. Så folk som praktisk talt ikke lenger bruke kontanter, må nå alltid sørge for å ha cash tilgjengelig i lomma.

Det samme må jeg som vanligvis bruker bankkortet til å betale for varer og tjenester.

Her i landet er det selskapet Yandex som er fullstendig dominerende når det gjelder drosjetjenester.

Alle bestillinger gjøres på mobilen, og så kan jeg følge bilen på veien til meg.

Men når mobilnettet blokkeres, faller denne tjenesten også sammen.

Selv om myndighetene hevder at noen samfunnsviktige tjenester skal fungere likevel.

Her i Moskva fikk jeg beskjed fra mobilselskapet jeg bruker om at det ville bli problemer med det mobile nettet i flere dager i forbindelse med militærparaden på Den røde plass for en uke siden. Og det var ingen overdrivelse. Det ble helt blokkert i sentrum av hovedstaden.

Et annet problem er at navigering etter GPS blir vanskeligere jo nærmere vi kommer Kreml der landets øverste ledelse holder til.

Kartet viser at vi er på et helt annet sted enn der vi faktisk befinner oss.

Undervurderer raseriet

Vi forstår at disse tiltakene fører til en del ulemper for folk, men hensynet til sikkerheten er viktigst, sa president Vladimir Putin for ikke så lenge siden.

Med den uttalelsen gjorde han det klart at russerne neppe kan regne med å få tilbake det godt fungerende nettet og de tjenestene de har blitt vant til i løpet av mange år.

Myndighetene hevder også at det er nødvendig å blokkere de vestlige appene fordi det er altfor mye svindelvirksomhet på dem.

I tillegg til at russerne blir utsatt for vestlig påvirkning som er skadelig for dem.

Når jeg spør folk på gata her i Moskva om hva de synes om det som skjer, kommer det ulike svar.

Noen fleiper og sier at de må starte med papirlapper og brevduer og at de er på vei tilbake til det forrige århundre.

Andre synes det er for galt at de er fullstendig isolert i det øyeblikket de går ut hjemmefra og forlater nettverket i leiligheten.

Og noen har forståelse for myndighetenes argument om at sikkerheten må komme først.

Overfor journalister, og særlig overfor de vestlige, er russerne som regel forsiktige i sine reaksjoner.

Kraftige reaksjoner

Men når jeg bare prater med folk om løst og fast, er det mange som sier at problemene som skapes rundt internett er noe som irriterer dem veldig.

En stor del av russerne er også avhengige av internett for å få gjort jobben sin, og ifølge russiske medier er det fortsatt mange av dem som reiser til andre land der det ikke er slike begrensninger.

Det skal visstnok være mange russere som finner naboland som Belarus og Armenia stadig mer attraktive. Blant annet fordi nettet der fungerer.

I kommentarfeltene på russiske sosiale medier har det i månedsvis vært kraftige reaksjoner på begrensningene.

«Myndighetene har fullstendig mistet virkelighetsfølelsen. Derfor tar de også slike avgjørelser.»

«Vi bor på et lite sted, og der er nettet hjemme også avhengig av at det er mobilt internett.»

«Jo mer internett begrenses, jo mer problemer blir det for økonomien.»

En del russere bruker det som kalles VPN-løsninger for å kunne få tilgang til utenlandske apper. Det spekuleres på om myndighetene vil forsøke å stenge denne muligheten også.

Vil kontrollere russerne på Max

Russiske myndigheter har gjort det klart at de vil slå hardt ned på eventuelle protester mot begrensningene på internett.

De som tenker på å gå ut på gatene for å vise sin misnøye, kommer til å bli arrestert, er budskapet til folk.

Den politiske opposisjonen i Russland er praktisk talt slått helt ned.

De fleste russere vet at det er forbundet med svært stor risiko å uttrykke sin misnøye.

Det å uttale seg negativt om fullskalakrigen i Ukraina kan føre til lange fengselsstraffer.

Noe av hensikten med å blokkere de vestlige appene, er å få russerne til å gå over til den statskontrollerte russiske appen Max.

Innholdet og brukere på de vestlige appene har russiske myndigheter problemer med å kontrollere.

På Max vil de ikke møte noen slike hindringer.

Og noen eksperter på Russland mener at det viktigste sett fra myndighetenes side er å kunne overvåke stemningen i folkedypet så godt som mulig.

Det å kunne fange opp kritiske røster og politisk opposisjon så tidlig som mulig og gjøre noe med det.

Kanskje det er det myndighetene i landet egentlig mener når de sier at begrensningene på internett har med sikkerhet å gjøre. Altså ledernes sikkerhet.

Synkende oppslutning

Men selv om mange russere er rasende på grunn av problemene med internett, kommer de neppe til å vise sin misnøye.

En russisk kommentator jeg snakket med, mener at russernes vilje til å tåle ting fra myndighetenes side nærmest er ubegrenset.

Men meningsmålinger fra det statsstyrte instituttet Vtsiom viser at noe er i ferd med å skje.

Så langt i år har oppslutningen om president Putin sunket med om lag ni prosentpoeng.

Den ligger fortsatt på godt over 60 prosent, langt over det ledere i demokratiske land får.

Men i Putins tilfelle er det snakk om en ganske stor endring på kort tid.

Det kan ha å gjøre med at fullskalakrigen i Ukraina er inne i sitt femte år uten at noen avslutning er i sikte.

Krigen krever mye penger, og priser og skatter og avgifter øker hele tiden. Det merker folk veldig godt.

Men noen mener også at de veldig upopulære grepene rundt internett virker inn på oppslutningen.

Når jeg forsøker å få russere til å si noe om situasjonen i landet, sier de aller fleste at de ikke vil snakke om politikk. Det er for farlig. Men på meningsmålingene skjer det altså noe.

Antakelig viser det at russernes reaksjoner på internettsensuren er betydelig sterkere enn det myndighetene har forstått.

Er du interessert i mer stoff fra verden? Hold deg oppdatert med vår podkast: