Russere på Krym: – Tviler på at regionen kommer tilbake til Ukraina

Byen Jalta er et av de mest kjente turistmålene på Krym-halvøya.

Her er det svært få utenlandske turister å se på grunn av den russiske krigføringen i Ukraina.

Men russiske turister kommer i store antall til halvøyen.

– På Krym bor det mer enn 2 millioner mennesker. Og i år har det vært nesten 7,5 millioner turister her, sier Tatjana Bukharina som leder foreningen for guider og tolker på Krym.

De har merket veldig godt at turiststrømmen i år har vært mange ganger større enn før.

Kontrastene er store på Krym.

På den ene siden kalles høsten «fløyelssesongen» på grunn av behagelige temperaturer i luft og vann.

På den andre siden raser en av de største krigene i moderne tid i nærheten.

Turistene vi møter, oppfatter krigføringen ulikt.

– Det påvirker hvert eneste menneske, alle er engstelige, sier Irina.

– Vi holder til i en by i nærheten, her er det stille. Vi merker ikke noe til droner eller andre ting, sier Denis.

Russiske innflyttere

Mange russere har også flyttet ned permanent.

Sevastopol er den største byen på Krym og er hovedkvarter for den russiske Svartehavsflåten.

Der bor Tatjana og Andrej.

De vil ikke invitere oss hjem, og de vil ikke at vi bruker etternavnene deres.

Paret har nylig flyttet til Krym fra Russland, og er to av ganske få som har sagt ja til å snakke med oss.

– Man våkner med tanke om at det er på tide å pakke kofferten og reise herfra. Man kan høre og se eksplosjoner og lese i nyhetene om døde og sårede, sier Andrej.

– Av og til får vi SMS eller informasjon om at noe er skutt ned ett eller annet sted, legger Tatjana til.

Paret påpeker at de av og til hører sirener og alarm, men at de har sluttet å bry seg noe særlig om det.

Selv om de fleste land mener at Russland brøt folkeretten da deres styrker okkuperte og annekterte Krym i 2014.

Russisk påvirkning

I gatebildet er det mye som viser den russiske påvirkningen på halvøyen.

Det er russiske banker, russiske medier, teleselskaper og russiske politiske partier.

En og annen plakat med bilde av president Vladimir Putin er også å se, i tillegg til russiske flagg.

I butikkene er det russiske varer som dominerer, og russiske rubler er betalingsmiddelet.

Hva med Kryms fremtid?

Nylig sa USAs president Donald Trump, at Ukraina kan få tilbake alle landområdene sine. Men på Krym er folk på gata uenige om dette.

– Det ser jeg negativt på. Krym har alltid vært russisk. Det kommer aldri til å bli gitt tilbake. Bare hvis Russland slutter å eksistere, mener Sergej.

– Jeg kommenterer ikke det. Jeg vet ikke nok om det, sier Oleg.

Andrej og Tatjana frykter ikke at de må flytte igjen dersom Krym skulle bli ukrainsk slik myndighetene i Ukraina krever.

– Kravene kan være hva som helst. Hvis det blir gitt garantier og betingelser, slik at ingenting i livet vårt endrer seg. Jeg har kjempestore spørsmål rundt dette, og jeg tviler veldig på at regionen kommer tilbake til Ukraina.

Paret sier at de ser for seg mange år framover på Krym. Akkurat nå er de på husjakt.

De ønsker seg en enebolig med romslig hage og mange frukttrær.

Selv om de ifølge folkeretten lever midt i et internasjonalt spenningsfelt.