Rullestolbrukeren Sajad (23) har søkt jobb i fem år: – Det føles håpløst

– De siste månedene har jeg fått en knekk. Jeg orker ikke å gå ut av huset og vil ikke se familie og venner. Jeg har ikke lyst til at de skal se meg slik, sier Seyed Sajad Amiri.

Etter at han ble ferdig med videregående for fem år siden, har Amiri brukt all tid på å finne jobb.

Men veien dit har ikke vært lett.

– Jeg har alltid vært veldig glad i læring og nye opplevelser. Derfor gledet jeg meg veldig til å begynne å jobbe etter videregående. Men etter så mye søking vet jeg ikke hvor det går galt.

Amiri har ryggmargsbrokk og har brukt rullestol hele livet. Men han trodde ikke det ville være en stor hindring i jobbsøkerprosessen.

– Jeg har tatt fagbrev i IKT-servicefag og alltid passet på å søke stillinger der rullestolen min ikke er en hindring i jobben, sier han.

Amiri forteller at han har sendt ut over 100 søknader de siste fem årene. Og at han har hatt arbeidstrening og praksis i flere runder.

– Det første året etter videregående søkte jeg jobber selv, men da jeg så det ikke gikk noe vei, så ba jeg om hjelp.

Men selv med Nav i ryggen har det ikke endt med en jobb.

Før jul så han et lys i enden av tunnelen. Han fikk fem måneders praksis på en IT-bedrift i Lysaker.

Like før praksisperioden var slutt ble han kalt inn til et møte.

– Jeg tenkte at endelig var jeg et skritt nærmere en jobb. Men da det ble et nei fra dem, så raknet alt igjen, sier han.

Startet nytt rekrutteringsselskap – over 100.000 uten jobb

Norges Handikapforbund forteller at det er om lag 100.000 potensielle arbeidstakere med funksjonshindring som ønsker å jobbe.

– Flere av våre medlemmer tar kontakt med oss og uttrykker frustrasjon over utfordringer med å få jobb, sier Johannes Kiese, politisk rådgiver i Norges Handikapforbund.

Han forteller at de har opprettet et eget rekrutteringsselskap, InClue, som en del av løsningen.

De ønsker å jobbe tett med arbeidsgiverne.

– Ofte ser vi dessverre at manglende forståelse for funksjonshemmedes arbeidsevne og hvordan en best kan tilrettelegge, gjør at de møter stengte dører. Dessverre ser vi at andelen i jobb har sunket noe de siste årene, sier Kiese.

Mindre sannsynlighet for intervju

Forsker Vegar Bjørnshagen og Elisabeth Ugreninov, fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA i Oslo har gjennomført et felteksperiment for å se om rullestolbrukere diskrimineres i jobbsøkerprosesser.

I studien ble det sendt ut 1200 søknader i par til 600 arbeidsgivere. De to søkerne var likt kvalifiserte, men én av dem informerte om å bruke rullestol.

Bjørnshagen presiserer at de søkte på stillinger hvor det å bruke rullestol ikke skulle være av betydning for å kunne gjøre jobben.

– Det var IT-jobber, stillinger innen administrasjon og regnskap, kundeservice, salgs og sekretærjobber, sier Bjørnshagen.

Studien viste at 22 prosent av de uten funksjonsnedsettelse ble invitert til intervju. Til sammenligning ble 11 prosent av rullestolbrukerne kalt inn til intervju. Altså måtte rullestolbrukerne søke på nesten dobbelt så mange jobber.

– Dette viser at rullestolbrukere utsettes for diskriminering i ansettelsesprosesser. Det bekrefter det funksjonshemmede selv forteller at de opplever når de søker jobber.

Veien videre

De siste årene har Syed Sajad Amiri mottatt arbeidsavklaringspenger på minstesats mens han har vært aktiv arbeidssøker. I juni sendte han søknad om uføretrygd.

Amiri er født i Norge, men foreldrene er av afghansk opprinnelse.

– Når jeg søker jobb lurer jeg ofte på om navnet mitt også gjør det vanskeligere for meg. Det føles håpløst, sier Amiri.

Han synes det vanskeligste er å ikke ha noen sikker plan for fremtiden.

Amiri har søkt om tilrettelagt arbeidsplass på Lier ASVO.

– Jeg har prøvd andre muligheter og søkt jobber som alle andre. Siden det ikke gikk håper jeg på tilrettelagt arbeidsplass. Men ventetiden for tilrettelagt arbeidsplass er mellom ett til tre år, sier han.

Arbeids- og inkluderingsminister: – Må tenke nytt

Arbeids- og inkluderingsminister (AP), Tonje Brenna, forteller at det jobbes med å få flere ut i jobb.

– Vi kan ikke bare ansatte folk som har perfekte CV-er og ingen utfordringer med helse. Hvis vi skal løse framtidas utfordringer og sikre nok velferd til alle, må flere få mulighet til å jobbe. Arbeidsgivere som allerede nå forstår at de må tenke nytt og kreativt når de skal ansette, vil stå bedre rustet i fremtiden, sier Brenna.

Regjeringen bruker i år 770 millioner ekstra kroner på ulike tiltak, som blant annet arbeidstrening og lønnstilskudd, melder hun.

– Jeg skjønner veldig godt at Sajad blir motløs av å ikke få en jobb etter fem år, men jeg håper han ikke gir opp. For at flere skal få en sjanse, må det en holdningsendring til blant en del arbeidsgivere.

– Det er viktig at Sajad og andre i samme situasjon forteller sin historie. Forhåpentligvis gjør det at flere arbeidsgivere ser hva de mister ved å ikke gi folk en sjanse, sier hun.

Et håp for fremtid

– Min største drøm er en jobb. Jeg ønsker å være selvstendig og leve et normalt liv. Jeg vil også være en del av fellesskapet og bidra som alle andre, sier Amiri.

23-åringen sier det er støtten fra familie og venner som gjør at han orker å fortsette.

– Vi fortjener alle en reell sjanse til et verdig liv uavhengig av funksjonsevne. Min historie er bare en av mange, sier Amiri.