Roper varsko om privatskoler: – Første skritt mot «svenske tilstander»

2 hours ago 2

– Vi er på vei mot et samfunn der fattige går på fattige skoler, mens de rike går på rike skoler, sier Roar Jørgensen.

Han er lærer ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad.

Mens hundretusenvis av elever tar fatt på et nytt skoleår, peker han på en utvikling som uroer ham.

Nå viser tall fra Østfold fylkeskommune at nær halvparten av elevene på en studiespesialiserende linje i Fredrikstad, går på en privat skole.

– Vi ser at elevmassen endrer seg sakte, men sikkert, og er bekymret for at det er første skritt mot «svenske tilstander».

Stor økning

I Sverige ble det innført fri etableringsrett for private skoler i 1991.

Ifølge Andreas Fejes, professor og markant skoledebattant i Sverige, har dette ført til et større klasseskille.

– Tanken var at privatiseringen skulle føre til bedre resultater, men etter over 30 år ser vi det motsatte. Det har ikke blitt bedre skoleresultat, sier Fejes.

Siden 2012 har antall elever ved private videregående skoler økt med 23 prosent, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Ved grunnskolene er utviklingen tydeligere.

Siden direktoratet begynte å føre statistikk i 2014 har elevantallet ved private grunnskoler økt med 53 prosent.

I samme periode har det blitt opprettet til sammen 79 nye private skoler i Norge.

– Det er ikke tvil om at uro og trusler om nedleggelse av skoler bidrar til usikkerhet hos elevene. Det ser vi også i andre deler av landet, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

Frykter klasseskille

Lærer Jørgensen trenden fører til klasseskille og økt segregering i norsk skole.

– Det betyr at de som har råd kan velge å gå på en privat skole. Mens de som ikke har råd til privatskole, er nødt til å gå i det offentlige.

en gruppe mennesker som sitter rundt et bord

– Vi snakker om en enhetsskole der alle, både rike og fattige, går på samme skole fordi det vil gagne samfunnet vårt, legger han til.

Røsvoll i Utdanningsforbundet påpeker at det fortsatt går over 90 prosent av norske skoleelever på en offentlig skole.

Men han mener utviklingen er en god advarsel.

– Dersom denne endringen fortsetter, og vi samtidig ser en svekkelse av den offentlige skolen, så er det veldig urovekkende, sier Røsvoll.

Måtte stenge skole på dagen

En SSB-rapport fra 2024 viser at private skoler, både i grunnskolen og videregående, har færre innvandrerelever og flere elever med høyt utdannede foreldre og høyere husholdningsinntekt.

Jørgensen forteller at kollegaer tier av frykt for skolens rykte. Selv velger han å snakke, fordi skolen og hjembyen er i en spesiell situasjon.

I 2023 måtte store deler av Fredrikstads største videregående skole stenges permanent på grunn av asbest.

Året etter ble det vedtatt at to videregående skoler i nabokommunen Sarpsborg legges ned.

Situasjonen rammet både ansatte og elever. I ettertid meldte privatskolene i området om rekordhøye søkertall.

Videregåendeelever ved Akademiet privatskole i Fredrikstad var ikke i tvil da de skulle velge mellom privat og offentlig skole i år:

Ingrid Mathilde Langvik / NRK
Leo Grinder-Pettersen
– Grunnen til at jeg ikke valgte en annen skole er på grunn av størrelsen. Her blir man mer sett, vi har en egen mentor som følger opp færre elever bedre. Det er et konsept som funker veldig bra.
Ingrid Mathilde Langvik / NRK
Daniel Haugen
– Det er så store klasser ved offentlige skoler, noe som kan føre til mindre fokus på akkurat meg. Her kjenner vi hverandre bedre og føler oss trygge på hverandre. Hadde det vært for mye å betale for foreldrene mine, ville jeg betalt selv.
Ingrid Mathilde Langvik / NRK
Alma Hedvald
– Jeg valgte bort offentlig skole fordi det har vært mye fram og tilbake med lokalene på Frederik II. Jeg har ikke hørt så mye positivt om den skolen, men her har jeg hørt at det er bedre.
Ingrid Mathilde Langvik / NRK
Wilma Ripel
– Lokalene her er veldig fine, og det er et godt miljø. Siden dette er en privatskole, er det mange flinke og motiverte elever her, og det motiverer meg. Jeg har hørt mye positivt om denne skolen, og mindre positivt om den offentlige skolen.

Samlet inn penger til privatskole

Skolesituasjonen i Innlandet har også skapt sterke reaksjoner etter at to videregående skoler ble lagt ned. Elever fryktet lang pendlervei og lite tid til fritidsaktiviteter.

Skolene ble nedlagt på grunn av en nedgang i elevtallet, som samtidig skapte økonomiske utfordringer for fylkeskommunen.

Men innbyggerne tok saken i egne hender og samlet inn over 65 millioner kroner til ny privatskole.

– Vi var aldri i tvil om at vi skulle gå i Lom på privatistskolen og gå sammen med klassekameratene, sa Tonje Bårdseng fra Skjåk og Gøril Strømstad fra Vågå første skoledag mandag.

Mener støtteordningen må endres

Lærer Jørgensen mener pengemangel og nedprioritering av vedlikehold er årsaken til at de offentlige skolene forfaller.

– Strekker du strikken langt nok, vil den ryke, og det har den definitivt gjort for oss.

Han ønsker endringer i statens skolefinansiering, som han mener gir private skoler relativt mer støtte per elev enn offentlige:

I dag får private skoler et tilskudd fra staten per elev. Denne summen beregnes ut fra et nasjonalt gjennomsnitt av kostnadene i offentlige skoler.
De offentlige skolene driftes hovedsakelig av fylkeskommunens budsjett. Det kan føre til dårligere økonomiske rammer i fylker med svakere økonomi, som Østfold.

– Smalhans fra Stortinget

Marie Sneve Martinussen, leder for Rødt, støtter Jørgensen.

– Det er min største frustrasjon i stortingsvalget. Stortinget bestemmer hvor mye penger både fylkene og kommunene har. Likevel snakker vi altfor lite om det i valgkampen, sier Sneve Martinussen.

Hun mener problemet er at det er for lite ressurser til den offentlige skolen.

– Vi kan ikke kjefte på verken foreldre eller elever som velger privat, men de siste 10–20 årene har det vært smalhans fra Stortinget. De har gitt fylkene og kommunene altfor lite penger til å løse de viktige oppgavene de har, sier Martinussen.

Partiene på Stortinget har ulike meninger om private skoler:

Håkon Mosvold Larsen / NTB
Himanshu Gulati (Frp)
– Frp vil liberalisere privatskoleloven, fordi vi setter valgfrihet og mangfold høyt. Elever vil få større valgmuligheter, og barn utsatt for mobbing eller som av andre grunner ikke har funnet seg til rette i den offentlige skolen et alternativ. Frp vil ha en finansieringsordning hvor alle kan velge et privat tilbud uten at de må betale den reelle kostnaden på opp mot 200.000 kroner i året.
Rune Fredriksen / NRK
Elise Waagen (Ap)
– Ap vil ha en offentlig fellesskole som er så variert, mangfoldig og god at så mange elever som mulig finner seg til rette der. Vi vil bruke penger på flere lærere, mer praktisk læring, et sterkere lag rundt eleven og gode, inkluderende fellesskap. Alt de private profilskolene og yrkesfagskolene tilbyr kan tilbys i den offentlige skolen. Vi trenger ikke privatisere for å skape mangfold.
William Jobling / NRK
Dag-Inge Ulstein (KrF)
– KrF vil ha flere friskoler hvis foreldrene ønsker det! Vi ønsker ikke at skoler skal drives for kommersiell vinning, men friskoler drives heller ikke for profitt. KrF vil at alle skal kunne velge skole for sine barn, uavhengig av økonomi. Derfor vil vi øke statsstøtten til friskolene – det håper vi vil gjøre at valgfrihet ikke blir et økonomisk spørsmål.
Eirik Pessl-Kleiven / NRK
Kirsti Bergstø (SV)
– Gratis opplæring er avgjørende for at alle skal kunne ta utdanning, derfor har SV kjempa fram gratis videregående skole. Det er viktig at ikke bare de med de høyeste karakterene kan gå på skole der de bor. Med et karakterbasert opptak må flere gå på skole langt borte. Vi må sikre læreplasser til elever som tar yrkesretta utdanning, nok lærere og ressurser i skolen, og at pengene går dit de skal.
Truls Alnes Antonsen / NRK
Tina Bru (H)
– Det faktiske A- og B-skillet i skolen går mellom de som mestrer og de som sliter, og det er det Høyre er opptatt av å gjøre noe med. Da er et mangfold og valgfrihet i skoletilbudet bra. 15 000 elever går nå ut av ungdomsskolen uten å kunne lese skikkelig, og 18 000 sliter med å regne. Hvis en annen type skole kan gi flere elever mestring er det akkurat det vi trenger.
Dan Joakim Olavesen / MDG
Johan Rud (MDG)
– MDG mener at finansiering av skoleplasser må være lik for offentlige og private skoler. Private skoler kan være supplement til offentlige skoler, og vi støtter skoler som vektlegger andre undervisningsformer, fag eller livssyn slik at flere har mulighet til å fullføre skolegangen. Vi mener at private skoler ikke skal være drevet av profitt, og være norskeid og med en synlig eierstruktur.
Rolf Petter Olaisen / NRK
Abid Raja (V)
– Venstre mener det er bedre å styrke fylkenes og kommunenes skolebudsjetter enn å fjerne tilskuddene til friskolene. Konkret ønsker vi å utvide tiden kontaktlærerne har til elevene sine med en ekstra time i uken. Vi tror at ved å gi lærerne mer tid til å gjøre jobben sin, vil vi få bedre skoler for alle elever. Dette valgløftet innebærer en styrking av skolen med omtrent 2 milliarder årlig.
Stortinget
Kjerstin Wøyen Funderud (SP)
– Dette er en av Senterpartiets viktigste saker. Private skoler skal være et supplement til den offentlige skolen, ikke en erstatning. Den sterke veksten i privatskoleandelen viser at fylkeskommunene ikke har fått tilstrekkelige ressurser. Derfor må vi styrke økonomien, slik at alle elever kan tilbys et attraktivt og likeverdig skoletilbud. Vi vil derfor endre finansieringssystemet.

– Større kløft i samfunnet

Sneve peker også på Sverige. Hun mener det mest dramatiske som har skjedd i nabolandet de siste tiårene er privatisering av skolen.

– Det har påvirket hvor folk bor, hvor man går på skole. Man møtes ikke lenger. Da får du en større kløft i samfunnet, og du får større klasseforskjeller, sier Rødt-lederen.

Professor i Sverige Andreas Fejes forklarer at segregeringen i Sverige har skjedd gradvis.

– Vi ser en gjenganger i at bemidlede familier velger skoler med andre bemidlede, mens mindre bemidlede søker seg til skoler med barn i samme situasjon, sier Fejes.

Trenger bedre økonomi

Elise Waagen (Ap) er 2. nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget.

Hun uttaler seg på vegne av regjeringen og viser til at de har strammet inn privatskoleloven, og etablert øremerkede tilskudd til blant annet fysiske lærebøker og en mer praktisk skole.

Likevel mener Waagen at kommunene og fylkeskommunen trenger bedre økonomi for å løfte den offentlige skolen.

– Det vil vi prioritere. Regjeringen har nylig gjennomgått og endret ordningen med tilskudd til private grunnskoler, nettopp for å gjøre ordningen mer rettferdig og treffsikker, sier Waagen.

I Fredrikstad er Roar Jørgensen så vidt i gang med et nytt skoleår.

Han har et ønske for fremtidens skole i Norge.

– Vi vil at alle skal ha én møteplass. Alle elevene fra alle kulturer, alle språk, skal ha én møteplass. Da får man brynet seg på og lært av hverandre, sier læreren.

Publisert 26.08.2025, kl. 21.07

Read Entire Article