– Roman om vann fungerer aldeles utmerket

BOK: Du tror vel at en bok mest om vann er litt fargeløs. Men vannet er friskt og smaker herlig.

Forfatter Elif Shafak er intellektuell, men det skal vi ikke bruke mot henne. Foto: Ferhat Elik/Kagge forlag

Elif Shafak. Det er elver på himmelen. Roman. 453 sider. Oversatt av Bente Klinge. Kagge Forlag.

Dette er ikke kjedelig, faktisk. Langt ifra, selv om det kan virke sånn i neste avsnitt. «Det er elver på himmelen» er en svært vakker bok som binder sammen fortid og nåtid, allmenneskelighet og hele evigheten. Nei, fremdeles er det ikke kjedelig, jeg lover.

Forfatter Elif Shafak er opptatt av vannets rolle i verden og historien og smaken og duften og det store kretsløpet. Dette har hun skrevet bok om, samtidig som hun har vevet inn en handling som hele tida streifer innom diktet Gilgamesj og kulturer i Mesopotamia, området mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Syria og Irak.

Det fungerer aldeles utmerket, takk som spør.

Hovedpersonen er kanskje Kong Arthur av Kloakken og Slummen, en fattiggutt fra London, født i elveslammet i 1840 av en gal mor. Han husker absolutt alt fra fødselsøyeblikket og ut, og er bygget løst på George Smith, geniet fra arbeiderklassen som mot de fleste odds ble spesialist på assyrisk kultur ved British Museum, simpelthen fordi han var, vel, genial.

Men det er jo flere hovedpersoner. Zaleekhah er en snart skilt vannforsker som vil drukne seg i Themsen i 2018. Usmart. Jeg vet ikke om referansen til en av mine favorittbøker, tåresmørja «Zulejkah åpner øynene», er gjort med vilje.

Narin er ei 9 år gammel jente som i 2014 skal reise til Irak sammen med bestemor og pappa for å la seg døpe i den hellige Lalishdalen. Familien er jesidier, og da skjønner du at denne historien neppe ender lykkelig for alle, for idioter kaller dem «djeveldyrkere» og nettopp dette året herjet Daesh, eller IS, i dette området. Noen ganger er jeg glad for å være en gudløs hedning, for da er jeg ikke nødt til å tilgi.

Alle disse historiene, og flere, veves altså sammen, og bindemiddelet er vannet, hele tida vannet, og én enslig dråpe.

Om du er av den sorten som tror det betyr noe om stjernetegnet ditt er akvarius eller geit, og gjerne synes homøopati er verdt et forsøk om du får kreft, er dette en helt klar sekser. Deg om det.

For meg blir det av og til for mange flagrende språkgevanter. Men bevares. Shafak imponerer, også med slutten.

Det er forresten rettferdig å nevne oversetter Bente Klinge her, for dette kan umulig ha vært
lett å gjøre om til norsk. Kos deg.