SUNDVOLLEN (Aftenposten): Motstander mener partiet er i ferd med å bli noe annet: – Vi mister en av våre sentrale søyler.
Publisert: 01.03.2025 19:29
Kortversjonen
- Rødt står overfor intern konflikt om forsvarsforliket. Motstandere mener det fører til ensretting av partiet.
- Joakim Møllersen advarer om at partiet kan miste en av sine grunnleggende søyler. Aktive støttespillere kan bli færre.
- Partiets ledelse avviser anklagene. De mener det er høyt under taket for meningsmangfold i Rødt.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Stemningen på Rødts landsmøte er frisk lørdag ettermiddag. Det største stridstemaet er uten tvil partiets støtte til forsvarsforliketforsvarsforliketForsvarsforliket er en avtale alle partiene på Stortinget ble enige om ifjor. Det er en plan for hvordan Forsvaret skal styrkes fra 2025 til 2036. Det ble satt av 600 milliarder kroner til planen..
Søndag skal partiet ta stilling til om støtten skal videreføres. Men nå kommer motstandere av forsvarsforliket med seriøse anklager.
– Det foregår en ensretting av meningene i partiet, sier sentralstyremedlem Joakim Møllersen til Aftenposten.
Han mener stortingsgruppenstortingsgruppenGruppen av representanter fra et politisk parti som sitter i Stortinget, Norges nasjonalforsamling. og arbeidsutvalgetarbeidsutvalgetEn mindre gruppe innenfor en organisasjon som har ansvar for å forberede saker og ta beslutninger mellom møtene i sentralstyret. I Rødt består den av leder, nestledere, sentralstyrets fremste medlemmer, leder av Rød Ungdom og Rødts partisekretær. står i spissen for dette.
– Det er liksom noen saker det er lov å være uenig om. Andre områder skal man ikke ha noen uenighet, sier han og sikter til forsvarsforliket.
– Skal være minst mulig uenigheter
– Ensretting er en ganske alvorlig anklage. Mener du at noen meninger i partiet knebles?
– Jeg vil ikke kalle det knebling, men det er en innsats for å få til et tydelig retningsskifte i Rødt.
Han mener ønsket om å få partiet til å skifte kurs, stikker dypt:
– Det skal være minst mulig uenigheter internt i sentralstyret.
Det mener han er illustrert av at valgkomiteensvalgkomiteensEn komité som har ansvar for å foreslå kandidater til ulike verv innenfor en organisasjon eller et parti. anbefaling til partisekretær utfordres av en motkandidat. To foreslåtte sentralstyremedlemmer er også utfordret: av Mariette Lobo og Synne Bjørbæk.
Utfordrerne er på samme side av konflikten som Møllersen, sier han.
– Høyre/venstre-konflikt
I debatten på landsmøtet er det enkelt å ane to forskjellige sider.
Møllersen sier han representerer venstresiden i partiet.
Den siden vektlegger grasrotarbeid og ønsker å trekke støtten til forsvarsforliket. På høyresiden står stortingsgruppen og arbeidsutvalget i spissen. De ønsker å videreføre partiets støtte til forsvarsforliket, sier han.
– Når man skal bygge et masseparti – et arbeiderparti – må man ha meningsmangfold. Man må ha rom for ulike meninger.
Møllersen mener partiets linje i forsvarsforliket og forslaget til ny ledelse ikke legger grunn for dette.
– Stort rom for uenighet
Lederen av Rødts valgkomité Markus Hansen sier han ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Møllersen:
– Det er nedfelt internt i Rødt at mindretallet skal komme til orde og respekteres. Valgkomiteen opplever at det stort rom for å være uenig. Det er uenighet og diskusjon som bringer oss videre.
Nestleder i Rødt Sofie Marhaug har følgende å si til påstanden om at stortingsgruppen og arbeidsutvalget driver med ensretting:
– Det er landsmøtet som bestemmer. Vi som er tillitsvalgte, uansett hvem som velges, har ansvar for å følge opp og gjennomføre det som vedtas av partidemokratiet og flertallet.
Sofie Marhaug
Nestleder og stortingsrepresentant for Rødt
Foto: Olav Olsen / Aftenposten
Stiller forsvarsultimatum
Mariette Lobo er en av utfordrerkandidatene til Rødts sentralstyre. Hun sier hun kommer fra samme side i Rødt som Møllersen, men vil ikke bruke ordet «ensretting» om situasjonen.
– Forsvarsforliket er en hard politisk dragkamp, og det er et avgjørende spørsmål for Rødt.
Til at hun og Synne Bjørbæk ikke er innstilt, og til at det finnes utfordrerkandidat til partisekretæren, svarer hun likevel:
– Det gjenspeiler at det er lite rom for andre syn i saker som er særlig viktig for partiet og bryter med flertallet i sentralstyret.
Lobo har i tillegg stilt et ultimatum til landsmøtet:
Trekkes ikke støtten til forsvarsforliket, trekker hun kandidaturet sitt til sentralstyret, sier hun.
Mener valgkampen rammes
Joakim Møllersen håper landsmøtet søndag skroter Rødts støtte til forsvarsforliket.
– Partiet mister en av de mest sentrale søylene med forsvarsforliket. Vi blir et annet type parti, svarer han og minner om at Nato-motstanden i partiet alltid har stått sentralt.
Han peker på at Rødt gjorde et svakere valg for to år siden enn brakvalget i 2021 da de kom inn med åtte representanter på Stortinget.
– Aktivismen i partiet går ned, og det skyldes denne ensrettingen. Det betyr færre folk på dørbanking og færre folk på stand, sier han og legger til:
– Det går ut over valgkampen. Det kommer til å føre til en demobilisering i partiet. Makten samles på toppen.
Bjørnar Moxnes
Stortingsrepresentant og utenriks- og forsvarspolitisk talsperson for Rødt.
Foto: Astrid Pedersen / NTB
– Møllersen i fri dressur
Rødts utenriks- og forsvarspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes avviser at forsvarsforliket utgjør et linjeskifte for Rødt:
– Møllersen har vært mye ute i borgerpressen mot Rødts vedtatte politikk – i fri dressur, så det sier vel sitt om takhøyden.
– Den lange linjen i Rødts forsvars- og utenrikspolitikk er at vi er mot Natos og USAs dominans, og for et sterkt nasjonalt forsvar. Det er ivaretatt i forsvarsforliket.
Til slutt påpeker Moxnes også en rekke forslag Rødt har kommet med i det siste. Deriblant forslag om å si opp baseavtalenbaseavtalenBaseavtalen mellom Norge og USA (formelt kjent som "Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid", SDCA) gir USA utvidet tilgang til fire norske militærbaser for lagring av utstyr og trening. Avtalen innebærer at USA kan bygge infrastruktur og ha personell stasjonert på disse basene, men alt skjer under norsk jurisdiksjon. Den ble inngått i 2021 og trådte i kraft i 2022. med USA og om å forhindre at Natos operative luftsenter flyttes til Norge.