Rødt krever gjennomslag for å redde Støre-regjeringen

– Hvis noen ser for seg en vei utenom at Rødt skal få gjennomslag, så er det bare å våkne opp først som sist, advarer Rødts leder Marie Sneve Martinussen.

– Det er ikke mulig å komme utenom Rødt, sier partileder Marie Sneve Martinussen. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

Dagens stortingsflertall bestående av Ap, SV og Sp fordunstet på målingene for for lengst. Men rødgrønn side er ikke langt unna flertall på flere målinger når man regner inn Rødt og eventuelt MDG.

– Det viser at det er mulig å slamre igjen regjeringsdøren både for Erna Solberg og Sylvi Listhaug. Men et flertall for venstresiden avhenger av et stort og sterkt Rødt, sier Sneve Martinussen.

Rødt har sett seg lei på signaler fra Ap om at Støre-regjeringen kan fortsette som før selv om den vil være avhengig av Rødts støtte.

– Alle partier som trengs for å danne et flertall må forvente å få gjennomslag for sine velgere. Selv om enkelte i Ap kanskje ikke ønsker å regne med Rødt når vi snakker om flertall, sier hun.

Ikke stemmekveg

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere sagt at det er uaktuelt med regjeringssamarbeid med Rødt. Det samme har Rødt ment. Og ingenting tyder på at noen av dem vil snu.

Men skal Støre ha håp om å bevare regjeringsmakten etter valget, må han etter alt å dømme sikre seg Rødts stemmer i tillegg til Ap, Sp og SV.

Sneve Martinussen advarer om at Rødt ikke aksepterer å bli behandlet som stemmekveg.

– Vi ønsker en ny kurs for Norge. Vi vil styrke velferden, få ned forskjellene, ta kontroll over kraften, styrke folkestyret og gjennomføre en ordentlig tannhelsereform.

– Politikken og resultatene er viktigst. Ikke hvordan det samarbeidet ser ut, sier hun.

Karl Marx ikke til diskusjon

Fredag presenterer Rødt utkast til nytt arbeidsprogram for perioden 2025–2029. Alle som håper- eller frykter- at det blir starten på en ny debatt om «kommunisme», kan glemme det med en gang.

Den kontroversielle setningen «Det var dette Karl Marx kalte kommunisme» står i Rødts prinsipprogram. Og det skal ikke behandles før valget.

Akkurat hva slags samarbeid som kan bli aktuelt, er hverken Rødt eller Ap klare på i dag. Men Rødt ønsker seg et mer forpliktende samarbeid enn i denne perioden.

– Vi har sett akkurat det vi advarte mot: En mindretallsregjering som står fritt, kjører slalåm i Stortinget og gjør opp viktige saker som fisk og pensjon med høyresiden, sier hun.

Rødt har tidligere pekt på avtalen det danske søsterpartiet Enhedslisten hadde med Mette Fredriksen første samarbeidsregjering fra 2019 til 2022. Dagens danske flertallsregjering samarbeider over midtlinjen og nå er Enhedslisten parkert utenfor.

Blå vår, rød høst

Rødt vil for all del unngå det danskene har kalt «en blå vår og en rød høst». Ved at regjeringen inngår budsjettavtale med venstresiden om høsten og løser mange andre saker med høyresiden om våren.

– En avtale som forplikter mer enn budsjettsamarbeid kan forhindre at vi får en situasjon som i Danmark, sier hun.

– Men kan Rødt la være å støtte en Støre-regjeringen når alternativet er en blå Solberg-regjering?

– Rødt er interessert i å ta makt og få gjennomført politikken vår. Vi kommer ikke til å være noen dørmatte for noen regjering. Vi skal søke samarbeid, ta på oss ansvar og skape forandring.

– Det er ikke sikkert at rollen som juniorpartner i en regjering som forhandler bak lukkede dører er beste løsning. Den fellen har flere partier gått i tidligere.

– Så forventer jeg at regjeringen også vil sette seg ned og forhandle etter valget. Noe annet vil være maktarrogant overfor velgerne, sier hun.

– Åpner du for regjeringsforhandlinger?

– Min beskjed nå er ikke at Rødt skal gå i regjeringsforhandlinger.

Aps sekretær Kjersti Stenseng skriver i en SMS at «vi samarbeider godt i enkeltsaker på Stortinget».

– Den politiske avstanden til Rødt er for stor til at et regjeringssamarbeid er naturlig. Det viktigste er at vi får en styringsdyktig, Arbeiderparti-ledet regjering.