Rimelig at flere henvises for ADHD

Foto: Tornes, Erik

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stipendiat Einar Aasen Tryti spør i Aftenposten 23. september hvorfor akkurat ADHD nå og undrer seg over den store andelen henvisninger for ADHD sammenlignet med andre alvorlige tilstander.

De tilstandene Tryti nevner, som bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelser, er alle tilstander som ofte debuterer senere i livet. Symptomene på ADHD, derimot, kan være tydelige allerede i førskolealder, noe som gjør det rimelig at flere henvises for ADHD enn for de andre tilstandene til sammen. Dette er særlig relevant i barne- og ungdomspsykiatrien, der tidlig oppdagelse er viktig for å sikre rett behandling.

Når det gjelder medisinering, har cirka 1,5 prosent av befolkningen resept på ADHD-medisin. Økningen i forskriving av slike medisiner kan derfor delvis forklares av et etterslep i diagnoser og behandling som det fortsatt vil ta tid å hente inn. Dette indikerer at det ikke nødvendigvis er grunn til alarm, men snarere en naturlig utvikling etter hvert som helsevesenet blir bedre på å identifisere og behandle ADHD hos både barn og voksne.

Andre har beskrevet at skolen stiller mye strengere krav til orden og sosial kompetanse enn for bare få år siden, noe som har gjort det stadig vanskeligere for barn med nevroutviklingsforstyrrelser i skolen.

ADHD er en tilstand som sannsynligvis har eksistert i århundrer – den ble først beskrevet rundt år 1770. Den økte oppmerksomheten i dag kan delvis skyldes bedre diagnostiske verktøy og et ønske om å unngå de alvorlige konsekvensene av ubehandlet ADHD.

Tidligere ble mange som slet med udiagnostiserte symptomer, oversett, og de falt utenfor samfunnet. I dag blir medisinering og annen behandling sett på som nødvendige alternativer for å sikre at disse menneskene får mulighet til å leve et funksjonelt liv.

Rolf Marvin Bøe Lindgren, psykolog