Riksrevisjonen hevdet at KI kunne spare 155.000 årsverk. Men tallet stammet fra ChatGPT.

Forskere stusser over påstanden og metoden. Riksrevisjonen erkjenner at de «burde ha forklart tallet bedre».

Statens henger etter på bruk av KI. Det var konklusjonen i rapporten som riksrevisjonens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la frem september i fjor. Foto: Thomas Fure / NTB

155.000 årsverk i offentlig sektor kan erstattes av kunstig intelligens (KI).

Det skrev RiksrevisjonenRiksrevisjonenEn norsk offentlig institusjon som har i oppdrag fra Stortinget å revidere den statlige forvaltningens regnskaper og oppgaveløsning. Riksrevisjonen er sentral i Stortingets kontroll av regjeringen, departementene og forvaltningen. (Kilde: Snl.no) i en rapport om bruk av kunstig intelligens i staten.

Revisjonen konkluderte med at staten hang etter på feltet.

Men det riksrevisjonen ikke skrev, var at tallet 155.000 stammet fra ChatGPT.

I en forskningsartikkel i tidsskriftet Stat og Styring får både metoden og bruken av tallet kritikk.

– Vi stiller spørsmål ved hvordan et slikt høyst usikkert og spekulativt tall blir løftet frem uten særlige forbehold av for eksempel en statlig aktør som Riksrevisjonen, sier Ståle Grut, en av artikkelforfatterne.

Brukte ChatGPT4

Riksrevisjonens påstand om at 155.000 årsverk kan spares, kommer fra et notat fra konsulentselskapet Menon Economics.

I notatet skriver selskapet åpent om metoden de bruker.

– Konsulentselskapet har spurt en språkmodellspråkmodellspråkmodell er en statistisk modell av et språk innen språkteknologi. Den mest kjente av disse er ChatGPT. om hvor effektiv en språkmodell kan være til å løse ulike arbeidsoppgaver. Fremgangsmåten de har brukt, er opprinnelig laget av ansatte i OpenAI, OpenAI, Et ledende selskap innen utvikling av språkmodeller. forklarer Grut.

Han og kollegene ser på dette som en form for spekulasjon fra den kunstige intelligensen. Men det mest alvorlige mener han er hvordan dette tas opp andre steder.

– Vi stusser jo på metoden konsulentselskapet har brukt, men mest måten Riksrevisjonen bruker tallet på og koblingen til argumentet om at staten «henger etter» på bruk av kunstig intelligens, sier Grut.

Tallet fremheves i dokumenter som er sent til Stortinget og i presentasjonen til pressen om rapporten.

Spesielt kritisk er forskerne til at språkmodeller skal kunne kutte 15.000 årsverk i barnehager og SFO-er. Det tilsvarer 15–20 prosent av arbeidsstyrken i denne sektoren.

«Ukritisk bruk av et tall foreslått av GPT-4, bidrar til å legge premissene for fremtidens norske KI-politikk», mener forskerne.

Også mediene og politiske partier har brukt dette tallet som eksempel. Blant annet er det gjengitt i både Aftenposten og i Venstres program.

Mener det tilfører nyttig kunnskap

På kritikken om metoden som er brukt, svarer Kristoffer Midttømme, partner i Menon, at de har brukt en forskningsbasert metode.

– Også Statistisk sentralbyrå valgte å benytte metoden i 2025 da de skulle undersøke automatiseringspotensialet i en studie finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Dette skriver de også i sitt tilsvar i Stat og Styring.

– Beregningene er usikre, men når vi er åpne om metoden og usikkerheten i notatet, mener vi det tilfører nyttig kunnskap, skriver Midttømme i en e-post.

Tallet illustrerer et potensial, og det har også blitt presentert av andre som det, mener han.

– Hvis man skal ta beslutninger om konkrete investeringer i KI-teknologi for å effektivisere enkeltprosesser, må man gjøre mer detaljerte vurderinger av nytte og kostnader i hvert enkelt tilfelle.

På spørsmål om hva Menon tenker om at Riksrevisjonen har brukt tallet i sin rapport uten å nevne noe om metoden, svarer han at man ikke alltid refererer til hvilke metoder andre har brukt.

– Det viktigste for oss er at Riksrevisjonen refererer til oss i henhold til god sitatskikk, som de har gjort.

Dette svarer Riksrevisjonen

Annette Gohn-Hellum, ansvarlig ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, sier hun forstår at spørsmålet stilles. I en e-post til Aftenposten skriver hun at de er positive til at dette diskuteres.

– Tallet 155.000 er først og fremst ment som en illustrasjon på effektiviseringspotensialet som ligger i å ta i bruk kunstig intelligens i staten, skriver Gohn-Hellum i en e-post til Aftenposten.

Hun skriver videre at Riksrevisjonen nå har gått gjennom rapporten på nytt for å se om det er noe de burde ha gjort annerledes.

– Vi ser nå at vi burde forklart tallet bedre, blant annet at KI var brukt for å komme frem til tallet.

På spørsmål om hvorfor Menons metode ikke nevnes i Riksrevisjonens rapport, sier hun at de burde ha forklart hvordan konsulentselskapet kom frem til dette tallet.

– Samtidig vil jeg understreke at tallet ikke er avgjørende for våre konklusjoner og kritikk. Som nevnt er det først og fremst ment som en illustrasjon, men vi burde like fullt forklart det bedre.