Restauration seilte over hav mot en høyere himmel

KRONIKK: Det er i år 200 år siden sluppen Restauration seilte fra Stavanger til New York med de første norske utvandrerne om bord. Min symfoni Over hav mot en høyere himmel tar utgangspunkt i denne delen av vår historie.

For de 52 menneskene som la ut på den farefulle ferden over Atlanteren i 1825, var religionsfrihet en vesentlig del av motivasjonen. Foto: Jarle Aasland

Symfonien ble urfremført av Trondheim Symfoniorkester i april, spilt inn på plate av samme orkester i august og fremført på to konserter av Stavanger Symfoniorkester i september. Søndag 12. oktober sender NRK2 en TV-produksjon fra urfremføringen i programserien Klassiske opplevelser.

Den norske utvandringen til Nord-Amerika er alt annet enn en parentes i norsk historie. I de hundre årene som fulgte i kjølvannet av Restauration, emigrerte ca. 800.000 nordmenn til Nord-Amerika. Kun Irland hadde flere emigranter i forhold til folketallet.

Ikke lenger opplagt

For de 52 menneskene som la ut på den farefulle ferden over Atlanteren i 1825, var religionsfrihet en vesentlig del av motivasjonen. I Amerika kunne man fritt praktisere sin tro uten statlig innblanding. Kontrasten til dagens USA er stor, og ser ut til å bli stadig større.

Det prinsipielle skillet mellom stat og religion er ikke lenger opplagt. Den tette forbindelsen mellom Trump-administrasjonen, Maga-bevegelsen og en organisasjon som Charlie Kirks Turning Point USA viser tydelig det. I The Seven Mountain Mandate, som er en vesentlig del av det ideologiske fundamentet for Kirks organisasjon, er hovedtanken at sju sentrale samfunnssfærer skal domineres av mennesker som står for en bestemt form for evangelikal kristendom, altså det stikk motsatte av prinsippet som sier at stat og religion skal holdes i separate sfærer. I USA foregår denne holdningsendringen nå, rett foran øynene på oss. Det er i seg selv grunn god nok til å se nærmere på en viktig del av både norsk og amerikansk historie. Historien minner oss om hvor og hvem vi var, og hva vi som samfunn har utviklet oss til på relativt kort tid. Toleranse, trykkefrihet og trosfrihet kan ikke tas for gitt. Det er tilkjempet, og må vernes om.

De første norske utvandrerne

Han sad i «prisonen» i lange år, 
der siges, i fulde fem;
Ordene er Henrik Ibsens – to linjer fra hans fortellende dikt, Terje Vigen. Terje satt altså i «prisonen», en fornorskning av det engelske «prison». Han var langt ifra eneste nordmann som fikk et opphold der.
Bakgrunnen er at unionen Danmark-Norge hadde kommet med i Napoleonskrigene på fransk side. Britene innførte blokade. Brudd på denne ble straffet med opphold i «prisonen». I årene mellom 1808 og 1814 ble ca. 7000 menn fra Danmark-Norge fengslet av britene for brudd på blokaden. De fleste var nordmenn, som satt i såkalte prison-skip – skuter uten seil og ror, som lå for anker uten tilknytning til kai.

Terjes forbrytelse var å hente hjem tre tønner bygg i en robåt. Andre gikk mer drastisk til verks, ved å utstyre såkalte kaperskip – båter som hadde til formål å kapre britiske fartøy, for å tilegne seg både skip og last. Dette ble lovlig virksomhet i Danmark-Norge. Forutsetningen var at man hadde fått tildelt kaperbrev, det vil si kongelig løyve til å kapre britiske skip.

Kvekerne i Stavanger

Lars Larsen Geilane, lederen for de første norske utvandrerne, hadde sittet i «prisonen». Her stiftet han bekjentskap med briter som drev veldedighet overfor fangene. De kalte seg for «Friends», og hadde sitt eget «Society of Friends». Andre kalte dem foraktfullt for «Quakers». «Vennenes» svar var å bruke ordet «Quakers» om seg selv. Lars stiftet altså bekjentskap med kvekerne da han satt i engelsk fangenskap. Etter frigivelsen og hjemkomsten i 1814 returnerte han til England. Her tjente han i ett år hos Margaret Allen, en av kvekerne Lars hadde møtt som prisonfange. I «prisonen» hadde Lars også blitt kjent med Elias Tastad. Som Lars, hadde også Elias blitt sterkt influert av kvekernes lære da han satt som fange i England. Godt hjulpet av engelske kvekere, dannet Lars og Elias et kvekersamfunn i Stavanger i 1818.

Kvekerne aksepterte ikke Statskirkens sakramenter og ritualer. Det ble fort problemer av det. Elias Tastad hadde ikke bare giftet seg på kvekervis. Da de små tvillingjentene hans døde av meslinger, ville Elias begrave dem etter kvekernes skikk. Det ble han nektet. Da begravde han dem selv i uvigslet jord. For det ble han stevnet. Retten dømte ham til å grave likene opp igjen.

Geilane fikk nok

Denne og lignende hendelser var en sentral årsak til at Lars Geilane bestemte seg for å lede de første norske utvandrerne til Amerika i den 54 fot lange sluppen Restauration. Da båten ankom New York, var de én flere i følget enn de som dro. Under overfarten ble det nemlig født et barn. Foreldrene var Marta Georgina og Lars Geilane. Barnet kalte de Margaret Allen etter kvekerkvinnen Lars hadde møtt i «prisonen» og som han senere hadde tjent hos.

Symfonien Over hav mot en høyere himmel tar altså utgangspunkt i denne delen av vår historie. Verket faller i tre satser. Hver sats er inspirert av et naturbilde: Hei, hav og himmel. Den underliggende fortellingen blir da: Fra hei over hav mot en høyere himmel.
Melodien som foldes ut mot slutten av symfonien, har vært forberedt fra begynnelsen av siste sats. Nå spilles den i sin helhet. Det viser seg å være den såkalte kvekerhymnen How Can I keep from Singing? Folkesangeren, forfatteren, freds- og borgerrettighetsaktivisten Pete Seeger fremførte denne ofte. Seeger ble under McCarthy-tiden på 1950-tallet anklaget for antiamerikansk virksomhet, og dømt for dette i 1961. How Can I keep from Singing? har også stått på repertoaret til en rekke andre utøvere i moderne amerikansk folketradisjon. Det siste verset har på ingen måte mistet sin relevans:

When tyranns tremble, sick with fear,

and hear their death-knell ringing,

when friends rejoice both far and near,

how can I keep from singing?

In prison cell and dungeon vile,

our thoughts to them go winging.

When friends by shame are undefiled,

how can I keep from singing?