Rekordstor handlekurv: Kiwi billigst i VGs matbørs

10 hours ago 1

Denne uken har VG vært på handletur igjen. I et håp om kanskje å overraske kjedene, og selvsagt sjekke butikktilbudet vest i landet, gikk turen nå til herrliga Stavanger.

Der har vi over to dager handlet hos Extra, Kiwi og Rema 1000.

Og bare så du vett det – her er sluttsummen for de drøyt 100 varene vi kjøpte:

Kiwi drar altså i land seieren med en handlekurv pålydende 4215,64 kroner.

Hakk i hæl har vi Extra, kun 20,15 kroner bak – eller bare 0,48 prosent dyrere.

Rema 1000 kom sist denne gangen, med en totalsum på 4323,81 kroner. Altså betalte vi 108,17 kroner mer der enn hos Kiwi.

Med 103 varer totalt er dette for øvrig den største handlekurven i matbørsens historie.

Såpe-smell

Noen få enkeltvarer har skylden for mye av denne forskjellen:

«Billigste maskinoppvaskmiddel, 60 tabletter» er en av varene vi ser etter. Kiwi og Extra tilbyr 60 tabletter av egen merkevare. Billigste produkt hos Rema er den kjente merkevaren Sun. Riktignok har Rema også sin egen merkevare i hyllene, men denne pakken inneholder bare 40 tabletter og koster 1,25 kroner per tablett. Alternativet fra Sun gir en tablettpris på 1,08 kroner.

«Billigste rekesalat» er en annen vare på handlelisten vår. Både Kiwi og Extra tilbyr en nokså billig 400-gramsboks. Rema 1000 tar nesten samme pris for 180 gram. Da blir prisforskjellen betydelig når vi ganger opp til samme pakningsstørrelse.

Flere bekker små

Ettersom dagligvaremarkedet er såpass stort – for alle trenger jo mat – behøver ikke de store dagligvarekjedene å operere med de helt store marginene for å tjene godt på butikken.

Det er også mulig å bli forvirret av forskjellige størrelser på varer som ved første øyekast er nærmest identiske:

Bratwurst: Vi endte opp med tre forskjellige pakker med tre bratwurstpølser i hver. Men kjøttvekta er forskjellig: 240, 250 og 270 gram. Er du ute etter mest pølse for pengene, må du alltid huske å se på kilosprisen. Det samme gjelder for øvrig for pølsebrød.

Syltetøy: To av klemmeflaskene vi kjøpte var på 410 gram. Den siste inneholdt 425 gram jordbærsyltetøy – og endte hårfint opp som det rimeligste alternativet, med ett øres margin!

Timian: Krydder er alltid artig. Noen krydderier kommer i glass, andre i poser av forskjellig størrelse. Svært ofte lønner det seg å kjøpe i større kvanta, men sjekk alltid kiloprisen for å være sikker.

KLEMMER UT MEST: Omregnet til samme pakningsstørrelse er flasken i midten billigst – så vidt. Foto: Øyvind Engan, VG

Tvilstilfeller

Man skulle tro det var den enkleste saken i verden å kjøpe de samme varene i tre butikker og sammenligne sluttsummen etterpå. Men hver eneste gang støter vi på noen tvilstilfeller.

Her er noen av vurderingene vi gjorde denne gangen:

«Gräddost, billigste, 400 g» sto på handlelisten vår. Tines velkjente sylinderformede ost veier 380 gram, mens Coops egen merkevare veier 400 gram. Løsningen er å regne om prisen på Tine-osten så vi sammenligner samme mengde.

Men denne gangen overrasket Rema 1000 med å ha en variant på en hel kilo – med vesentlig lavere kilopris. Skulle vi godkjenne den? Vi endte med nei. Den er så mye større at mange små husholdninger vil slite med å spise den opp før kvaliteten taper seg. For langt unna det vi etterspør, altså.

«Pils, billigste, 0,5 liter» er en annen vare på handlelisten. Den billigste pilsen hos Kiwi var en pint, altså 0,568 liter, med Tuborg. Igjen er ledetråden vår at vi skal tenke som en vanlig kunde: Hvis jeg ville ha den billigste pilsen, ville jeg kjøpt denne? Vi endte med ja. Men her sto det om bare 1,58 kroner per halvliter.

Selv et standardisert produkt som Toro Bali kyllinggryte voldte oss litt hodebry. Her tilbyr nemlig Kiwi en «extra large»-pakke til nesten samme pris som den vanlige.

Et godt kjøp hvis du skal lage flere porsjoner, altså. Men da trenger du også mer fløte og kylling. Så her holdt vi oss strengt til standardstørrelsen på handlelisten.

Siste eksempel: «Pepsi Max, 4 x 1,5 liter» er en gjenganger i matbørsen. Denne gangen hadde både Kiwi og Rema tilbud på 6-pakning som var vesentlig rimeligere per flaske enn 4-pakningen vi etterspurte.

Den endte vi med å si nei til. Det er lett å tenke seg minst to argumenter mot: 6-pakningen begynner å bli ganske tung å bære. Og kanskje ønsker man ikke å ha brus stående som en fristelse i lang tid.

Her ville Kiwi og Rema 1000 ha kommet nesten 30 kroner bedre ut om ikke vi hadde holdt oss strengt til handlelisten.

Fårikål-felle

I Rogaland i oktober måtte vi selvfølgelig handle inn ingredienser til en klassisk fårikålmiddag. Her var Kiwi klart billigst på kjøttet, litt dyrere på kålen og litt billigere på potetene.

Den siste ingrediensen, hel sort pepper, mistenker vi kan ha gått under radaren for kjedene selv. Prislappen sa 16,70 kroner både hos Kiwi og Extra, men posen hos Kiwi var vesentlig mindre – 70 mot 100 gram. Aller dyrest pepper hadde Rema 1000, mer enn dobbelt så dyrt som hos Extra.

Etter en god fårikålmiddag trenger man som regel en kjøkkenklut, og det var også dyrest hos Rema 1000: 19,90 kroner mot cirka 8 per klut hos de to andre. Rema-kluten hadde riktignok et hendig skrubbehjørne som de andre ikke hadde, men her etterspurte vi bare billigste kjøkkenklut av mikrofiber.

Dyrt å spise sunt

38 av varene i dagens handlekurv fantes også i VGs påskematbørs i april.

Hos børsvinner Kiwi har prisen på disse varene økt med nesten 19 prosent det siste halve året!

På listen over varer som har økt mest i pris siden forrige matbørs, finner vi landbruksvarer som frukt, grønt og meieriprodukter.

Mest opp i pris

Varer som har økt mest i pris siden VGs matbørs i april:

Gulrøtter: + 16,90 kr (130 %)
Blomkål: + 15,00 kr (101 %)
Brokkoli: + 15,00 kr (101 %)
Bananer: + 10,10 kr (73 %)
Epler: + 10,10 kr (73 %)
Freia Melkesjokolade: + 25,00 kr (72 %)
Gulost: + 41,00 kr (53 %)
Isbergsalat: + 12,00 kr (52 %)
Kremfløte: + 6,50 kr (36 %)
Gilde Stjernebacon: + 7,00 kr (27 %)

Prisene er fra Kiwi, som vant begge de to matbørsene. Det betyr likevel ikke at Kiwi nødvendigvis var billigst på alle disse varene.

Her ser du hvordan gulrøtter har steget i pris det siste halve året:

– Det er ingenting som tilsier at dette er et resultat av økte priser til bøndene, sier Anders Nordstad, siviløkonom, matblogger og tidligere generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Anders Nordstad

Matblogger og siviløkonom

Nordstad viser til at salgsprisene til bøndene i hovedsak bare har fulgt den generelle prisstigningen i samfunnet.

Han mener forklaringen snarere ligger et annet sted.

– Handelens oppgave er å finne ut av hva folk er villige til å betale. De setter prisene opp når de kan, og tester hvor høy betalingsviljen er.

I en handlekurv på drøyt 4000 kroner er forskjellen mellom vinneren og taperen av denne høstens matbørs på omtrent 100 kroner.

– Det viser at aktørene følger hverandre tett på pris, sier Nordstad.

– For få aktører

Nordstad viser til Konkurransetilsynets vurdering i den såkalte prisjegersaken, hvor tilsynet slo fast at kjedenes systematiske overvåkning av hverandres priser kan svekke konkurransen.

– Jeg er enig med Konkurransetilsynets vurdering. Hvis en aktør setter ned prisen, vil de andre umiddelbart gjøre det samme. Dermed forsvinner mye av motivasjonen for å kutte.

– Samtidig har de sikkert erfart at de andre også følger etter når prisene økes. Da blir risikoen mindre.

Han mener det er for få aktører i markedet.

– De største kjedene står for 99 prosent av volumet. Når de følger hverandre tett på pris, blir det lite rom for uavhengige aktører som kunne tenkt annerledes.

– Det er for lite konkurranse om kjøpekraften. Jeg skal ikke beskylde dem for å snakke sammen, men de opptrer overraskende likt hele tiden.

– Følger nøye på hverandre

Ifølge Øystein Foros, professor ved Norges Handelshøyskole, er det ikke overraskende at dagligvarekjedene ligger så tett:

– Det betyr at alt er som det pleier å være. De følger nøye med på hverandres priser. Det er høst, og det er tid for VGs matbørs, så her gjelder det ikke å bli liggende over i pris. Dette er også grunnen til at så mange av varene er likt priset, utdyper professoren.

Øystein Foros

Professor ved Norges Handelshøyskole

Ifølge Foros ligger kjedene fortsatt tett i pris, men årets matbørs viser noe færre identiske priser og et litt større strekk i laget enn vanlig.

Den store økningen i matvareprisene fra påske og frem til dagens matbørs – spesielt innen frukt og grønt-kategorien – kommer heller ikke som noen nyhet for Foros.

– Dette speiler vel det bildet vi har sett, med betydelige prisøkninger. Det interessante i dette, er at det er særlig meieriprodukter i tillegg til frukt og grønt som har skutt i været.

Hva tror du er årsaken til at matvarekjedene har så like priser?

aSunn konkurranse i markedetbFor få aktørercSkjult samarbeiddVet ikke

Dette sier kjedene

Kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Coop Norge er tydelige på at de ikke er fornøyde med å være nest rimeligst.

Harald Kristiansen

Kommunikasjonsdirektør i Coop Norge

– Extra skal være billigste kjede, og prisene er allerede justert. Extra har kommet billigst ut i fem ulike prisundersøkelser hittil i år, så alle kundene kan være trygge på at handleturen gjøres billigst hos Extra. Våre over to millioner Coop-medlemmer i får i tillegg minst én prosent kjøpeutbytte på alt de handler, og for dem er Extra den billigste kjeden også denne gangen, skriver Kristiansen til VG.

Kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes i Rema 1000 kan også fortelle at de har tatt grep.

Line Aarnes

Kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000

– Rema 1000 skal være billigst på dagligvarer i Norge, og det viser også de aller fleste pristestene de siste årene, der vi har vært mestvinnende. Derfor er vi selvsagt ikke fornøyde med dette resultatet. Kundene skal likevel være trygge på at de får den billigste handlekurven hos oss, og vi har allerede justert prisene på alle sammenlignbare varer.

Slik har vi innhentet prisene

● Varene er handlet inn av VGs journalister i Stavanger den 13. og 14. oktober 2025.

● Butikkene vi har prissjekket er Extra, Kiwi og Rema 1000. Nettbutikken Oda tilbyr ikke levering i Stavanger.

● Prisene i VGs matbørs er i hovedsak basert på kassakvittering, og forutsetter at det er registrert riktig pris.

● Journalistene har opptrådt anonymt, som vanlige kunder, og handelen er avsluttet på omtrent samme tidspunkt i alle butikkene. Handlelisten ble delt i to, så vi har kjøpt de samme varene på samme dag.

● Vareutvalget består i denne testen av 103 varer. Både merkevarer, kjedenes egne merkevarer og billigste vare er representert i utvalget. Mengde, størrelse og antall vi har etterspurt, fremgår av tabellen.

● Når vi etterspør «billigste vare», er kvalitet ikke hensyntatt.

● Med «billigste vare» mener vi billigste tilgjengelige vare. I praksis betyr det at hvis den billigste er utsolgt, kjøper vi den nest billigste.

● Utgangspunktet for prisene er vareutvalget i den enkelte butikk på kjøpsdagen.

● Prisene er hentet inn uten kjedenes medvirkning, og alle varene er kjøpt og betalt av VG.

● Tilbudsvarer på kjøpsdagen er tatt med. Det er ikke benyttet rabattordninger, medlemskap eller tilbud på grunn av dato.

● Når vi etterspør en vare av en viss mengde/størrelse, har vi i noen tilfeller valgt tilsvarende produkter så nær etterspurt mengde som mulig.

● Der pakningsstørrelsen avviker, er prisen omregnet til etterspurt vekt/størrelse.

● Kjedene har fått sjekke sine egne priser etter at VG har innhentet dem.

● Vi tar forbehold om at prisene i VGs matbørs kan være endret etter kjøpsdato.

● Matvarene ble gitt til Matsentralen i Sandnes etter at artikkelen var ferdig skrevet.

Read Entire Article