Regjeringens strategi for ytringsfrihet har noen hull som bør tettes raskt

Regjeringen ved kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) la i forrige uke frem sin ytringsfrihetsstrategi. Foto: Ilja C. Hendel

Vi kan ikke lenger legge så mye av vår offentlige samtale på amerikansk og kinesisk digital infrastruktur.

Regjeringen la frem sin ytringsfrihetsstrategi i forrige uke. Strategien er langt på vei basert på den NOU-en som Ytringsfrihetskommisjonen overleverte for tre år siden. Den anerkjennelsen som ligger i dette, er jeg både betrygget og glad for.

Jeg er særlig glad for at regjeringen ønsker å etablere et senter for å overvåke og forske på status for ytringsfrihet, desinformasjon og polarisering. Samtalen om ytringsfriheten vår bør baseres på så kvalitetssikrede fakta som mulig. Den bør ikke overlates til lurvete og tendensiøse meningsmålinger som vi så altfor mange av underveis i kommisjonens arbeid.

Dersom vi ikke hadde hatt Fritt Ords monitorundersøkelser gjennomført av Institutt for samfunnsforskning å støtte oss til, hadde det vært vanskelig for kommisjonen å manøvrere i alle sterke påstander om forfall og tingenes skjeve tilstand.

Vi mangler digital infrastruktur

I løpet av den tiden som har gått siden 2022, er det likevel særlig ett område som er blitt altfor problematisk til at vi kan lene oss tilbake: Vi kan ikke lenger legge så mye av vår offentlige samtale på amerikansk og kinesisk digital infrastruktur.

At så mye av vår offentlighet skjer via Facebook, Instagram, Tiktok, og Youtube, er ikke greit. Det er blitt veldig ugreit. Norge er nødt til å bidra til en digital infrastruktur som er basert på liberale, demokratiske verdier. Dette må oppfattes som en del av myndighetenes infrastrukturkrav i Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet.

Situasjonen har tilspisset seg på kort tid. Mange vil huske skissen den mangeårige og prisbelønte satiretegneren Ann Telnaes i Washington Post laget av sjefene i tek-selskapene som bar frem sine offer for en statue umiskjennelig lik Donald Trump. Avisen er eid av Jeff Bezos, som også eier Amazon.

Telnaes’ skisse var spot on og er blitt enda mer presis siden den gang. Tek-selskapene har gjort knefall for ledelsen i Washington. I tidligere mer liberale tider ville skissen blitt ferdigstilt og publisert som den politiske aviskommentaren den var ment å bli. Men den ble stoppet, Telnaes fikk Pulitzerprisen, men sluttet i Washington Post – og nå henger skissen på veggen hos Avistegnernes hus i Drøbak.

Trumps beskyttende hånd

At tek-selskapene logrer for makten, er urovekkende nok. I tillegg kommer at Trump nå har lagt en beskyttende hånd over dem. Han er ikke lenger kritisk til deres virksomhet, konkurranseretten er skjøvet ut på sidelinjen.

Regulering og krav om bøter fra EU vil bli betraktet som toll – og møtt med tilsvarende mottrekk. Altså en handelskrig som straff for vår demokratibevarende politikk.

Vi kan klage på tek-selskapenes opptreden og algoritmenes undergravende aktiviteter så mye vi vil – eller invitere til samtaler. De kommer fortsatt ikke til å lytte.

Litt ironisk er det at vi har store eierandeler i – og har tjent store penger på – de samme selskapene via Oljefondet.

Norge er et rikt og svært digitalisert land, og vi har en godt innarbeidet digital kultur og kompetanse. Vi bør derfor inneha tilstrekkelig innsikt, kapital og krefter til enten å bygge selv eller støtte opp under tilsvarende initiativ i land det er naturlig å sammenligne seg med. USA er ikke et slikt land, heller ikke Kina.

Mangler åpenhet om lobbyisme

At Norge ikke har et lobbyregister over hvem som påvirker politikerne våre, er beslektet med vår utenlandske tek-avhengighet. Tek-selskapenes globale politiske påvirkningsarbeid er massivt.

Et ferskt internasjonalt graveprosjekt avdekket nylig hvordan selskapene bruker millioner av dollar på å unngå skattlegging, hindre at de må betale for journalistisk innhold og dempe personvernhensyn. Derimot presser de på for å få bygget datasentre.

Fraværet av et lobbyregister er en stor unnlatelsessynd som Stortinget pussig nok stemmer ned med lynets hastighet hver gang Venstre lykkes med å sette det på dagsordenen.

Nå kritiserer både OECD og Europarådet vår manglende åpenhet om lobbyisme. Politisk påvirkning er legitimt. Men det er i utakt med våre ambisjoner om en åpen og opplyst offentlig samtale at vi ikke kjenner til hvem som påvirker politikerne våre og derfor hvordan dette slår ut i politiske vedtak.

EU har et slikt lobbyregister. Du finner tek-selskapene på alle de øverste plassene. Der hvor du tidligere fant flyselskapene, har Google, Meta og Microsoft overtatt. Hva gjør de? Hva ønsker de? Er de like aktive overfor norske politikere? Jeg aner ikke. Men det burde vi vite.