Regjeringen må nøye vurdere konsekvensene for barn i den foreslåtte nye barneloven

AFTENBLADET MENER: Regjeringen må nøye vurdere konsekvensene for barn i den foreslåtte nye barneloven.

Regjeringen har fått høringssvar på forslaget til ny barnelov. Mange er kritiske. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I juni sendte regjeringen et forslag til ny barnelov på høring, med mål om å legge til rette for mer likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd. Høringsfristen gikk ut tidligere denne måneden.

Ifølge forslaget skal begge foreldrene i utgangspunktet ha like mye å si i avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorg for barnet, uansett hvem barnet bor mest hos. Dette kan for eksempel handle om hvilken barnehage barna skal gå i, hvilke fritidsaktiviteter de skal delta i eller hvor i landet de skal bo.

I dag er det slik at dette bestemmes av den barnet bor hos, og dette er ofte mor.

Intensjonen med den nye loven er god. Mange, spesielt fedre, opplever at de får mindre innflytelse og mindre tid med barna etter en skilsmisse. Disse er det viktig å ivareta.

Samtidig har høringssvarene vist at forslaget til ny barnelov langt fra er uproblematisk.

Flere forskere, organisasjoner og advokater har pekt på at den foreslåtte nye loven ikke vil ivareta barnas beste i tilfeller der det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Barneombud Mina Gerhardsen har pekt på at foreldre har avtalefrihet, og at dersom de er enige om ting, så er det ikke noe problem. Men at det er viktig å ikke lage enda flere anledninger for konflikt som får konsekvenser for barnet.

«Det kan ikke handle om hensynet til foreldre eller prinsipper om likestilling. Det er barnets behov som må være det førende. Ikke mødre eller fedres rett», sa Gerhardsen til Aftenposten.

Professor Margunn Bjørnholt ved VID vitenskapelige høyskole, som forsker på partnervold, mener at lovforslaget heller ikke reflekterer den kunnskapen som finnes om partnervold og vold i nære relasjoner.

«I dag er det slik at foreldre forventes å samarbeide om barna også etter samlivsbrudd. Det gjelder også der det har vært vold», sa Bjørnholt til Dagens Næringsliv.

Den nye loven har heller ingen løsning for hva som skal skje dersom den ene forelderen saboterer samværet. Advokater som har gitt innspill gjennom høringen, mener at forslaget til ny lov ikke har verktøy for hva som skal skje dersom en av foreldrene hindrer den andre forelderen kontakt med barnet. Dette er viktig å gjøre noe med, både for barna og for å bedre likestillingen mellom foreldrene.

Å sørge for at barn har god kontakt med begge foreldrene etter en skilsmisse, er et viktig prinsipp. Men samtidig må det være sånn at barnets beste alltid skal være styrende. Regjeringen bør derfor se nøye gjennom alle høringssvarene, og se på de mulige konsekvensene den kan få for barn før den sender lovforslaget til Stortinget.