Regjeringen lover superraskt internett til alle innen 2030

Målet for internetthastighet som politikerne har hatt i mange år, har vært minst 100 megabit per sekund.

Nå lover regjeringen at Norge skal bli et gigabit-samfunn innen 2030.

Det vil si ti ganger raskere internett.

– Alle skal ha mulighet til minst én gigabit per sekund, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (AP) til NRK.

Med «alle» mener hun at også Nordland, Svalbard og distriktene med dårlig internett skal få samme tilgang til raskt internett.

– Vi gjør dette fordi alle i hele landet skal ha like muligheter til å ta del i digitaliseringen. De skal kunne være en del av et skapende næringsliv, sier statsråden.

Hun sier bedre internett også vil kunne gjøre at folk kan bo hjemme lenger, og få for eksempel digital hjemmesykepleie.

Vokste opp med dårlig internett

Anna Olsdatter Hjelen (20) er fra Aure kommune som kun har 1600 husstander. Hun vokste opp uten Snapchat og TikTok, nettopp på grunn av dårlig internett.

– Hvis jeg skulle sende en snap, sto det «laster». Det kunne stå slik i én eller to timer før jeg måtte slå av wifi og heller bruke mobildata.

Uten mobildata kunne hun heller ikke levere skoleoppgaver.

– Pappa skaffet ubegrenset mobildata til meg en stund, slik at jeg kunne laste opp innleveringer til skolen og ha et sosialt liv på nett.

Hjelen forteller også at hun ikke kunne facetime med vennene sine, og hvis de skulle møtes etter skolen, kunne hun ikke bare sende en snap og spørre om de ville henge.

– Ofte avtalte vi fysisk på skolen, forteller hun.

De fikk fiberkabel i fjor, og med det har livet blitt mye enklere.

Hjelen er positiv til politikernes løfter om raskere internett og sier hun har troen på at det er mulig.

– Jeg håper de får til det de lover, og at det blir mindre trøbbel i distriktene, sier hun.

Tar ikke hele regningen

I 2024 ga regjeringen 400 millioner kroner til internettforbindelser.

Selv om dette høres mye ut, er det lite sammenlignet med hva telekom-bedriftene bruker på å bygge ut internett-infrastruktur. De står for cirka 90 prosent av kostnadene.

– Telenor alene bruker flere milliarder kroner hvert år, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.

Det er dyrt å grave i bakken eller sette opp satellitter for å gi raskt internett i områder med få husstander. Amundsen sier at i disse områdene er kostnadene mye høyere enn avkastningen.

– I disse områdene kan det koste mellom 1 og 10 millioner kroner per husstand, sier han.

Karianne Tung lover å bidra med mer penger, men sier at regjeringen ikke tar hele regningen, og at «raskere internett» er et spleiseprosjekt mellom staten og private selskaper.

– Markedsaktørene har tatt store grep for å klare det. Men vi ser at det ikke lønner seg å bygge ut overalt i landet. Derfor stiller staten opp med midler, sier hun.

Applaus fra bransjen

Onsdag denne uken møtte Karianne Tung telekombedriftene på en konferanse. På scenen fortalte hun om målet om et gigabit-samfunn innen 2030. Beskjeden ble møtt med stor applaus fra salen.

Telenor-direktør Bjørn Amundsen sier han er glad for at regjeringen nå er på linje med resten av Europa. Det han ønsker nå, er å se penger på bordet.

– Det er viktig at det kommer midler i statsbudsjettet. Det har kommunene og telekombedriftene etterspurt lenge, sier han.

Amundsen mener dette er spesielt viktig for områdene i Norge der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut.

– Jeg tror de aller fleste fylker er berørt, med en eller annen husstand, sier han.

Telia-sjefen Stein-Erik Vellan roser det ambisiøse målet, men sier samtidig at han er «forsiktig optimistisk».

Han er litt bekymret for konkurransen, spesielt når det gjelder regjeringens kommende beslutning om neste generasjons nødnett.

– Hvis man havner i en situasjon hvor man velger én leverandør som blir monopolist, vil motivasjonen og investeringsviljen til utbygging for de andre leverandørene bli mye svakere, sier han.