Regjeringen kutter fødselsstøtte – bruker tall forskere mener er misvisende

Da Magnhild Jenssen fikk sitt første barn i 2022, hadde hun ikke rett til foreldrepenger. I stedet fikk hun engangsstønad – en engangsutbetaling fra Nav som skal dekke utgiftene ved å få barn.

– Jeg gikk på kunstskole og hadde ikke jobbet nok til å få permisjonspenger. Engangsstønaden var det vi overlevde på, sier hun.

Hun og samboeren brukte rundt 30.000 kroner på barnevogn, bilstol, seng og madrass.

– Vogna alene kosta 15.000. Etter det hadde vi kanskje 60.000 igjen til å leve for i permisjonen. Det var ikke mye.

I dag bor de i studentbolig i Bodø med to små barn. Jenssen studerer psykologi, og reagerer sterkt på regjeringens forslag om å kutte engangsstønaden fra 92.648 til 60.000 kroner – en reduksjon på over 30 prosent.

– Hvis jeg bare hadde fått 60.000, hadde jeg ikke hatt sjans. Jeg måtte ha lånt penger, tatt jobb i permisjonen – eller utsatt det å få barn.

Mener regnestykket utelater reelle kostnader

Regjeringen begrunner kuttet med at dagens engangsstønad ligger over de faktiske utgiftene ved å få barn det første året.

Som dokumentasjon viser de til referansebudsjettet fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Budsjettet anslår at kostnadene i barnets første leveår vil være 57 000 kroner i 2026-kroner – inkludert mat, klær og utstyr.

Men forskerne bak tallene mener bruken er misvisende.

– Referansebudsjettet kan ikke gi et fullstendig bilde av kostnadene ved å få barn, sier Andreea Ioana Alecu, forsker II ved SIFO og prosjektleder for budsjettet.

Budsjettet bygger på en husholdning med god helse og stabile forhold, og utelater store kostnadsposter.

– Bolig, strøm og felles husholdningsutgifter er ikke med. For familier i etableringsfasen vil våre tall mest sannsynlig være et underestimat.

Ifølge Alecu har regjeringen i stor grad lagt vekt på individspesifikke kostnader, som mat og klær til barnet. Men utgifter til oppbevaring, rengjøring og barnesikring av bolig er ikke inkludert.

– Det er ikke sikkert 60 000 kroner dekker engangskostnader som møbler, sikring og strøm. Det kommer an på om familien allerede har det de trenger – og det vet vi at mange ikke har.

Referansebudsjettet forutsetter også at mye er på plass fra før. Det tar ikke høyde for store førstegangskjøp – og utelater mors behov før og etter fødsel.

– Skal stønaden dekke det å få barn, må man også regne med hva det koster å være den som får barnet, sier Alecu.

Hun understreker at SIFO ikke har kontroll over hvordan tallene deres brukes, og advarer mot politisk forenkling.

– Når man henter ut tallene uten forutsetningene, kan det se ut som vi støtter et kutt vi ikke har tatt stilling til. Det er et legitimitetsproblem.

Hun lurer på om forslaget ville sett annerledes ut dersom flere faktorer var med i beregningen:

– Ville dette forslaget bestått hvis man tok høyde for etablering, helse og mors behov?

– Staten verdsetter barn ulikt

Professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Ahus, Anne Eskild, reagerer sterkt på regjeringens forslag.

– Det vil åpenbart ramme kvinner med lavest inntekt. De har det vanskelig nok fra før, og jeg synes det er rart at en Arbeiderparti-regjering vil gjøre det vanskeligere å få barn for de som har minst.

Hun viser til store forskjeller i dagens system:

– En familie uten rett til foreldrepenger får kanskje 60 000 kroner. En familie med høy inntekt kan få over en million. Det er staten som verdsetter barn så ulikt – fra fødselen av.

Ifølge Eskild skaper det utrygghet og påvirker barnefødsler:

– Mange kvinner utsetter første barn til de nærmer seg 30 år, fordi de må sikre seg lønnsarbeid. Og mange tar abort fordi de ikke har økonomi. Resultatet er færre barn og økende sosial ulikhet.

Hun mener det er meningsløst at retten til permisjon og pensjonspoeng er knyttet til yrkesdeltakelse:

– For å gjøre det viktigste arbeidet i samfunnet – nemlig å få barn – må du først være i lønnet arbeid. Det er meningsløst. Reproduksjon er samfunnsbærende, men behandles som en bonus for dem med fast jobb.

Et system for de mest privilegerte

– Foreldrepengeordningen er skreddersydd for akademikere på Oslo vest, sier Eskild.

– De vet nøyaktig hvordan systemet fungerer og får full uttelling. Gründere, frilansere, selvstendig næringsdrivende og kvinner uten fast jobb faller ofte utenfor.

Hun viser til fødselsstatistikken:

– Kvinner med høy inntekt får langt oftere tre barn eller flere. Det burde fått varsellampene til å blinke. Når staten gir mest til dem som har mest, og minst til dem som trenger det mest – er det klart det påvirker hvem som får barn i Norge.

Ifølge Eskild videreføres gamle holdninger i velferdssystemet:

– Lavstatuskvinner har alltid blitt sett ned på. Nå videreføres det i velferdsordningene. De som ikke passer inn i majoritetens mønster, får minst.

Til slutt understreker hun det prinsipielle:

– Det handler ikke om 60 000 eller 100 000 kroner. Det handler om retten til å få barn – og om staten behandler alle barn likt. Akkurat nå gjør den ikke det.

Får mindre – på begge fronter

Flere av dem som mottar engangsstønad, får også sosialhjelp fra Nav – en av de laveste ytelsene i velferdssystemet. Nå foreslår regjeringen at barnetrygden igjen skal regnes som inntekt når sosialhjelpen beregnes.

Det betyr at småbarnsfamilier med lavest inntekt kan få både redusert stønad og lavere sosialhjelp.

Regjeringen viser til at barnetrygden bør regnes med som en del av familiens samlede økonomi, og at satsene for sosialhjelp skal økes. Men selv med økte satser, kan summen familiene får utbetalt bli lavere.

I praksis vil barnetrygden – som er en trygg og universell støtte for alle foreldre – forsvinne inn i sosialstønaden.

Dermed svekkes én av de få ytelsene barnefamilier har felles, uavhengig av inntekt.

Resultatet er at de som har minst, kan få enda mindre å leve for – på begge fronter.

Statsråden: – Skal dekke utgifter, ikke kompensere for inntekt

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) skriver i en e-post til NRK at det er en viktig forskjell mellom foreldrepenger og engangsstønad:

– Foreldrepenger skal kompensere for tapt arbeidsinntekt. Engangsstønaden skal dekke utgifter til å få barn for dem som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, sier hun.

Vågslid viser til at regjeringen vil koble stønaden til de faktiske utgiftene det første leveåret, og peker på SIFOs referansebudsjett. I 2026-kroner tilsvarer det om lag 57.000 kroner.

– Engangsstønaden er i dag betydelig høyere enn dette, og vi mener det er riktig å knytte nivået tettere til de faktiske utgiftene.

Hun understreker samtidig at regjeringen prioriterer barnefamilier gjennom økt barnetrygd, gratis SFO og redusert barnehagepris. For studenter viser hun til økt studiestøtte og et foreslått tillegg i barnestipendet.

– Det aller viktigste tiltaket for å redusere antallet barn i lavinntektsfamilier, er å få flere i arbeid. Arbeid er nøkkelen til velferd, deltakelse og trygghet, sier statsråden.

NRK har sendt flere oppfølgingsspørsmål til departementet.

Magnhild Jenssen har kjent forskjellen på å ha permisjon med foreldrepenger og å klare seg på engangsstønad.

– Det er som natt og dag. Nå vet jeg hva som kommer inn hver måned. Før visste jeg ikke hvordan vi skulle klare oss.

Hun mener engangsstønaden er avgjørende for dem uten opparbeidede rettigheter i systemet, og at det å kutte den vil få store konsekvenser – spesielt for dem som allerede har lite.

– Økonomisk stress tærer på både deg og barnet. Det gjør noe med hele situasjonen du er i.