Regjeringen advarer mot «zombie-bedrifter»

Den nye perspektivmeldingen peker på at flere faktorer, som statsstøtte til bedrifter og billig gjeldsfinansiering, kan ha holdt ulønnsomme bedrifter, såkalte Zombie-bedrifter, kunstig i live.

Det betyr at ansatte kan ha blitt låst fast i dårlige bedrifter.

Støtten til bedriftene under pandemien kan ha hemmet økonomiens virkemåte, ved at de låste kapital og arbeidskraft til eksisterende strukturer, står det i perspektivmeldingen.

Norsk økonomi hadde kanskje hatt godt av at flere bedrifter gikk konkurs, også før pandemien, ifølge meldingen.

– Konkurser er en helt vanlig og nødvendig del av markedet, sier BI-professor Gisle Natvik.

Men prosessen der ulønnsomme bedrifter går konkurs og frigir ressurser til bedre prosjekter, har blitt forstyrret de siste årene, sier han videre.

NHO er for redde for konkurser, mener professor

– Det høres ut som man tror at konkurs i seg selv er en uting. Og veldig mye av retorikken, særlig fra NHO, er litt i den retningen. Det er litt pussig, sier BI-professor Gisle Natvik.

Natvik får støtte av Ola Kvaløy, som er dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.

– Særlig i Norge, der kostnadene for konkurser er lave takket være en god velferdsstat som gjør at arbeidstakerne selv er godt sikret, så er konkurser sunt for markedet.

NHO har derimot beveget seg i motsatt retning, og aktivt jobbet for å forhindre konkurser, mener Gisle Natvik.

– De forfekter i liten grad hvilke prinsipper som burde ligge til grunn for næringsvirksomhet. Det er mer sånn, hvordan kan vi få mest mulig statsstøtte til bedriftene til ethvert tidspunkt? Det syntes jeg er litt skuffende, sier Natvik.

Under pandemien la NHO og LO stort press på politikerne til å gi rause støttepakker til bedrifter for å forhindre konkurser i næringslivet. Det førte til at antallet konkurser under pandemien ble lavere enn i «normale» tider.

– Samlet sett kan utviklingen de siste årene ha skapt en forventning om at staten i større grad skal dekke tap, for eksempel ved overraskende inntektsbortfall eller kostnadsøkninger, står det i perspektivmeldingen.

Dette kan ha hemmet markedet, står det videre.

– Når støtten til næringslivet har økt, rokker det ved prinsippene om at kapitaleiere som får gevinstene for sine investeringer, også skal bære risikoen ved eventuelle tap, og at inntektsikringsordninger er forbeholdt husholdningene.

Meldingen vektlegger at det må være enkelt for bedrifter å etablere seg og vokse, samtidig som andre bedrifter må kunne gå konkurs.

NHO avviser at de har mistet troen på markedet

Gisle Natvik peker på at også i krisetider som pandemien, som næringslivet og bedriftene selv ikke hadde noe skyld i, så burde markedskreftene i større grad rå.

– Hvis du jobber i oljenæringen, så er det kjempefint hvis oljeprisen går opp, og dumt hvis oljeprisen går ned. Men staten skal ikke begynne å forsikre bedriftene mot oljeprisfall. Det hadde vært helt tullete, og det tror jeg alle i offshorenæringen forstår, sier Natvik.

Han peker på at det samme prinsippet burde vært gjeldende under pandemien.

– Det samme gjelder hvis du driver hotell og det blir en pandemi. Det er ikke noe overraskende at det kan bli pandemier. Da vil hotellnæringen gå på tap en stund. Og så vil de antakeligvis gå med ekstraordinært store overskudd etterpå når pandemien er borte og alle skal reise igjen.

NHO-direktør Anniken Hauglie mener derimot at krisestøtten under pandemien var helt nødvendig.

– Man fatter beslutninger i en tid da man ikke har det hele bildet. Og i etterkant kunne man kanskje hatt en annen innretning på dette, sier Hauglie.

– Men på det tidspunktet var det full nedstengning i hele verden. Vi så at verdikjedene var i ferd med å kollapse. Og det var viktig for Norge at vi passet på at vi også hadde et livskraftig næringsliv i andre enden når vi kom ut av pandemien.

Fått gjennomslag for store støttepakker

NHO har også i årene etter pandemien kommet med store krav om statsstøtte til næringslivet, og fått gjennomslag for mye.

For eksempel fikk mange bedrifter som ikke hadde inngått fastprisavtaler på strøm før energikrisen, ofte fordi spotpris var mer gunstig da prisene var lave, strømstøtte av skattebetalerne da prisene gikk i været etter den russiske invasjonen av Ukraina.

Bedrifter som tar risiko, ved å for eksempel bli avhengige av lav spotpris på strøm, må kunne leve med konsekvensene i nedgangstider, mener Natvik.

– Tenker man at det er et godt system at når bedrifter går bra, så skal eierne beholde overskuddet, og når bedriftene går dårlig, så skal kostnadene deles med fellesskapet? Det er vel prinsipielt en problematisk politikk, sier Natvik.

NHO-direktør Anniken Hauglie er enig i at bedriftene selv må ta ansvar for egen gambling, men mener de ekstraordinære situasjonene Norge har stått i taler for de rause støttepakkene som NHO har jobbet frem.

– I utgangspunktet er vi helt enig i at bedrifter skal drives for egen regning og risiko. Og så har det vært noen ekstraordinære hendelser som har satt det hele på spissen, sier hun.