Onsdag kunngjorde Vladimir Putin nye planer om å utvide Russlands regler for bruk av atomvåpen.
Endringen innebærer blant annet at russiske styrker kan svare med atomvåpen også mot land som ikke sitter på slike våpen selv, men som støttes av andre atommakter.
– Det foreslås at aggresjon mot Russland fra en ikke-atomstat, men med deltakelse eller støtte fra en atomstat, skal betraktes som et felles angrep på Den russiske føderasjonen, sa Putin under et møte i det russiske sikkerhetsrådet.
Torsdag sier Kreml-talsperson Dmitrij Peskov at de planlagte endringene må anses som et advarsel mot Vesten.
– Det er et signal som advarer disse landene om konsekvensene dersom de deltar i et angrep på landet vårt med ulike midler, ikke nødvendigvis atomvåpen, sa Peskov.
– Uansvarlig
Norges statsminister Jonas Gahr Støre er klar på hva han mener om den russiske trusselen.
– Jeg vil ta sterkt avstand fra det å true med atomvåpen på direkte og indirekte måter. Det er uansvarlig. Atommakten har ansvar for å opptre på en ansvarlig måte, sier han til TV 2 torsdag ettermiddag.
Ni land i verden har atomvåpen og regnes dermed som atommakter. I tillegg til Russland er det USA, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan, Nord-Korea og Kina.
Støre var tidligere i september på besøk i sistnevnte land.
– Da tok vi opp dette med kinesiske myndigheter. De har vært veldig kritiske til den type trusler, og det har jeg oppfordret dem til å fortsette å være. Det er et ansvar for atommaktene å opptre ansvarlig, sier Støre.
– Det har kommet mange ulike typer slike budskap fra Russland de siste to årene. Vi må være konsekvente og tydelige tilbake at det er en uakseptabel type trussel.
– For å skremme
– Dette er selvfølgelig for å skremme, med krigen i Ukraina som et bakteppe, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) til NTB om den nye atomdoktrinen.
Nabolandet som Russland invaderte i februar 2022, er et av mange land som ikke selv har atomvåpen, men som støttes av land med atomvåpen.
De siste månedene har Ukraina gjennomført angrep inne i Russland.
– Russland angriper Ukraina fra Russland. Ukraina har rett til å forsvare seg selv, sier Støre.
– Det viktige nå er å slutte denne krigen. Putin har invadert et annet land, hundretusener er drept, uskadeliggjort, skadet. Det er en så stor tragedie i Europa. Den må slutte. Toppes den nå med trusler på atomvåpen, må vi bare fordømme det.
– USA har sagt ifra
Ifølge Bukkvoll pleier Russland å advare om mulig atomvåpenbruk når Vesten trapper opp støtten til Ukraina.
Bakgrunnen denne gangen er høyst sannsynlig at USA og europeiske land vurderer å gi Ukraina lov til å bruke langtrekkende raketter mot mål inne i Russland.
Tross gjentatte trusler har Russland så langt ikke brukt atomvåpen i Ukraina. Bukkvoll peker på flere konkrete årsaker til det.
– USA har nok sagt klart ifra hva de kan komme til å gjøre hvis Russland bruker atomvåpen, sier Bukkvoll.
Vel så viktige tror han signalene fra Russlands handelspartnere har vært. Både Kina og India har ifølge Bukkvoll gitt beskjed at de ikke ønsker russisk atomvåpenbruk.
Grunn til bekymring
I tillegg mener FFI-forskeren at det er uklart hvor stor militær nytte det ville hatt for Russland å bruke såkalte taktiske atomvåpen i Ukraina.
Den militære nytten av disse våpnene blir ikke større av at Putin endrer sin doktrine. Likevel mener Bukkvoll at grepet gir grunn til bekymring.
– Det er jo skumlere for resten av verden, sier han.
Russland har verdens største atomvåpenarsenal, og den nye doktrinen vil i teorien senke terskelen for når arsenalet kan tas i bruk. Bukkvoll sier det skaper økt usikkerhet.
– Til en viss grad binder Russland seg selv til å vurdere atomvåpenbruk tidligere enn før, mener Bukkvoll.