Reagerer på oljefondets avgjørelser: – Helt på trynet

Som aksjonær har oljefondet stemmerett i over 800 teknologiselskaper. NRK har kartlagt stemmegivningen deres. Kartleggingen viser at fondet over 400 ganger har stemt nei til forslag om klima, personvern og barns sikkerhet.

Det skjer selv om fondet selv sier dette er viktige temaer, og stiller krav til selskapene om nettopp dette i egne forventningsdokumenter.

I både Google og Apple stemte oljefondet nei til et forslag om større åpenhet om barns sikkerhet på nett.

Les saken her:

– Oljefondet sier jo at de har store klimaambisjoner, men når vi ser på virkeligheten, så opptrer de omtrent som fossilindustriens høye beskytter.

Det sier Tale Hungnes, leder for Framtiden i våre hender.

– Hva tenker dere om at oljefondet stemmer mot klimatiltak i selskaper de eier?

– Vi tenker at det er helt på trynet. Det er uansvarlig både med tanke på klimarisiko og med tanke på økonomisk risiko.

Hun mener fondet må stemme i tråd med egne klimaambisjoner og bruke flere virkemidler for å lykkes med dette.

Tom Staahle er stortingsrepresentant for Frp.

Han sier at partiet har tillit til at oljefondet forvalter penger på en forsvarlig og etisk måte.

– Det er jo krevende å gå inn i enkeltavstemminger. Det kan jo være mange grunner til at man har stemt for eller imot et forslag.

– Mener Frp at Oljefondet stemmer riktig i disse sakene?

– Det er ikke opp til oss å bedømme. Det ligger ulike grunnlag bak stemmegivningen, og jeg har ikke innsikt i alle styrepapirer. Derfor er det vanskelig å ta stilling til enkeltsaker.

En av mange stemmer

Oljefondet eier rundt én prosent i de store teknologiselskapene. Det betyr at de har én av rundt 100 stemmer.

Carine Smith Ihenacho, som har det overordnede ansvaret for oljefondets stemmegivning, forteller til NRK at de forsøker å påvirke gjennom dialog med selskapene og ikke bare stemmegivning.

– Som minoritetsaksjonær er det ikke vår oppgave å detaljstyre hvordan selskapene skal drives, sier hun.

Hun sier styrene kjenner selskapene best, og at det kan være flere grunner til å stemme imot forslag fra andre aksjonærer i selskapet:

– De kan være preget av særinteresser eller gå for langt i å detaljstyre selskapet. Vi ser også på hva selskapet allerede gjør. Etter en samlet vurdering kan vi derfor ende med å stemme imot, sier hun.

– Vi har bare ett mål, og det er å tjene penger for norske generasjoner i lang tid framover, sier hun.

– En stemme blant 100 er likevel en stemme. Det argumentet holder ikke, sier politisk rådgiver Astri Sjoner i Amnesty.

– Når fondet lar være å stemme i tråd med egne forventninger og overlater alt til en «dialog» vi ikke vet noe om, fremstår det lite troverdig, mener hun.

Hun reagerer på at oljefondet stemmer mot menneskerettighetsforslag i selskaper de er aksjonærer i.

– Det er ganske oppsiktsvekkende.

«Det er helt hårreisende»

– Det er helt hårreisende at våre felles sparepenger blir brukt til å slå ned på arbeiderrettigheter og klimatiltak over hele verden. ​​​​​​

Det sier Ingrid Liland, finanspolitisk talsperson i MDG.

– Oljefondet skal sikre mine barn og våre barnebarns velferd i fremtiden. Da må vi bruke de pengene på å gjøre verden tryggere.

Hun mener denne saken viser at det trengs et nytt og bedre etisk regelverk som er tydeligere på hva fondet skal investere i.

På spørsmål om hva hun tenker om NRKs avsløring er hun klar i sin tale:

– Det er nærmere en skandale enn du kan få det.

Staahle i Frp mener norske politikere ikke burde peke på enkelte firmaer og sektorer som «ekstra gode».

– Det kan bidra til å undergrave fondet. Markedsøkonomien er det systemet som har gjort verden bedre, og det bør vi fortsette å investere i. Oljefondet har dyktige forvaltere som følger opp gjeldende regelverk, og det har vi stor tiltro til.

– Ikke politisk

Ihenacho i oljefondet, sier at fondet ikke er politisk, og har som hovedmål å tjene penger for fremtidige generasjoner.

– Enten du stemmer ja eller nei til sjefen i Apple, så tar du et politisk valg. Det kommer du ikke unna, sier finanspolitisk talsperson i Rødt, Mímir Kristjánsson.

– Enten du vil eller ikke, så må du stemme i de avstemningene. Da skjønner ikke jeg hvorfor man skal stemme mot det man selv mener, bare fordi styret i de store teknologigigantene mener noe annet.

Staahle i Frp mener at oljefondet ikke er et politisk verktøy, og kaller det et finansielt instrument.

– Det har vokst seg stort nettopp fordi det har vært en faglig forvaltning og investering uten politisk innblanding, sier han og legger til:

– Vi investerer for å skape høyest mulig avkastning. Å bruke fondet som et rent politisk verktøy for å ta stilling til hva som er god eller dårlig moral, blir veldig krevende, for moral kan være omskiftelig.

– Hvorfor har Frp så stor tillit til oljefondet?

– Fordi det er profesjonelle forvaltere som utfører et oppdrag. De har over tid levert gode resultater som har gitt Norge store verdier. De har levert på oppgaven de er satt til.