1 day ago
3
Kari Nessa Nordtun (Ap) nektet først å møte Støttegruppa etter terroren mot skeive på London Pub. Så satte hun forebygging av terror opp mot behovet for svømmeopplæring for barn.
Publisert 05.05.2026 12:54
Støttegruppa 25. juni har søkt om to millioner kroner i støtte for å utvikle et undervisningsopplegg om terroren mot skeive utenfor London Pub 25. juni 2022.
Nå retter de sterk kritikk mot kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns håndtering av søknaden om tilskudd i statsbudsjettet for 2027.
Nordtun nektet først å møte lederen og administrasjon i Støttegruppa, men innvilget dem etter press en halv times audiens.
– Statsråden ønsket ikke å prioritere det. Så fikk vi krangle oss til et møte likevel. Vi gikk inn i møtet med håp om en positiv dialog, sier Espen Aleksander Evjenth, som er leder i Støttegruppa 25. juni.
Men han opplevde statsråden som svært avvisende i møtet, og fikk et sterkt inntrykk av at hun allerede hadde bestemt seg for å avslå søknaden før de la fram saken for henne i møtet.
Hun kom for sent, og avsluttet med følgende beskjed, ifølge Evjenth:
– Vi har ikke penger engang til svømmetrening til ungene!
Evjenth reagerer sterkt på at Nordtun satte forebygging av terror mot skeive opp mot kutt i svømmeundervisning til barn og ungdom.
– Det er en sammenligning som er provoserende. Særlig når du ser på den pengebruken. Senere vedtar Stortinget 6,7 milliarder i avgiftskutt på drivstoff. Men penger til å forvalte kunnskapen etter et terrorangrep som rammet demokratiet vårt og en minoritet hardt, det har ikke politikerne, sier Evjenth oppgitt.
Henning Meling, som er med i styret i støttegruppa skyter inn:
– Det er frustrerende, og det er dessverre også ganske provoserende. Det å avfeie det på den måten gjør at man sitter igjen med en følelse av at arbeidet vi gjør ikke er noe viktig.
Man kan ikke tenke sånn at hvis de prioriterte to millioner til dette, så lærer ikke barna å svømme, mener han.
– Det er jo bare absurd. Det er to størrelser som er fullstendig uavhengige av hverandre, sier Meling.
Viktig å være ærlig
Kunnskapsministeren bekrefter at hun først avslo å møte støttegruppa.
– Det var snakk om å møte en statssekretær, men jeg forsto det var viktig for dem å treffe meg personlig, så derfor sa jeg ja.
– De opplevde deg som avvisende, og at du hadde bestemt deg for å avslå søknaden?
– Jeg hadde ikke konkludert i møtet, men for meg var det viktig å si at vi må hele tiden må kutte, at vi har strammere økonomisk handlingsrom i tida framover.
– Du synes ikke det var litt uheldig å sette barn og skeive opp mot hverandre?
– Jeg opplevde ikke at jeg gjorde det. For meg er det viktig å være ærlig. Jeg kommer fra Vestlandet, der vi kanskje er vant til å gå litt mer rett på sak, rett og slett, og bare vise at det er mange gode formål som virkelig fortjener støtte, men som vi ikke klarer å finne midler til.
Det kom ingen beklagelse fra statsråden etter kritikken.
– Du framsto for dem som avvisende og ikke så interessert i deres prosjekt. Er det noe du vil gjøre for å rette opp det forholdet til dem?
– Jeg skal ta det med meg videre at hvis det var sånn de opplevde at det, at jeg var for direkte eller for ærlig og åpen overfor dem.
Gir støtte til Utøya
Støttegruppa 25. juni fikk avslag på sin søknad om støtte i fjor til tross for at lignende tiltak får betydelig støtte over statsbudsjettet, meldte VG.
Det er satt av årlig støtte i Kunnskapsdepartementets budsjett til 22. juli-senteret på Utøya og Stiftelsen 10. august, etter moske-angrepet i Bærum i 2019.
Støttegruppa 25. juni kjemper for at de skal bli behandlet likt med de to andre gruppene.
– Det var et terrorangrep som er betydelig i europeisk målestokk. Og det er ikke så mye det er bedt om heller, to millioner kroner, sier Evjenth.
– Hvorfor er det ikke selvsagt at også Støttegruppa 25. juni får støtte til kunnskapsformidling på linje med de to andre gruppene?
– Det er helt klart et argument som vil være relevant å vurdere når søknaden behandles, sier Nessa Nordtun.
Hun understreker at hun anerkjenner det viktige arbeidet støttegruppa gjør for etterlatte, overlevende og pårørende etter terrorangrepet i 2022.
Men hun kommer ikke med noe løfte om støtte til kunnskapsprosjektet.
– Vi saksbehandler ikke søknader over bordet i møter med organisasjonene og aktørene. Og jeg kommer heller ikke til å gjøre det til TV 2, sier statsråden.
Heads Will Roll
TV 2 blir med Evjenth og Meling til London Pub, der de begge befant seg da terrordømte Zaniar Matapour angrep det skeive miljøet, ifølge dommen, inspirert av IS (Den islamske staten).
– Det var jo egentlig verdens beste dag fram til da. For min del livets beste dag, sier Meling.
Det var topp stemning, pakket med folk inne, og fullt på uteserveringen.
– Så ble en av barkrakkene ledig. Jeg smatt opp på den og var kjempefornøyd, og da var det bare noen minutter før det begynte å smelle. Jeg trodde det var fyrverkeri, men det var veldig sånn uvanlig høy lyd. Det gjallet mellom bygningene her.
Han var i skuddlinjen.
– Ja, jeg var jo det. Han kom jo derfra. Og jeg satt her cirka. Og løp jo den veien, sier han, og peker.
Han løp det han kunne fra terroristen.
– Det var her alt holdt på å ta slutt. På årets fineste dag, sier han.
Han befant seg på dansegulvet med samboeren da Matapour startet sin dødelige aksjon. Espen forteller at det kom en spesiell sang på anlegget fra bandet Yeah Yeah Yeah.
– Sangen heter Heads Will Roll. Det er helt absurd at det er den sangen som spilles.
De rekker knapt å bevege seg på dansegulvet før han blir skutt i hodet.
– Og jeg trodde jo at det var noen som hadde slått meg med noe hardt. Så kjenner jeg at jeg er ikke i kontakt med armene mine lenger. Har ikke kontakt med føttene mine lenger, og jeg hadde en følelse av bare å bevege meg innover i meg selv. Og til slutt så gikk lyset.
Ikke så populært å støtte skeive
En nærliggende forklaring på at Støttegruppa 25. juni så langt ikke har fått støtte eller positive signaler fra Kunnskapsdepartementet er at det er blitt mer kontroversielt å bringe situasjonen til skeive inn i skolen, frykter Meling.
– Det er vanskelig å ikke tro at det har en sammenheng med at det er et prosjekt som handler om skeive liv, og at det kanskje ikke er så populært å støtte.
Han viser til at det blant annet har vært en tilspisset debatt om prideflagg i skolen.
– Hvis vi hadde vært noe annet som hadde blitt utsatt for den terroren, så hadde kanskje pengene sittet løsere. Men det er min personlige mening, sier Meling.
Kunnskapsministeren benekter at beslutningen påvirkes av at det handler om skeive liv.
– Vi bevilger også penger til organisasjonen FRI, som er Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, sex og politikk og Skeive ungdom. Det er 3,7 millioner kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett i år. Så det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier hun.
Matapour løsnet 19 skudd mot folk på utestedene Per på hjørnet og London Pub i Oslo sentrum. To mennesker ble drept, ni fikk skuddskader, og tolv satte seg i fare ved å overmanne gjerningsmannen.
Ble ikke et vendepunkt
Det ble ikke det vendepunktet for skeive de håpet på etter grufulle angrepet.
– Vi ser jo at støtten i samfunnet er gått opp, men vi ser også samtidig at motstemmen er hardere og høyere.
De mener Norge påvirkes av at situasjonen for skeive er tilspisset i flere land.
– I Norge begynte vi å brenne regnbueflagg etter 25. juni-terroren, sier Evjenth.
Lederen for Støttegruppa viser til at politiet i fjor meldte om en stor økning i anmeldelser av hatkriminalitet i Norge, spesielt knyttet til Pride-markeringer i juni.
Samtidig gikk antallet anmeldelser om tyveri av og skadeverk på prideflagg opp.
– Hat er så destruktivt, at når det går opp, så er det dessverre noe vi må reagere på og jobbe mot, sier Eventh.
Folk har glemt
Mange av de som opplevde terroren 25. juni blir stadig retraumatisert.
– Vi lever med ettervirkningene av det terrorangrepet. Og det blir trigget av alt fra smell til nyheter om terrorbildet, sier Meling.
Søknaden om støtte:
Her er utdrag fra søknaden om støtte:
Støttegruppa 25. juni søker herved om 2 millioner kroner i prosjektmidler over statsbudsjettet for 2027. Etter en intensiv etableringsperiode har vi ferdigstilt et nasjonalt kunnskapsnettsted av høy kvalitet. Vi står nå ved et kritisk veiskille: For å sikre at denne ressursen når ut til landets elever og lærere, må prosjektet nå over i en omfattende nasjonal implementeringsfase. Midlene skal sikre teknisk og digital drift og vedlikehold av kunnskapsnettstedet, samt finansiere en nasjonal satsing på aktiv formidling med et konkret mål om ukentlige skolebesøk og lærerkurs i 2027. Målet vårt er å sørge for at dette skal bli en nasjonal læringsressurs.
Midlene skal sikre nødvendig digital videreutvikling og optimalisering av kunnskapsnettstedet, samt finansiere en målrettet satsing på aktiv formidling. Dette innebærer et konkret mål om ukentlige skolebesøk og lærerkurs i 2027. Vårt overordnede mål er å sikre at den opparbeidede kunnskapen blir en tilgjengelig og dagsaktuell, nasjonal læringsressurs.
Eksempel på bodytext i en faktaboks …
De vil aldri glemme.
– Men vi blir jo ofte overrasket over hvor kort vei det er til folk som ikke aner noe om verken tiden før eller at det har skjedd. Vi opplever at mange har glemt det. Hele terrorangrepet.
Fakta er det viktigste våpenet i forhold til desinformasjon, og derfor er støtte til undervisningsprosjektet så viktig, mener de.
– Folk trenger fakta om bakgrunnen til skeive i Norge, og bakgrunnen til islamsk ekstremisme i Norge, og også hva som faktisk skjedde denne dagen, sånn at man ikke blir blendet av verken synsing eller fordommer, sier Evjenth.
Viktig for skeive og muslimer
Nettstedet og undervisningsarbeidet de har søkt støtte til er viktig for å gi barn og ungdom kunnskap om terrorangrepet den 25. juni 2022, mener de.
– Vi vet at ting som har med identitet å gjøre, er viktig for all ungdom.
De peker på at det er særlig viktig for to grupper.
– Den ene gruppa er unge skeive, som vet at angrepet var rettet mot dem. Den andre gruppa er unge muslimer, som lett kan bli til syndebukker.
Angrepet har en voldsom symbolsk betydning.
– Når du går til angrep på den mest kjente uteplassen, det mest kjente symbolet for skeive liv og samhold i Norge, så sender det et signal. Ikke bare til de som var der den kvelden, men også de som kanskje skal dit en gang i fremtida, sier lederen av støttegruppa.
Kan bli tvunget til å gi opp
Støttegruppa opplever at offentlige myndigheter peker på hverandre, og at det er ingen som har lyst til å ta ansvaret for formidlingen.
– Vårt ønske er jo at regjeringa bestemmer seg for hvem som har det ansvaret, og at de tar det.
Tiden går, og de frykter at de må gi opp prosjektet.
– Nå har vi jobbet for dette i flere år, mens konsekvensene av angrepet utspiller seg i samfunnet, og mens historiene som folk har lyst til å fortelle, forvitrer etter hvert som tida går. Så dette er tidskritisk, og hvis ikke vi får det til i rimelig tid, så vil jo vi være tvunget til å gi opp på et tidspunkt, advarer Evjenth.
– Jeg tror bare at det er viktig for oss at historien blir husket, at den blir fortalt. Men jeg tror det er også viktig at historien når lenger enn til oss òg. At den når til hele befolkningen, hele samfunnet. At vi ikke må forklare alt selv, om igjen og om igjen. Men at folk blir vant til at både skeive fins, og at skeive er utsatt. Det tenker jeg er viktig for meg å få formidlet. Derfor stiller jeg opp i dag, sier Meling.
English (US)