Rapport slår alarm: – Koronapandemien var ikke den «wake-up callen» vi trenger

– Det er en stor risiko, rett og slett.

Det sier Camilla Stoltenberg.

Hun leder et ekspertutvalg, som har hatt i oppdrag å gi norske myndigheter tydelige råd om hvordan Norge kan bidra til en mer rettferdig og bærekraftig helseinnsats i tiårene som kommer.

I tidsskriftet The Lancet ble det nylig publisert en artikkel om framtidige globale helseutfordringer, som utvalget også har brukt i sitt arbeid.

Forskerne bak artikkelen har regnet seg fram til at det er en 23 prosent sjanse for at en pandemi, som vil ta livet av 25 millioner mennesker, kan inntreffe de neste 10 årene.

– Man bør være så bekymret at man fokuserer mer på å forberede seg, sier Stoltenberg.

– Ikke vært den «wake-up callen»

En av ekspertene som har vært med i utvalget sammen med Camilla Stoltenberg, er han som var helseminister under store deler av koronapandemien, og nåværende statsforvalter i Rogaland, Bent Høie.

– På mange måter har ikke koronapandemien vært den «wake-up-callen» som vi trenger når det å forberede verden på neste pandemi, som med stor sannsynlighet kommer, sier Høie.

Utvalget, som har fått navnet Stoltenberg-utvalget, mener at Norge må ta et større ansvar for å bidra til den globale helsesikkerheten, som også vil tjene Norge.

– Erfaringen fra pandemien er at en pandemi ikke er noe et land kan isolere seg fra. Det betyr at det er en felles innsats som skal til. Da må rike land som Norge investere mer i felles sikkerhet, sier Høie.

Ønsker ikke ny nedstenging

– Jeg orker ikke nedstenging en gang til. Det var så kjedelig å være hjemme. Jeg vil jo gjerne på jobb, møte venner eller dra på byen, sier Sandra Sedeniussen.

Hun er blant dem NRK treffer på Majorstuen i Oslo som er bekymret for at det skal komme en ny pandemi.

Sammen med Sedeniussen er Peder Strada, som tar problematikken med ro.

– Jeg er egentlig ikke så redd. Jeg trenger ikke en ny runde, men jeg er ikke redd for det, sier Stranda.

For å minske skaden ved en eventuell pandemi kommer Stoltenberg-utvalget med en rekke anbefalinger. Blant annet at Norge må øke bistandsbudsjettet til mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekten.

– Vi er bekymret for at de norske bevilgningene til global helse, som kommer alle til gode, har flatet ut de siste årene, og nå truer den også med å gå ned, sier Stoltenberg.

Lang tradisjon

Både Stoltenberg og Høie peker på at Norge har en lang tradisjon med å være en sentral aktør når det gjelder spørsmål om global helse.

– Norge bør og må ta tilbake den rollen. Det krever en ekstra innsats, men det krever òg at en tar en ny retning, samt at Norge øker den økonomiske innsats, sier Høie.

Blant resten av anbefalingene fra utvalget finner man blant annet at Norges må arbeide for et globalt mål om å halvere tidlig død innen 2050, og at rike land forplikter seg til å hjelpe fattige land med å oppnå dette.

– Det er fortsatt en stor helseulikhet i verden, selv om det har skjedd enorme forbedringer siden år 2000.

– I Afrika, sør for Sahara, er det 52 prosent som opplever tidlig død, mens i Vest-Europa og Canada er det 15 prosent. Så for å redusere helseulikhetene må man fortsatt gjøre en innsats, påpeker Stoltenberg.

Mener vi er bedre rustet

Norge er bedre rustet til å takle en ny pandemi, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Det tror jeg også gjelder for alle land i verden. Både fordi vi er bedre internasjonalt koordinert og har bedre varslingsmekanismer. Og så har vi bedre nasjonal beredskap, sier Vestre.

Han viser til at det har blitt etablert et sentralt beredskapslager for blant annet munnbind, frakker, hansker og andre produkter som trengs i en krisesituasjon.

– Sykehusene har innført en annen kriseforståelse og tenkning. Det betyr at både eksisterende sykehus og de nye sykehusene vi bygger, veldig raskt kan ta opp sin intensivkapasitet, altså antall sengeplasser, hvis det er behov for det.

Uklar om økning

Selv om Stoltenberg, Høie og resten av ekspertutvalget peker på at Norge må bruke mer penger på bistand, er det ikke hogget i stein at bistandsbudsjettet økes.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre nå er å se på hvordan vi kan bruke pengene på best mulig måte. På det feltet syns jeg vi har fått gode anbefalinger, sier Bjørg Sandkjær (Sp).

Hun er statssekretær for utviklingsministeren i Utenriksdepartementet.

– Det vi ser og hører veldig tydelig, både fra utviklingsland, andre givere og eksperter på feltet. Det som trengs nå ikke er flere nye initiativer, men det er å samordne bedre for å styrke helsesystemene, sier Sandkjær.

Bistandsbudsjettet ligger nå på overkant av 57 milliarder kroner, Sandkjær er ikke nødvendigvis enig i Stoltenberg-utvalgets påstand om at Norge må ta mer ansvar for den globale helsen.

– Jeg går ikke helt med på at vi ikke har lederroller fortsatt. Vi har det, men jeg syns det er interessant å se på de anbefalingene som sier at vi kan ta kanskje en tydeligere lederrolle. Det skal vi selvfølgelig se nøye på, sier hun.

Mener bistand er bra for Norge

For de som synes det å øke den økonomiske bistanden for å sikre den globale helsen høres ut som penger som blir sendt ut av landet, mener Høie at anbefalingene fra utvalget vil komme Norge til gode.

– Det er nettopp det at det kommer oss til nytte som er vårt poeng. Fordi vi mener at det er viktig at Norge opprettholder sin innsats for å bekjempe ulikhet i helse i verden. Altså hjelpe de landene som er de aller fattigste, spesielt.

– Sånn at de får bedre helse i sin befolkning. Det er et solidarisk ansvar, sier Høie.