Putins fryktede våpen rammet garasjer i Kyiv

20 hours ago 4



I nattens angrep mot Ukraina brukte Russland et hypersonisk våpen som er nærmest umulig å oppdage og stanse. 

Det er tredje gang at Russland tar i bruk mellomdistanse-missilet Oresjnik, som er vesentlig dyrere enn de andre missilene Russland bruker mot mål i Ukraina.

Traff flere garasjer 

Det ukrainske luftforsvaret har oppgitt at Russland brukte 600 droner og 90 missiler i angrepene natt til søndag. 

549 av dronene og 55 av missilene ble avskåret, mens 19 missiler aldri nådde sine mål, ifølge luftforsvaret.

Russlands forsvarsdepartement fremholder at sivil infrastruktur ikke ble rammet under det massive luftangrepet, ifølge Tass.

Men ifølge ukrainske kilder traff det kostbare hypersoniske våpenet ikke høyverdige, militære mål.

– Natt til 24. mai angrep russiske styrker Kyiv-regionen med et Oresjnik mellomdistanse ballistisk missil, sier talspersonen Jurij Ignat i det ukrainske luftforsvaret ifølge Kyiv Post og RBC Ukraine.

Ukrainas president sier at Vladimir Putin fortsetter å angripe boligområder med missiler. Ifølge Volodymyr Zelenskyj slo Oresjnik-missilet ned i Bila Tserkva-området. 

 SERHII OKUNEV / AFP / NTB
RAMMET: Volodymyr Zelenskyj inspisererTsjernobyl-museet, som ble skadet i angrepet mot Kyiv. Foto: SERHII OKUNEV / AFP / NTB

– Putin kan ikke engang si ordet hurra klart lenger. Han mumler det. Likevel ødelegger han fortsatt boligbygninger med sine missiler. 

– Tre russiske missiler mot et vannforsyningsanlegg, et marked brant ned, titalls boligbygg skadet, flere vanlige skoler, og han avfyrte sin «Oresjnik» mot Bila Tserkva sentralt i Kyiv, skriver Zelenskyj om Putins angrep på Telegram søndag formiddag.

Den ukrainske nødetaten DSNS opplyser at flere garasjer ble rammet i Bila Tserkva, skriver ZN.ua.

Høyres Peter Frølich, som leder Utenrikskomiteen på Stortinget, mener Russlands president avslører seg.

– Disse angrepene er et utslag av desperasjon fra det russiske regimet, sier Frølich til TV 2.

– Lite nytteverdi

Norske eksperter sier at Oresjnik-missilet i utgangspunktet ble utviklet for å bære atomvåpen. At det brukes nå, avslører at Russland sliter i krigen.

– Bruken av Oresjnik er nok signalisering til Trump og Ukrainas europeiske støttespillere om at Russland har atomvåpen i bakhånd, sier luftkrigsekspert Lars Peder Haga.

Han mener Russland også kan ha brukt angrepet som en test av våpenet.

 AFP / NTB
I desember 2025 hevdet Russland og Belarus at Oresjnik-missiler ble utplassert i Belarus. Foto: AFP / NTB

Haga sier bruken av missilet har lite militær nytteverdi slik det ble brukt.

– Jeg ser at det eneste Ukraina rapporterer av skader i Bila Tserkva hvor Oresjniken traff, er noen garasjer. Men de er nok selektive med hva de rapporterer, fortsetter han.

– Uansett tyder alt på at Oresjnik med konvensjonelt stridshode har lite nytteverdi, og først og fremst er et symbolvåpen, sier Haga til TV 2.

Han mener budskapet fra Moskva om at det er gjengjeldelse for et angrep i Donetsk, føyer seg inn i propagandalinjen til Putin.

– Som konsekvent handler om å legge skylden for krigen på ukrainerne, sier Lars Peder Haga.

FFI-forsker Tor Bukkvoll sier Putin ville sende et signal med angrepet, men at det ikke er krystallklart hva det er.

Han sier at det kan ha vært en advarsel rettet mot både Ukraina og landets partnere i Europa og USA. 

– Kanskje noe slikt som: Ikke glem at vi har disse våpnene, denne gangen kom de ikke med atomladninger, men …

Bukkvoll mener den militære nytteverdien i bruken av Oresjnik-missilet på denne måten trolig er minimal.

 STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE IN ODESA REGION / Reuters / NTB

Ifølge Ukrainas president ble fire drept og 100 såret i angrepene. Foto: STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE IN ODESA REGION / Reuters / NTB

 STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE / Reuters / NTB

Foto: STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE / Reuters / NTB

 STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE IN KYIV REGION / Reuters / NTB

Foto: STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE IN KYIV REGION / Reuters / NTB

 Efrem Lukatsky / AP / NTB

Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

 VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

Foto: VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

 VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

Foto: VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

 VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

Foto: VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

 VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

Foto: VLADYSLAV MUSIENKO / AFP / NTB

2,5 til 3 kilometer i sekundet

Det hypersoniske Oresjnik-missilet går angivelig ti ganger raskere enn lydens hastighet. Det tilsier mellom 2,5 og 3 kilometer i sekundet.

Første gang dette våpenet ble brukt var mot et industrianlegg i Dnipro høsten 2024, da USA ble varslet av Russland på forhånd, og orienterte Ukraina og vestlige allierte i dagene i forveien.

I januar ble Oresjnik-missilet ifølge Russland brukt i et gjengjeldelsesangrep for det påståtte angrepet på Putins residens i Novgorod.

Da tok det under 15 minutter fra missilet ble avfyrt fra Kapustin Jar i Astrakhan-regionen sør i Russland, til det slo ned i Lviv vest i Ukraina, noen mil unna grensen mot Nato og EU.

 AFP / NTB
LYSGLIMT: Dnipro ble rammet av stridshoder fra et Oresjnik-missil i 2024. Foto: AFP / NTB

– Små stridshoder

Missilet har rekkevidde til å nå mål i hele Europa fra Russland, heter det i E-tjenestens åpne trusselvurdering.

– Kreml har flere ganger nevnt Oresjnik i retorikk mot europeisk støtte til Ukraina og direkte overfor Ukraina, skriver Etterretningstjenesten i trusselvurderingen for 2026.

Ifølge norsk etterretning er formålet med å ta Oresjnik-missilet i bruk å styrke Russlands eskaleringskontroll og avskrekking mot Vesten.

– Fordi stridshodene er små, tilfører ikke systemet betydelig mer ildkraft enn andre russiske kort- og mellomdistansemissiler, men det store antallet stridshoder gir god gjennomtrengningsevne mot missilforsvar, er vurderingen fra norsk etterretningstjeneste.

I desember 2025 skal Russland ha utplassert Oresjnik-missiler på en gammel flybase i Belarus. Dette skal øke russernes evne til å nå mål over hele Europa.

Mandag gjennomførte Russland og Belarus en felles atomøvelse, der de øvde på leveranse av kjernefysisk ammunisjon og forberedelser av atomangrep.

Flere enn 64.000 soldater deltok i øvelsen der styrkene trente på å overlevere kjernefysiske sprengladninger til rakettsystemet Iskander-M, utplassert i Belarus, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

Read Entire Article