1 day ago
7
Saken oppsummert
- Tarmkreft rammer stadig flere under 50 år i Norge. Årsaken er fortsatt uklar.
- En stor NordICC-studie viser at tilbud om koloskopi senker risikoen for å få tarmkreft. Forstadier kan oppdages og fjernes tidlig.
- Samtidig fant forskerne ikke like tydelig effekt på dødelighet i hovedanalysen. De peker på bedre behandling og lav oppslutning om undersøkelsen.
- Funnene gir ny fart i debatten om screening og prioritering i helsetjenesten.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Tarmkreft er ikke lenger bare en sykdom som rammer eldre.
I Norge øker antallet tilfeller blant personer under 50 år raskere enn i mange andre land. Det viser en studie publisert i januar i fjor.
Samtidig har forskere forsøkt å finne ut hvor mye som faktisk kan forebygges før sykdommen oppstår.
Nå gir en av verdens største studier på området et overraskende svar.
– Kan redusere forekomst
I en stor studie fra The Nordic-European Initiative on Colorectal Cancer (NordICC), har forskere fulgt over 95.000 mennesker i Norge, Sverige og Polen gjennom mer enn ti år.
Deltakerne ble tilfeldig delt inn i grupper der noen fikk tilbud om koloskopi, mens andre ikke gjorde det.
En koloskopi er en undersøkelse der legene fører et tynt kamera inn i tarmen for å lete etter polypper, svulster eller andre forandringer. Hensikten er å oppdage kreft eller forstadier til kreft før sykdommen utvikler seg videre.
Resultatene viser at risikoen for å få tarmkreft var 18 prosent lavere blant dem som fikk tilbud om undersøkelsen.
En av forskerne bak studien er professor Magnus Løberg ved Universitetet i Oslo.
Han mener denne typen kreftscreening, sammen med livmorhalsscreening, skiller seg fra annen kreftscreening.
– Det er fordi man kan redusere forekomst av sykdommen, og derigjennom død, gjennom å fjerne forstadier, sier han til TV 2.
– Mens annen kreftscreening i all hovedsak virker gjennom tidlig oppdagelse, som kan gi bedre behandlingsmuligheter av kreftsykdommen, fortsetter professoren.
Forskerne mener effekten først og fremst skyldes at koloskopi gjør det mulig å fjerne polypper før de rekker å utvikle seg til kreft.
I praksis betyr det at tre til fire færre personer per 1000 utviklet tarmkreft i løpet av de 13 årene studien varte.
Norge peker seg ut internasjonalt
Studien kommer samtidig som norske forskere følger en utvikling som vekker stadig større bekymring.
Den internasjonale studien publisert i januar i fjor, viste at Norge er blant landene med raskest økning i tarmkreft blant personer under 50 år.
Forekomsten blant yngre nordmenn økte med 3,5 prosent årlig i perioden som ble undersøkt.
Forskerne vet fremdeles ikke helt sikkert hvorfor utviklingen ser slik ut.
Flere teorier trekkes fram, blant annet kosthold, livsstil, fedme, antibiotikabruk og endringer i tarmflora.
Samtidig peker forskningen på at yngre pasienter ofte får sykdommen oppdaget senere enn eldre. Dermed kan kreften ha rukket å utvikle seg lenger før behandlingen starter.
Resultatet var ikke entydig
I NordICC-studien fant de at færre utviklet tarmkreft. Men de fant ikke en like tydelig nedgang i hvor mange som døde av sykdommen.
Det er en av årsakene til at studien har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
Forskerne peker på at behandlingen av tarmkreft har blitt langt bedre siden studien startet for over 13 år siden.
Flere overlever derfor sykdommen også uten screening.
– Vi tror at den viktigste årsaken til at færre dør av tykktarmskreft er bedre behandling. Dette kommer heldigvis alle pasientene til gode, forklarer Løberg.
Bare 42 prosent av dem som fikk tilbud om koloskopi, valgte faktisk å gjennomføre undersøkelsen.
Blant dem som faktisk tok undersøkelsen, var effekten tydeligere enn i hovedanalysen.
Forskerne understreker derfor at oppmøte har stor betydning dersom screeningprogrammer skal fungere etter hensikten.
Et spørsmål om prioritering
Koloskopi brukes allerede som screening flere steder i verden, også i Norge.
I Norge tilbys screening fra man er 55 år gammel, gjennom tarmscreeningprogrammet. Da tar man vanligvis en avføringsprøve. Målet er å oppdage sykdom tidlig, før symptomene oppstår.
Samtidig handler koloskopiscreening om mer enn bare medisinsk effekt.
Løberg mener derfor resultatene må vurderes opp mot andre prioriteringer i helsetjenesten.
– Koloskopiscreening gir betydelig redusert risiko for tykktarmskreft hos de som gjennomfører det, men slett ikke på det nivået som man tidligere har simulert seg frem til og håpet på, understreker professoren.
Han peker også på at debatten om screening derfor er mer sammensatt enn mange kanskje tror.
– Det krever mye ressurser, både økonomisk og ikke minst i bruk av helsepersonell, så det bør vurderes opp mot andre helsetjenester.
English (US)