I rekken av ubegripelige hendelser er den verste at Donald Trump har tatt Putins parti.
Vi kan ikke lenger stole på at USA står ved sine gamle allierte i Europa.
Psykologer forteller at nordmenn er redde for krig.
I kommentarfeltene skriver folk at de ser for seg å måtte trekke i uniform og lære opp barna i beredskap.
At mange er engstelige, er fullt forståelig. USA sier opp som Europas bodyguard.
Samtidig er det verdt å huske at landet som truer oss er Russland.
Og Putin vil ikke gå til krig mot Norge - eller Europa - nå.
For Russland er på felgen.
Den norske Etterretningstjenesten mener russerne neppe klarer å fortsette med samme styrke i Ukraina neste år.
De tegner et bilde av et svekket land som vil trenge 5 - 10 år etter at krigen i Ukraina opphører, for å utvide sine militære styrker.
– Trusselen er ikke helt akutt, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Aftenposten.
– Jeg vil ikke overdrive. Den russiske hæren kommer ikke til å marsjere inn i Warsawa i morgen, sier den gamle lederen for MI6, Alex Younger til BBC.
Russlands økonomi er svekket. Visa og andre vestlige betalingstjenester fungerer ikke lenger. Landet får ikke kjøpe viktige varer.
Vi vet at de jukser med egen statistikk, men inflasjonen er skyhøy. Folk flest merker at lån er uoppnåelig og mat er blitt dyrt.
Det russiske forsvarsmateriellet er utdatert og de sliter med motivasjon, inkompetanse og korrupsjon.
Nordkoreanere og straffedømte er blant soldatene.
Russerne har også i stort monn forlatt området ved norskegrensen.
I fjorårets trusselvurdering pekte Etterretningstjenesten på at landstyrkene i nord var svekket med rundt 80 prosent.
Soldatene er sendt til Ukraina.
Det er også greit å huske dette om Europa:
Kontinentet er svært mye rikere enn Russland. Vi har mye bedre kapasitet til å bygge opp forsvaret.
Europa har mange flere innbyggere.
Vi bruker også i dag mye mer på forsvar enn naboen i øst.
Problemet er at Europa er mindre samkjørte enn Russland.
Men en trøst i all elendigheten, er at Europa står sammen om å øke forsvarsutgiftene.
Europa har de siste årene brukt mer penger på sikkerhet. Landene har også flere felles forsvarsprogrammer, som European Sky Shield og Joint Expeditionary Force.
I Østersjøen patruljerer NATO helt uavhengig av USA. Norge er med.
Her ville man neppe ha merket det om USA trakk seg ut i morgen.
Men hva da med atomvåpen?
Ser vi vekk fra USA, er Russland overlegent Europa her.
Når den norske militære ledelsen snakker om russiske atomvåpen nær norskegrensen, gjør de det på et vis for å skremme oss.
Dette er strategiske uttalelser for å få oss til å våkne.
Men Europa har atomkapasitet til avskrekking.
Putin vet at å bruke slike våpen kan føre til hans undergang.
Oppfordringer om å ta trusselen på alvor er riktig.
Men det kan også tippe over i skremsel og handlingslammelse.
Som under coronaen er dette en balansekunst.
Pandemien viste hvor forskjellige folk er. Noen ble sinte når butikkansatte ikke brukte hansker. Andre raste over å bli pålagt munnbind.
Et stort spørsmål er hvordan de norske tjenestene skal forholde seg til sin gamle bestevenn og allierte, USA.
Kan Norge dele etterretningsinformasjon med et land som ledes av Putin-venner, hvor indre opposisjon er utrensket og byråkratiet politiseres?
Den debatten kommer nå.
For amerikanere flest derimot, er krigen langt unna. Europa må forberede seg på å klare seg mer selv.
Da Kyiv ble invadert av russiske soldater, kom det som et sjokk både på eksperter og folk flest.
Innbyggerne i hovedstaden fortalte om å ha lagt seg natten før, uten å ha tenkt tanken. De hadde ikke engang ladet mobilen.
Likevel klarte ukrainerne å stanse Putins soldater. Presidenten overlevde. Russland tabbet seg ut.
Likevel trenger vi ingen repriser her.
Vi vet at om Putin får den våpenhvilen han behøver nå, vil han forsøke å bruke den godt.
Trusselen er der.
Men Europa og Norge har enda noen år på seg til å preppe og ruste opp.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.