Pust med magen – NATO er ikke død

1 month ago 40

Kortversjonen

Mediene har nylig spekulert i NATOs undergang og at USA ikke lenger er Norges allierte.
Trumps uttalelser og handlinger skaper usikkerhet, men USA har ikke formelt trukket seg fra NATO.
Militære øvelser og avtaler mellom USA og Europa pågår fortsatt, og NATOs strukturer forblir intakte.
Analytikerne mener det er forhastet å erklære NATOs endelikt uten solid grunnlag.

KRONIKKFORFATTER: ØYSTEIN TUNSJØ

Professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole

KRONIKKFORFATTER: JOHANNES RØ

Førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole

Flere aviser har de siste dagene publisert artikler med store overskrifter som har erklært NATOs død, og at USA ikke lenger er å betrakte som en alliert av Norge.

Angivelig kan USA skifte side slik at USA og Europa kan havne i en militær konflikt med hverandre der Russland og USA står sammen mot Europa.

Trumps uortodokse stil stiller analytikeres dømmekraft på daglige prøver. Da er det viktig at hans forenklinger ikke smitter den politiske analysen.

På tross av den pågående krisen i de transatlantiske forbindelsene, er dødserklæringen over NATO foreløpig forhastet.

Formelt er «Traktat for det nordatlantiske området» NATOs øverste styringsdokument. I Artikkel 13 i Atlanterhavspakten fremgår det at en part kan tre ut av avtalen tidligst ett år etter å ha gitt varsel om oppsigelse.

USA har ikke levert noen oppsigelse.

Da Trump atter seilte opp som presidentkandidat i USA, fant dessuten det amerikanske Senatet det nødvendig å vedta et forbud, den såkalte seksjon 1250A, mot at presidenten egenhendig kunne trekke USA ut av NATO.

Det hever terskelen for utmeldelse, men umuliggjør det ikke.

Selvsagt kan man diskutere NATOs politiske død uavhengig av formalitetene. Til syvende og sist er testen på NATOs avskrekkende funksjon om alliansen påvirker motstanderes nyttekalkyler. Det er uråd å vite med sikkerhet.

Før man utsteder dødsdommen, er det uansett fornuftig – og høyst nødvendig – å først stille en faglig basert diagnose.

Først og fremst har ikke Trump-administrasjonen uttalt at de ikke lenger betrakter Norge som en alliert, slik det påstås. Mange begrunner dødsdommen med Trumps oppførsel overfor Ukraina.

Som kjent er Ukraina ikke NATO-medlem. Derfor gir heller ikke Trumps Ukraina-politikk uten videre holdepunkter for slutninger om Trumps NATO-politikk.

Forrige gang Trump var president, var den norske regjeringens kritikk måteholden uten å være ryggradsløs. Samarbeidet skal angivelig ha vært «konstruktivt».

En for Norge viktig forsvarspolitisk avtale, den såkalte Tilleggsavtalen, ble fremforhandlet under Trump. Jens Stoltenberg har ved flere anledninger sagt at «NATO var sterkere da Trump gikk av som president».

Empiri av dette slaget gir på ingen måte sikre holdepunkter for utviklingen fremover, men kan heller ikke ignoreres.

Videre har det alltid knyttet seg usikkerhet til USAs etterlevelse av Artikkel 5 i Atlanterhavspakten. At vi kaller denne en «sikkerhetsgaranti», er en tilsnikelse.

Det vil alltid foreligge en politisk vurdering av hva som ligger i de «skritt som anses nødvendig» og om man skal ta dem, før en traktatpart handler i støtte for et annet medlem.

Under den kalde krigen var et tilbakevendende spørsmål om USA ville være villig til å ofre «New York for Paris».

Fordi NATO i dag har flere medlemmer, som dessuten er mer krevende å forsvare militært, er det spørsmålet fortsatt presserende.

Mye av samarbeidet i NATO har handlet om å gjøre det troverdig at bistand fra USA utløses.

Tross i at Trump utvilsomt har uttalt seg på måter som reduserer troverdigheten, er fremdeles mange av mekanismene som bidrar til Atlanterhavspaktens troverdighet intakte.

Er du bekymret for NATOs fremtid?aJabNeicUsikker

NATO-land øver sammen. Faktisk pågår militærøvelsen Joint Viking i Norge i skrivende stund. USAs forsterkningsplanlegging av Europa er ikke forkastet.

Trump har – oss bekjent – ikke antydet at amerikanske forhåndslagre i Trøndelag skal tømmes, at Tilleggsavtalen med Norge fra 2022 skal reforhandles eller at den amerikanske Vardø-radaren skal demonteres.

NATOs planverk ligger fast. Trump har ikke antydet at atomvåpenpolitikken endres eller tatt til orde for at atomvåpendelingen med seks utvalgte NATO-allierte skal omgjøres.

Ifølge USAs Europa-kommando, har USA om lag 84.000 militærpersonell i Europa fordelt på mer enn 40 militærbaser. Det planlegges fremdeles for et NATO-toppmøte i juni.

Alt dette er livstegn.

Det er ikke utenkelig at Trump går i bresjen for å endre på dette. Det kan ikke utelukkes at toppmøtet avlyses, eller at NATO på sikt forvitrer eller formelt avvikles.

Intet mindre er i spill enn det som i 75 år er blitt betraktet som «bærebjelken» i norsk sikkerhet.

I løpet av knapt 50 døgn har Trump kastet vrak på alle bevingede festtaler om verdifellesskapet over Atlanterhavet.

I sin forrige periode, især forut for NATO-toppmøtet i 2018, diskuterte Trump i fullt alvor NATO-utmelding med sin daværende sikkerhetsrådgiver John Bolton.

Hans forakt for NATO avtok i takt med at europeiske forsvarsbevilgninger økte, men borte ble den åpenbart ikke.

De fleste bekymrer seg derfor, med god grunn, over sikkerhetsutviklingen i Europa og usikkerheten i de transatlantiske relasjonene.

I en slik situasjon tjener det ingen hensikt å kaste bensin på bålet ved å overspille dramatikken for fete overskrifter.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article