Protesterer mot norske myndigheter: «Stor fare for hans liv»

4 hours ago 2

Kortversjonen

Asylsøkeren Hasan Yousef kollapset etter over 20 dager uten mat under sultestreiken på Kirkenes asylmottak.
Over 100 asylsøkere fra Syria har sultestreiket de siste månedene grunnet usikkerhet rundt asylsøknadene deres.
UDI stoppet asylsøknadene etter Assad-regimets fall, og det er uklarhet om når søknadsprosessene vil gjenopptas.
Amnesty oppfordrer UDI til å gjenoppta behandlingen av de syriske asylsøknadene umiddelbart.

Uten håp, og med en kropp som ikke lenger fungerer, kollapset Yousefs på Kirkenes asylmottak tidligere denne uken.

Han ble fraktet til sykehuset og ble gitt livreddende behandling.

«Pasienten er informert om svært alvorlige komplikasjoner, blant annet (...) hjertestans/plutselig død», skrev overlegen i et dokument torsdag denne uken, som VG har sett.

«Det er stor fare for hans liv og han anbefales på det sterkeste å bryte sin sultestreik», skrev legen videre.

– Jeg gjør ikke dette fordi jeg har lyst, men jeg jeg blir ignorert av immigrasjonsmyndighetene, sier Yousef i et intervju med VG fra sykehuset.

Aksjoner over hele landet

Nesten uten at det har fått oppmerksomhet i norsk offentlighet, har det den siste måneden pågått et drama ved asylmottak over hele landet.

Etter Assad-regimet i Syria fall i midten av desember i fjor, besluttet UDI å midlertidig stanse behandlingen av alle asylsøknader fra Syria.

Årsaken er at mange syriske flyktninger har søkt beskyttelse fra nettopp Assad-regimet, og UDI sier de ikke vet hva regimets fall betyr for sikkerhetssituasjonen i landet - og derfor asylsøkernes beskyttelesgrunnlag.

Norske myndigheter kan ennå ikke si når de vil gjenoppta søknadsprosessene. Ifølge avisen Utrop, er livene til omlag 2000 asylsøkere i Norge derfor satt på vent.

Hasan Yousef (33) er én av disse.

I ren frustrasjon gikk Yousef og en større gruppe flyktninger fra Syria, til det dramatiske valget å starte en sultestreik i midten av februar. På det meste var over 100 asylsøkere i sultestreik.

Det er registert sultestreikende flyktninger fra Syria i blant annet Kirkenes, Alta, Troms, Åndalsnes, Lista, Ringsaker og i Sogndalen, samt en rekke andre steder.

VG har sett bilder av menn som har kollapset og ligger på gulv i ulike asylmottak, og også en som ble hentet av ambulanse fra et mottak i Alta.

En av asylsøkerne fraktes vekk i ambulanse som følge av sultestreiken.

Mange av flyktningene avsluttet sultestreiken etter åtte dager uten mat, andre strakk seg to dager til og noen flere til 15 dager, får VG opplyst. Nå skal det så vidt VG vet, bare være Hasan Yousef i Kirkenes igjen.

– Jeg startet dette fordi jeg har humanitære krav. Sultestreik er en fredelig og lovlig protestform, sier han.

Han drikker kun vann, kaffe og tar i seg litt salt. Han har mistet 15 kilo på 20 dager.

– Ser opp til Norges verdier

Yousef er statsløs palestiner, som har bodd i flyktningleir i Hama i Syria store deler av sitt liv. Han har hverken syrisk eller palestinske ID-papirer.

– Jeg har ikke noe nasjonalitet, sier han.

Yousef, som er skribent og akademiker, flyktet fra Syria til Tyrkia i 2014. Etter å ha opplevd det han beskriver som rasisme og diskriminering mot flyktninger i Tyrkia, valgte han å forsøke å ta seg til Hellas i gummibåt.

Kona og hans tre år gamle sønn, som sliter med sykdom, ble igjen i Tyrkia i håp om at Yousef ville få en oppholdstillatelse i Europa.

– Jeg valgte Norge fordi jeg virkelig ser opp til landets verdier, og deres generelle støtte til palestinere.

Yousef kom til Norge i januar i fjor.

Han, som tusner av andre flyktninger fra Syria i Europa, som inkluderer palestinere, mener sikkerhetsituasjonen i Syria gjør det uaktuelt å reise tilbake.

Bare de siste ukene har hundrevis av mennesker blitt drept i landet som følge av sekterisk vold.

Yousef sier han frykter for sitt eget liv, for vold og forfølgelse ved en eventuell retur. Han hevder han ikke vil kunne leve et trygt liv i Syria, uavhengig av at Assad-regimet nå er borte.

– Hvordan kan jeg leve der? Jeg lover deg, hvis jeg mente det var trygt, ville jeg heller reise dit med familien, enn å være en fremmed i et fremmed land, som her.

– Vil integrere oss

Talsmannen for de sultestreikende flyktningene heter Uwais Hassan, og sitter i et asylmottak i Ringsaker. Han er også statsløs palestiner fra Syria.

Hassan sier han er livredd for å bli sendt tilbake til Syria, og er dypt deprimert som følge av livet i limbo i Norge.

– Jeg sultestreiket også i åtte dager, men måtte gi meg fordi jeg ikke klarte å holde ut smerten.

Målet med aksjonen, sier han, var å få norske myndigheter til å fremskyne behandlingene.

– Men det virket ikke. Ingen brydde seg, så de fleste avsluttet aksjonen, sier han.

Hassan sier asylmottakene «føles som fengsler» for han og mange andre.

– Vi takler ikke lenger å leve slik. Vi kan ikke jobbe, vi kan ikke integrere oss i det norske samfunnet og vi har ikke oppholdstillatelse. Vi er ekstremt marginaliserte og lider, sier han og fortsetter:

– Flyktet vi fra krig, ødeleggelse og død, bare for å lide i disse mottakene? Syria er ikke trygt for oss.

UDI: Vil ikke påvirke saken

VG har før helgen vært i kontakt med UDI om den kritiske situasjonen for Hasan Yousef i Kirkenes og om de mange sultestreikene.

– Det er veldig alvorlig når aksjonsformer som sultestreik fører til fare for liv og helse. Vi oppfordrer de som sultestreiker til å avslutte streiken, av hensyn til egen helse, sier enhetsleder i Beskyttelse i UDI Monica Egeberg til VG.

Hun sier videre:

– Sultestreik er en lovlig aksjonsform, men det vil ikke og kan ikke ha innvirkning på saken til de som har søkt om beskyttelse.

Hun sier videre at UDI er klar over at ventetid og usikkerhet rundt behandlingen av asylsøknader er «krevende for søkerne» og kan bidra til utvikling av stressrelaterte plager.

– Vi har fra vår side varslet Helsedirektoratet om at det vil bli et økt behovet for psykisk helsehjelp.

– Den siste tiden har det vært utstrakt vold og massakre begått i Syria, et land i fortsatt stor uro. Skjønner dere disse menneskenes frustrasjon over at søknadene deres er satt på vent?

– Dette har UDI gjort for at vi kan fatte riktige avgjørelser i disse sakene. Da er vi avhengige av mer kunnskap om situasjonen og utviklingen i Syria. En saksbehandling basert på manglende kunnskap om en situasjon som er ny og uforutsigbar, vil ikke nødvendigvis gi et riktig, eller det beste, resultatet for søkeren.

Beate Ekeløve-Slydal

Politisk rådgiver, Amnesty International

Amnesty: - Uholdbar praksis

Amnesty International Norge reagerer på situasjonen asylsakerne fra Syria er satt i av norske myndigheter.

– Paradokset er at den store usikkerheten knyttet til den ustabile og uforutsigbare situasjonen i Syria nå brukes mot dem, og de må derfor leve med usikkerhet og uforutsigbarhet om hva som vil skje med dem i Norge, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty til VG.

Ekeløve-Slydal mener det ikke holder at norske myndigheter ikke kan si noe om når asylprosessene gjenopptas.

– Dette er en uholdbar praksis. Vi oppfordrer UDI til umiddelbart å gjenoppta behandlingen av de syriske asylsøknadene, og å sørge for at asylsøkerne kan få midlertidig arbeidstillatelse, understreker Ekeløve-Slydal.

Hasan Yousef er desperat, og sier han ikke gir opp sin aksjon. Han sier målet er å få oppholdstilatelse i Norge avklart, for deretter å kunne hjelpe sønnen via familiegjenforening.

Han gjennomførte et asylintervju med UDI for ett år siden. Siden det sier han at han ikke har hørt fra dem.

– UDI ignorerer meg, så jeg må fortsette denne aksjonen, sier han, men så legger han til:

– Jeg vil jo ikke dø.

Read Entire Article