1 hour ago
1
De vage symptomene gjør at sykdommen ofte oppdages for sent. Nå kommer kirurg med råd til dem som er bekymret.
Publisert 23.11.2025 12:20
Saken oppsummert
- Laila Kaasamoen fra Haugesund oppdaget bukspyttkjertelkreft i tide takket være en CT-undersøkelse.
- Til tross for vage symptomer som halsbrann og ryggsmerter, insisterte hun på videre undersøkelser.
- Etter kirurgi og behandling ble hun erklært kreftfri i november 2021.
- Kreftforeningen ønsker mer forskning på den dødelige kreftformen for å sikre tidligere diagnoser.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Laila Kaasamoen (62) fra Haugesund har alltid levd et sunt og aktivt liv.
I 2020 hadde hun en fulltidsjobb innen regnskap og var glad i å løpe og bevege seg på fritiden.
Men i løpet av høsten begynte ting å endre seg.
Hun opplevde flere ubehag, som halsbrann, diaré og trykk i magen, i tillegg til smerter i rygg og skulderblad.
Flere besøk til legen
Smertene gikk ikke over.
Kaasamoen gikk til fastlegen, som gav medisiner for magekatarr.
Men medisinene hjalp ikke, og smertene gikk ikke bort.
Det var derfor hun gikk tilbake til fastlegen og ble videresendt til en CT-undersøkelse, altså en røntgenundersøkelse av magen.
Resultatet som kom vinteren 2021, snudde umiddelbart livet til haugesunderen opp ned.
Hun hadde fått den alvorlige krefttypen bukspyttkjertelkreft.
Dyster statistikk
– Jeg ble fysisk lammet. Jeg følte jeg ikke kunne løfte en finger eller en arm. Tiden står stille, på en måte. Du klarer ikke tenke klart, forteller hun til TV 2.
Den aktive damen hadde aldri hørt om den alvorlige kreftformen, og heller ikke hvor dystre overlevelsestallene til de som får diagnosen er.
Kun 15 prosent av dem som får diagnosen lever etter fem år.
Samtalen med kirurgen, glemmer hun aldri.
– Som tidligere kreftpårørende, skjønte jeg at dette var alvorlig. Men jeg visste jo ikke hva det var. Men så, når han presenterer at jeg har kreft, sier han at «det ligger veldig gunstig til, så her kan vi nok sannsynligvis operere deg».
– Kan stå om liv og død
Det neste året fulgte en rekke behandlinger. Det ble også gjort et kirurgisk inngrep der halve bukspyttkjertelen ble fjernet.
I motsetning til de fleste tilfeller av denne kreftformen, ble Kaasamoens sykdom oppdaget i tide.
I januar 2022 kom beskjeden: Behandlingen hadde fungert, og hun var kreftfri.
– Jeg vant i Lotto. Det var helt fantastisk. Det kan ikke beskrives. Det er bare helt utrolig.
Hun er sikker på at hun hadde vært død i dag, om hun ikke hadde fått en CT-undersøkelse så tidlig som hun gjorde.
– Det kan stå om liv og død, og for meg gjorde det det. Så ta tak i det og sett krav. Legene, stakkars, de har ikke røntgensyn. De kan ikke vite alt.
Bildene ble redningen
Bukspyttkjertelkreft er blant de mest dødelige kreftformene i Norge.
96 prosent av dem som får oppdaget sykdommen i stadium fire etter spredning, dør innen fem år.
Seksjonsoverlege på Haukeland sykehus i Bergen, Kim Waardal, sier det for denne pasienten var helt avgjørende å få påvist omfanget av kreften før den hadde spredt seg.
– Er det tegn til spredning til andre organer, vil kirurgi aldri være et alternativ. At vi fikk sett hennes bilder og kunne planlegge operasjonen med kreftlegene våre, var det som ga resultatet vi ser i dag.
– Veldig vage symptomer
Det er svært sjeldent at fastleger stiller en diagnose for bukspyttkjertelkreft, forteller Waardal.
Den sjeldne sykdommen kan ikke påvises gjennom blodprøver, og må avdekkes gjennom bilder fra en CT-undersøkelse.
– Det gir veldig vage symptomer. Det kan være litt ubehag i magen eller litt ryggsmerter. Man føler seg litt slappere enn vanlig eller ha litt mindre matlyst.
Dette er symptomene på bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer.
Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.
Gulsott er et symptom som tyder på at svulsten ligger i bukspyttkjertelens øverste del (hodedel) og trykker mot gallegangen – som går gjennom bukspyttkjertelen. Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, går den ut i kroppen via blodbanen. Gallefargestoffet bilirubin kan hope seg opp og gi hud og slimhinner en gul farge. Denne tilstanden kalles gulsott og kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.
Magesmerter i tillegg til gulsott, er ofte det symptomet som gjør at pasienten oppsøker lege. Disse symptomene kan tyde på at svulsten har blitt så stor at den har vokst gjennom bukspyttkjertelen og trykker på nerver i området.
Diffuse mage- og ryggsmerter kjennes ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen. Smertene forverres ofte når du ligger på ryggen.
Diaré er gjerne et symptom når svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, og enzymene som skal bryte ned fettet i maten ikke kommer ut i tarmen. Dette fører til fettrik avføring som flyter på vannet i toalettet.
Nyoppdaget diabetes kan være et varselsignal, spesielt hvis dette kommer i forbindelse med vekttap og smerter. Cirka 20 prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft har utviklet diabetes.
Vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned over 10 kilo.
Kilde: Kreftforeningen
Har du ubehag, smerter eller andre endringer i kroppen du frykter er alvorlig sykdom, har overlegen et klart råd:
– Ta det opp med fastlegen. Snakk om det. Ikke vær redd for å være tydelig på omfanget av symptomene. Men husk på at det er en veldig sjelden diagnose, så du skal være veldig uheldig for å få det.
Vil ha mer forskning
Når bukspyttkjertelkreft oppdages tidlig, øker overlevelsesraten betraktelig.
Generalsekretær i Kreftforening, Ingrid Stenstadvold Ross, håper flere pasienters historie kan ende som Laila Kaasamoen sin.
– Det at hun både har stått på når hun kjente symptomer, oppdaget dette i tide, og har så god livskvalitet i dag, tror jeg kan gi håp til andre i samme situasjon.
Hun er klar på at det må prioriteres mer penger til forskning i Norge, og internasjonalt samarbeid.
– Vi har gitt 100 millioner kroner til forskning på bukspyttkjertelkreft. Det er likevel ikke nok. I tillegg har vi forsøkt å få flere behandlingsstudier til Norge, sånn at norske pasienter kan få prøve ut nye medisiner.
– Jeg skal få leve
Tre år senere går Kaasamoen til Haukeland hver sjette måned for å kontrollere at hun ikke har fått tilbakefall.
Hun er igjen yrkesaktiv og stadig glad i å trene.
Om ett liv kan reddes av å lese min historie, er det verdt det, sier hun.
– Det kan være diaré eller kvalme. Sånne «ufarlige» ting som du tenker kanskje går over. Hvis det varer mer enn i tre uker, og du har aldri hatt det før, så vil jeg anbefale å gå på CT.
62-åringen vil aldri ta livet for gitt.
– Livet er skjørt. Du kan stå opp i morgen når du kan være frisk, og du kan gå og legge deg på kvelden når du kan være syk. Men det er en god erfaring å ta med seg. Jeg skal jo få leve.
English (US)