Kappet to millioner av sakskostnadene under henvisning til Århus-konvensjonen

Mandag kom Sogn og Fjordane tingretts kjennelse i saken Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har anlagt mot den pågående gruvedumpingen i Førdefjorden. Situasjonen er at Borgarting lagmannsrett i sommer kom til at utslippstillatelsen er ugyldig.

Les: Knusende nederlag for staten i saken om dumping av gruveavfall

Denne avgjørelsen har staten anket til Høyesterett, der den fortsatt ligger til vurdering i ankeutvalget. Et poeng nå, er imidlertid at saken som ligger i Høyesterett var rettet mot morselskapet Nordic Mining. Selve gruvedriften opereres av det heleide datterselskapet Engebø Rutile and Garnet AS (ERG).

Umiddelbart etter at dommen mot morselskapet falt i lagmannsretten, rykket datterselskapet ut med en en pressemelding om at de ikke er part i saken, og inntil videre vil fortsette gruvedriften som normalt. Saksøkerne har derfor krevd midlertidig forføyning mot ERG, i påvente av utfallet av saken mot morselskapet.

Selve deponeringen av gruveavfall i fjorddypet startet så smått i fjor høst, med offisiell åpning i mai i år. Miljøorganisasjonene argumenterer med at det pågående arbeidet vil skape irreversible miljøskader. Staten har erklært partshjelp for gruveselskapet.

For små skadevirkninger

I kjennelsen tingretten avsa mandag, slipper retten å ta stilling til både partsproblematikken og konsekvensene av ugyldighet i tillatelsen. Retten mener nemlig at miljøvernerne uansett ikke har dokumentert noen sikringsgrunn.

Det helt sentrale poenget for tingretten er at skadevirkningene av driften inntil hovedsaken er rettskraftig avgjort, etter rettens syn er små. Tingretten skriver:

«Retten bemerker (...) at vurderingene av hvilke konsekvenser deponering vil ha i hovedsak bygger på analyser for hele gruvens driftsperiode, anslått til 39 år. Dette er et vesentlig annet tidsperspektiv enn det som gjelder i forføyningssaken. 

(...)

Basert på fremlagte beregninger utgjorde arealbeslaget per september 2025 om lag 0,02 kvadratkilometer, mens det om seks og tolv måneder er beregnet til henholdsvis 0,05 kvadratkilometer og 0,07 kvadratkilometer.

(...)

Retten har etter dette kommet til at Miljøorganisasjonene ikke har sannsynliggjort at Førdefjorden i tidsperspektivet fra nå og i en periode seks til tolv måneder frem i tid, vil bli påført en vesentlig skade».

– Nå føler vi på sjokk og skuffelse. Etter seieren i lagmannsretten, fikk vi tilbake troen på at naturen har rettssikkerhet i Norge. At tingretten lar hensynet til et børsnotert selskap veie tyngre enn hele vekten av en ren og rik fjord, det er ikke til å forstå, skriver Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen i en pressemelding.

Kapper salæret med øks

Sogn og Fjordane tingrett brukte fem rettsdager på forhandlingene, og ERGs prosessfullmektiger har fremlagt en sakskostnadsoppgave på 4,7 millioner kroner. Dette er i hovedsak 973 timers arbeid, med snittpris på 4493 kroner. Dette mener tingretten ikke er urimelig, sett hen til sakens kompleksitet og konsekvenser.

Saksøkers team har til sammenligning kun bedt om dekning av 285 timer, men ettersom de allerede har prosedert denne saken i to hovedforhandlinger, legger ikke retten vekt på dette.

Derimot har naturvernerne reist spørsmål om betydningen av Århuskonvensjonen artikkel 9, som stiller krav om rettslig overprøving av myndighetsvedtak vedrørende miljø ikke skal være «uoverkommelig dyrt». Dette er en konvensjon som fikk sitt praktiske gjennombrudd i norsk rett for fire år siden, og som nå ligger an til å koste dyrt for ERG. Tingretten mener nemlig, sett hen til konvensjonen, at seirende part ikke skal tilkjennes mer enn 2,5 av de 4,7 millionene – til tross for at alle andre vilkår for å bli tilkjent fulle sakskostnader er oppfylt.

– Feilslått saksanlegg

Det er ikke rimelig, mener ERGs prosessfullmektig Thomas S. Farhang, fra Kvale

– Engebø Rutile and Garnet AS er naturligvis glad for kjennelsen og at det er tilkjent 2,5 millioner i sakskostnader. Selskapet er også tilfreds med at retten har funnet at det nedlagte arbeidet og kostnadene fullt ut har vært nødvendig for å forsvare selskapets interesser. Selskapet er overrasket over at miljøorganisasjonene har fått noe reduksjon med hensyn til å erstatte nødvendige sakskostnader, og kan ikke se at det er rimelig eller riktig. Miljøorganisasjonene bør fullt ut bære kostnadene for eget feilslått saksanlegg, og kan ikke belage seg på at private aktører selv skal dekke nødvendige kostnader for feilslåtte søkmål, sier Farhang.

Miljøorganisasjonene representeres av Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge. De har argumentert for at klienten deres ikke bør pålegges motpartens sakskostnader i det hele tatt, konvensjonen tatt i betraktning. 

– Miljøorganisasjonene mener at sakskostnadsavgjørelsen vanskelig lar seg forene med Århuskonvensjonen. Det gjelder særlig i en situasjon der retten legger til grunn at utslippstillatelsen mest sannsynlig er ugyldig, sier Noss.