5 hours ago
3
– Ja, eg må bruke så store ord, seier leiar Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund.
Ho er djupt uroa av funna i den nye medarbeidarundersøkinga blant medlemmane.
Nesten 15.000 polititilsette har fått spørjeundersøkinga. Heile 80 prosent har svara.
Dette er funna:
Nesten 2700 polititilsette har blitt utsett for vald på jobben minst éin gang det siste året.
3700 tilsette har blitt utsett for trugslar om vald.
6800 tilsette har opplevd sjikane
Nær 600 er blitt truga på livet.
Tala blir omtala som ei auke frå same undersøking i 2022 og ein del av ein «europeisk trend med aukande vald og trugslar mot politiet».
– Og alt dette er berre det siste året, ikkje gjennom heile yrkeskarrieren. Det er urovekkande høge tal, som diverre ikkje er overraskande, seier Skatvold.
Slått, sparka og lugga
Dette blir rekna som vald i undersøkinga:
«At nokon har forsøkt å angripe deg med eit våpen eller ein våpenliknande gjenstand»
«At nokon har kastet noko på deg»
«Blitt spytta på»
«Blitt slått, sparka, dytta eller lugga»
Flest har opplevd det siste. Skatvold legg til at det ikkje berre er snakk om trugslar som dukkar opp i arbeidssituasjonar.
– Det er dømer på skadeverk på privat eigedom eller hetsing under henting i barnehagen, til dømes.
I 2022 svara ti prosent av dei spurde at dei hadde blitt utsett for vald det siste året. Tilsvarande prosentdel i årets undersøking er 18 prosent.
Det er altså nesten ei dobling, men tala er ikkje heilt samanliknbare. Spørsmålsstillinga har vore ulike i dei to undersøkingane, får TV 2 opplyst.
Verst for politibetjentar
Men tala er likevel alarmerande for både Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet (POD).
– Det er djupt problematisk, seier politidirektør Benedicte Bjørnland.
– Det viser alvoret i utviklinga i samfunnet vårt. Terskelen for å utøva vald, eller komme med trugslar og sjikane, ser ut til å ha blitt lågare.
Bryt ein ned tala til tilsette i politistillingar, blir det enno meir alvorleg, påpeikar leiaren av PF.
Av 8389 polititenestepersonar som har svart på undersøkinga, seier nesten 1 av 3 at dei er utsett for vald det siste år.
4 av 10 har opplevd trugslar om vald.
– Tilsette kan koma i ein så vanskeleg situasjon at dei kviar seg for å utføra jobben sin i frykt for kva som kan komme til å skje. Eller at dei søker seg vekk frå særleg sensitive arbeidsområde, seier Bjørnland til TV 2.
– Tilsette i politistillingar er dei som har høgast risiko for å bli utsett for vald. I våre system kan vi sjå kven som melder seg ut eller melder overgang til ein anna etat, og det talet har auka hjå oss, seier Skatvold.
Ein del av yrket?
Under sjikaneomgrepet har PF samla hendingar der polititilsette er truga indirekte med «trugande blikk» eller blitt utsett for «verbal aggresjon» som å bli ropt eller banna til.
– De møter jo ofte personar på eit vanskeleg tidspunkt i livet, anten det er snakk om arrestasjonar, ransakingar eller aksjonar. Er ikkje dette noko ein må rekne med i dette yrket?
– Heilt ærleg, terskelen for å rapportere om slike ting er ganske høgt. Vi er opplært i å takle slike situasjonar. Om ein hadde meldt tilbake absolutt alt av roping og banning, så hadde det vore enda høgare, svarar Skatvold.
– Vi snakkar om erfarne folk som melder tilbake at det har hardna til på få år. Aggresjonsnivået har auka.
Vil ha fleire folk og ID-skjerming
No ønskjer Politiets Fellesforbund at det blir gjort grep.
Dei ønskjer seg fleire ressursar ute i felt. Skatvold meiner det vil vera førebyggande om det er fleire politipatruljar som kan gripe inn i ein situasjon før den eskalerer.
Kroppskamera står også på ønskelista. Slik at polititenestepersonar kan ta lyd- og bildeopptak når dei er ute på oppdrag. Politidirektøren bekreftar til TV 2 at dei vil halde fram testinga av dette neste år.
– Det vil også ha ein førebyggande effekt. At folk modererer seg når dei veit at det blir tatt opp, seier Skatvold.
Til sist er ID-skjerming eit viktig punkt for både POD og PF. Det handlar mellom anna om at juristar eller etterforskarar skal sleppe å bruke namnet sitt i etterforskingsdokument.
– Vår anbefaling er at terskelen for slik skjerming blir seinka, seier politidirektør Bjørnland.
– Tilsette i politiet har vore tydelege på at dei sjølv og familiane deira opplever vald og trugslar. Det er derfor viktig å få ein brei gjennomgang av behovet for betre skjerming av identiteten til tilsette i politiet og kriminalomsorga, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) då ho sende forslaget på høyring i vår.
English (US)