Politiet må være synlig til stede i alle deler av landet

Politiets Fellesforbund liker ikke regjeringens prioritering av politistasjoner i distriktene kan Fædrelandsvennen fortelle tirsdag 8. oktober. Det er viktigere å «bruke pengene på økt patruljering og forebygging», hevder lokallagsleder i Agder, Trond Haugmoen. Og får prominent støtte fra Fædrelandsvennen, som i en lederartikkel hevder at det er feil å gjenåpne lensmannskontorer. Avisens begrunnelse er oppsiktsvekkende. For lensmannskontorene skal kun være åpne åtte timer per uke, og skulle det bli behov for å heve beredskapen, må det skje i åpningstiden. Sier Fædrelandsvennen.

Det begynner å bli noen år siden Solbergregjeringen i 2018 reduserte antall tjenestesteder fra 340 til 217. Det er altså på tide med en gjennomgang av reformen. At politiet selv mener at reduksjon i antall tjenestesteder har vært viktig for å øke patruljering og forebygging, er ikke avgjørende. Det som er viktig er befolkningens opplevelse av sikkerhet og trygghet for seg og sine. Og der ser det ut til at mange føler ekstra trygghet med et politikontor i nærheten. Selv om alle vet at det ikke har døgnbemanning. Men bare det forhold at det finnes, og at det kanskje er bemannet, demper lysten på kriminelle røvertokt. I det minste i den umiddelbare nærhet.

Men det er da ingen motsetning mellom antall lensmannskontorer og politiets evne til patruljering og forebygging av kriminalitet. For det er vel ikke slik at de lokale politiansatte er bundet til å tvinne tommeltotter på kontoret, og kun jobber åtte timer i uken. Slik Fædrelandsvennen synes å tro. For politiet kan selvsagt med utgangspunkt i det lokale tjenestestedet kjøre patrulje både i nærområdet og lengre unna. Og kanskje kan de sågar komme seg ut av politibilen og menge seg blant folk. Slik politiet gjorde før i tiden. Politibetjentene blir dermed bedre kjent med lokalbefolkningen. Det virker forebyggende på kriminaliteten. For urolige ungdommer med opprør kriblende i kroppen vil tilstedeværelsen virke beroligende, og for de som ikke lar seg berolige, har tilstedeværelsen selvsagt også en avskrekkende effekt. Som er viktig for å hindre at uønskede episoder får anledning til å utvikle seg.

Statens maktinstrumenter, der politi, rettsapparat og forsvar er de viktigste elementer, må være synlig tilstede i alle deler av landet. Hensikten er å sikre befolkningens oppslutning om landets politiske og administrative ledelse, styrke respekten for landets lover og beskytte befolkningen. Lokale politiavdelinger er en naturlig del av denne oppgaven, og kan ikke fullt ut erstattes ved bilpatruljering. For en bilpatrulje kan uansett bare være på ett sted når noe skjer. Det kan være nært, men kan like godt være langt borte. Det avhenger av tilfeldigheter, og eventuelt av gode informasjoner om mulige innsatsbehov.

Disse helt grunnleggende forhold i statens maktutøvelse burde Politiets Fellesforbund ha fått med seg for lengst. Et godt nettverk av lensmannskontorer i distriktene er en naturlig del av denne tilstedeværelsen. Det er kanskje dyrere, men alt er ikke bare en økonomisk kost-nyttevurdering. For dyrest er det for samfunnet om befolkningen skulle oppleve at staten ikke sikrer deres rett på trygghet. Det vil undergrave tilliten og troen på egen nasjon og dens ledelse.