Personer med nedsatt immunforsvar bør få gratis vaksiner. Har vi råd til å la være?

Norge må innføre et målrettet vaksineprogram før neste pandemi rammer, mener ti overleger. Foto: Heiko Junge, NTB

Pasienter må selv finne ut hvilke vaksiner de trenger, og dekke kostnadene. Slik bør det ikke være.

Innleggsforfatterne listes opp under artikkelen.

Omtrent 100.000 nordmenn lever med nedsatt immunforsvar. Vaksinasjon kan forebygge alvorlige infeksjoner, men det finnes ingen systematisk vaksineoppfølging av risikopasienter.

Noen er født med immunsvikt. Langt flere lever med sykdommer som kreft, multippel sklerose eller inflammatoriske lidelser. Alle som har gjennomgått organtransplantasjon, må bruke immundempende medisiner livet ut. For disse kan infeksjoner få alvorlige konsekvenser – noe vaksiner i mange tilfeller kunne ha forhindret.

Likevel må pasientene selv finne ut hvilke vaksiner de trenger, og dekke kostnadene. Resultatet er at man ender med å behandle infeksjoner i stedet for å forebygge dem – en langt dyrere løsning.

Uklart hvem som har ansvaret

Vi har lært hvor raskt et virus kan ramme et samfunn. Personer med nedsatt immunforsvar ble oftere og hardere rammet av covid-19 og trengte ekstra vaksinedoser. Likevel mangler vi i dag både en nasjonal oversikt over denne gruppen og et system som sikrer at de får nødvendige vaksiner i tide.

Det er uklart hvem som har ansvaret for å informere og vaksinere risikopasienter. Det finnes heller ingen samlet offentlig database med vaksineråd knyttet til immundempende behandling. Resultatet er at pasientene kastes mellom ulike instanser, uten tydelig ansvar.

Vi etterlyser en helsepolitikk som gir tydelig og målrettet informasjon til personer med nedsatt immunforsvar, og som sørger for at nødvendige vaksiner dekkes via blå resept eller et eget vaksinebudsjett.

Mange i denne gruppen har presset økonomi og nøler med å bruke for eksempel 4000 kroner på vaksinen mot helvetesild – til tross for at sykdommen kan gi alvorlige, langvarige smerter.

Råd til å la være?

Politisk sett er dette enkelt: Forebygging er avgjørende – både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Har vi råd til å la være? Å nøle er uforsvarlig og kostbart. Vi trenger et nasjonalt vaksinasjonsprogram som inkluderer oppdaterte vaksinelister tilpasset ulike diagnoser, tydelige retningslinjer for oppfølging og krav om dokumentasjon i kjernejournalen.

Vi trenger en fleksibel og persontilpasset interpandemisk beredskap som identifiserer risikopasienter, gir presis informasjon og sikrer prioritet ved fremtidige utbrudd. Noen trenger ekstra doser, andre må følges opp med blodprøver for å sikre at vaksinen har effekt.

Vaksiner er en klok investering i pasientsikkerhet og sparer samfunnet for store kostnader. Forebygging av alvorlige infeksjoner reduserer antibiotikabruk, antall sykehusinnleggelser, presset på helsevesenet, risikoen for død og senskader, samtidig gir den bedre livskvalitet.

Det handler også om trygghet. Personer med svekket immunforsvar lever ofte med konstant bekymring for smitte og må unngå folkemengder og nærkontakt. Et offentlig vaksineprogram vil øke sikkerheten og sørge for at økonomi ikke står i veien for helsefremmende tiltak. Dette er et politisk ansvar vi ikke kan ignorere.

Konklusjonen er klar: Norge må innføre et målrettet vaksineprogram med refusjonsordninger og individuell tilpasning for personer med svekket immunforsvar – før neste pandemi rammer.

Marton König, overlege og seniorforsker, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Trygve Holmøy, overlege og professor, Nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Gro Owren Nygaard, overlege og seniorforsker, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Jon Riise, overlege og avdelingsleder, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus

Karsten Midtvedt, overlege, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus

Guro Løvik Goll, overlege og førsteamanuensis, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo

Kristin Kaasen Jørgensen, overlege og førsteamanuensis, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Lundvig Munthe, overlege og professor, Avdeling for immunologi, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Børre Fevang, overlege, Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer, Oslo universitetssykehus

Marius Trøseid, overlege og professor, Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo