– Perrin svikter ikke

BOK: Deilige Valérie Perrin byr på et nytt mysterium. Og svulmende følelser, så klart.

Hvordan i all verden kunne Colette leve tre år etter begravelsen? Valérie Perrin vet hun gjør deg nysgjerrig. Foto: Lina Hindrum, Cappelen Damm

Valérie Perrin. Tata. Roman. 573 sider. Oversatt av Kristi Rédis Heggli. Cappelen Damm.

Tante Colette er død for andre gang. Hun er nydød på ny adresse, selv om familien trodde de begravde henne for tre år siden. Så hvem ligger i Colettes grav, og hvorfor?

Valérie Perrin svikter ikke. Du blir nysgjerrig fra første side, helt sikkert.

Colette var tanten til Agnès, tidligere berømt regissør, nå fortvilet svimende rundt i sorgen over at mannen Pierre forlot henne for årevis siden. Hun har all tid i verden, og vil bruke noe av den til å finne ut av mysteriet.

Tante Colette var tilsynelatende en taus skomaker som bare brydde seg om jobben, fotball og noen få utvalgte. Men hun etterlot seg en kasse med innspilte kassetter der hun forteller fra livet sitt.

Kan kassettene bidra til å løse mysteriet med damen som døde to ganger? Agnès begynner å lytte. Det skal endre livet hennes også.

Nylig møtte jeg ei jente jeg var forelsket i som barn, men knapt hadde sett på 40 år. Ikke bare hadde hun nummeret foran meg i køen på apoteket, men også den samme latteren, det samme skimmeret i øynene, den samme kraften. Vi snakket noen minutter. Våre numre ble kalt opp nesten samtidig, men hun var ferdig med ærendet først og dro med det samme. Jeg snudde meg etter henne, hun snudde seg tilbake og kikket, men stanset ikke.

Omtrent de samme følelsene gir denne boka. En blanding av glede, vemod, lykke, vag sorg. Og hva er det som gjemmer seg i kroken der? Kan det virkelig være? Et glimt av forelskelse som aldri dro?

Perrin liker store følelser, og er ikke redd for å smøre tjukt på denne gangen heller. Av og til litt for tjukt, kanskje, men det får våge seg. For igjen har Perrin skrevet en bok som det er så lett å bli glad i.

Her finnes noen skurker, men i Perrins verden har de aller fleste noe godt i seg. Historien spinner innom sirkusliv, perversjoner og unødig vold, jødeforfølgelse og den aller vakreste musikken.

Spennende? Ja, det meste av tida. Hun bruker litt for mange sider på å nøste sammen de mange trådene mot slutten. Kanskje burde boka ha vært strammet inn litt. Ikke alle sidesporene trenger like mye utbrodering. Likevel er dette ei bok du skal unne deg, i hvert fall om du har litt romantiker i deg. Det håper jeg for din skyld at du har.