Pengelens i harryland

Selv om julen nærmer seg, er det lite som minner om høytid i Skole-Norge. Fra Innlandet kommer et sorgens budskap. Lave fødselstall og synkende elevtall går ut over bærekraften til de videregående skolene, og det er ikke plass til dem i budsjettplanene.

Men i Østfold synker ikke elevtallene enda. Innvandring bidrar til å dempe og forsinke utviklingen. Allikevel vil ikke Østfold bli noen ledestjerne å se til. Etter at Viken ble partert, ble Østfold liggende igjen på slaktebenken.

For oss østfoldinger minner det om en historie vi hører minst én gang i året: Vi har dårligere helse, lavere utdanning og kortere forventet levealder.

Så at vi ble sittende igjen med et esel etter en hestehandel kommer ikke akkurat som noen stor overraskelse.

Riktignok gjelder de samme reglene her som andre steder. Men når fordelingsnøklene vris til maktsentrenes fordel, er det en mager trøst.

Motorveiene er ikke så verst her. For det er viktig med vei i et drive-through-fylke, der man kan vinke til Harry på vei for å handle på Nordby.

Og mens vi underpresterer på utdanning, så kutter vi i skoletilbudene. Men det er kort vei om man ønsker å skrive seg inn i et alternativt manntall med mer makt og midler. Det er en mulighet som mange av de mest ressurssterke østfoldingene benytter seg av.

Andre omstendigheter har deler av skylden. Inflasjonen må stagges og Forsvaret styrkes. Men mens vi forsvarer «Alt vi har. Og alt vi er», ligger vi an til både å ha mindre og å være mindre i framtidens Østfold.

Framtida legges ned – en skole og en linje om gangen. Ikke fordi vi ikke har elever til skolene, men fordi vi ikke har penger til å gi elevene et skikkelig tilbud.

Mitt eget arbeidssted ligger under kniven. En skole med 1200 elever og over 160 ansatte, med et flott arbeidsmiljø og god innsøking, blant annet kjent for kulturen på musikklinja og innovasjonen på den unike science-linja.

Selv om gymsalen drar på åra, har vi nye lab-er, ny elevkantine, nytt bibliotek, nytt stort auditorium, nytt lærerværelse og mange nye klasserom.

Snart blir det revet i stykker. Gribbene har allerede samlet seg for å slåss om restene. Og blir den lagt ned, vil ikke den særegne skolekulturen stå opp igjen fra de døde. Den blir borte, og den er langt fra det eneste som legges ned i Østfold.

Men det gjør ikke noe. Hvis noen må ta en for laget, så kan alltids Harry sove på stallen.

Man kan spørre seg:

1. Hva er vitsen med Senterpartiet? Hvis så mye legges ned utenfor maktsentrene med Vedum vankende i regjeringskontorene?
2. Er det sant at «Alle skal med»? Hvis vi må sitte bakerst i bussen og slå hodet i taket hver gang Norge treffer en fartshump?

Kanskje ikke så rart da, at Sarpsborg har falt ut av Arbeiderpartiets hender for første gang på to generasjoner?

Jeg håper det er rikelig med ribbe ved gildene nord for Vestby i år, for i Østfold blir det stusselig ved fylkeskommunens julebord. Bli derfor ikke overrasket om mange østfoldinger føler seg forrådt foran neste stortingsvalg.

Om man gaper over folks framtid, så fråtser man på forbuden frukt.