Partier åpner for at Norge kan ruste opp Europa med gigantsummer

1 week ago 19

Trusselen fra Putins Russland:

Mens Europa er i krise, bader vi i oljepenger. Hvordan vil det påvirke vår økonomi hvis vi bidrar med mye mer? Særlig én løsning vekker interesse på Stortinget.

RUSTER OPP: Det er krig i Europa og landene på kontinentet har varslet en massiv opprustning. Norge kan bidra til den med å gjøre store pengesummer tilgjengelig, mener flere eksperter. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

Publisert 22.03.2025 14:46

– Hva skal vi med et oljefond, hvis vi ikke har noen frihet? Eller hvis noen andre skulle forsøke å forsyne seg av det oljefondet på litt lengre sikt?

Samfunnsøkonom og debattant Trym Riksen i Gabler foreslår at Norge kan bidra til å ruste opp Europa.

Han er ikke alene om å mene at vi må gjøre mer. I et opprop i Aftenposten skrev tidligere oljefondssjef Knut N. Kjær og 46 andre at handlingsregelen ikke må stå i veien for økt støtte til Ukraina.

Da regjeringen og et samlet storting kort tid etter økte Ukraina-støtten, skjedde det derimot i tråd med handlingsregelen.

Europas frykt

Krigen i Ukraina har rast i tre år. Frykten i Europas hovedsteder er at Vladimir Putin skal ta krigen videre til flere land.

Etter Donald Trumps comeback i Det hvite hus, er frykten blitt større.

Plutselig er Europa blitt usikre på om USA alltid vil ha ryggen vår. Trump har sagt at han ikke vil forsvare Nato-land som ikke betaler for seg.

USAs president har skjelt ut Volodymyr Zelenskyj og sagt det kan være lettere å forholde seg til Putins Russland.

Det har ført til at Europa nå både må ruste kraftig opp selv – og ta et større ansvar for Ukrainas slagkraft. Selv med en våpenhvile, er det behov for å bygge opp Ukrainas forsvar, mener Europas politikere.

Når det snakkes om å åpne oljefondet, blekner Ukraina-støtten vi har gitt så langt.

Men oljefondet er blitt større på grunn av Putins krig. Finansdepartementet har tidligere anslått ekstrainntektene Norge fikk i 2022 og 2023 til å være på 1270 milliarder.

Drastisk forslag

– Som jeg ser det, så er det mulig å bruke oljefondet på to måter, sier Trym Riksen.

Han mener vi enten kan «låne» ut pengene ved å kjøpe opp gjelden Europa nå må ta opp. Det kan skje innenfor støpen av oljefondet som det er i dag ved at vi flytter om på pengene som er der.

– Den andre måten å bruke oljefondet på, som også diskuteres, er å sette av ganske store beløp, det snakkes om tusen milliarder kroner, to tusen milliarder kroner, ta ut en porsjon av oljefondet for å da bruke de pengene til forsvar i Europa, sier Riksen.

Det er et drastisk forslag. Men ikke mer drastisk enn at for eksempel MDG på Stortinget allerede for flere år siden foreslo at vi må gi alle ekstrainntektene våre til Europa i et solidaritetsfond.

Hva med renta og prisveksten?

– Norge har råd til å gi disse pengene, sier Steinar Holden, professor ved Økonomisk Institutt på Universitetet i Oslo.

– Hvis vi for eksempel gir 1000 milliarder kroner, så vil vi få 30 milliarder mindre å bruke hvert år framover. I prinsippet i evig tid. Det vil være kostnadene for oss, sier Holden.

Men hva med renta, prisveksten og andre økonomiske faktorer som er viktig for nordmenn – og som finansminister Jens Stoltenberg viste til da han forklarte at Ukraina-støtten skjer i tråd med handlingsregelen?

– Hvis vi gir de pengene til Ukraina eller til Europa, vil det ha minimal betydning for norsk økonomi. Hvis man gir bort pengene, har ikke det noen betydning for norsk rente og inflasjon, sier Holden.

Han var blant dem som skrev under på oppropet i Aftenposten.

– Det er jo ikke noen faglig fasit på hva som er moralsk riktig, men mitt personlige syn er at det vil være moralsk riktig å gi betydelig mer enn vi nå gir til Ukraina, sier Holden.

– Kan og bør gi mer

Til syvende og sist er det et politisk spørsmål.

Blant partiene på Stortinget er det liten interesse for å gi bort over 1000 milliarder kroner.

Men forslaget om å låne bort pengene – og sånn sett finansiere opprustningen av Europa og Ukraina, er noe som må utredes, mener blant annet Venstre og SV.

– Nå må Europa ruste opp raskt. Da trengs det penger, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.

– Det er verdt å vurdere om deler av det en i dag bruker på å investere i generelle statsobligasjoner, kan settes av til å investere i forsvarsobligasjoner med tanke på å ruste opp Europa.

Venstre-nestlederen mener vi har et moralsk ansvar for å gjøre mer.

– Jeg tror det er ganske mange rundt omkring i Europa som ser på at Norge tjener penger på den situasjonen som har oppstått. Da mener jeg vi både bør og kan gi mer.

Utålmodige

Høyre-topp Ine Eriksen Søreide sier at partiet mener støtten til Ukraina må skje innenfor handlingsregelen. Hun understreker at man kan gå ut over handlingsregelen i en krise, men at den må overholdes over tid.

– Høyre er utålmodige, og vi er opptatt av å ha konkrete planer for hva pengene skal brukes til, sier Søreide.

– Derfor er vi jevnlig i dialog med ukrainske myndigheter blant annet om hvilken evne ukrainsk forsvarsindustri har til å ta imot nye investeringer, og hvilke prosjekter som kan oppskaleres hvis vi bidrar med økt støtte.

Ap sier nei

Regjeringspartiet Ap vender imidlertid tommelen ned for forslagene fra økonomene.

– Vi tenker at det er klokt å holde på den forvaltning vi har hatt av oljefondet og det rammeverket vi har, sier Tuva Moflag (Ap), finanskomiteens leder.