1 week ago
21
19. desember i fjor spredte panikken seg blant flere av landets 17-åringer.
Den dagen stilte statsministeren, kunnskapsministeren og samferdselsministeren samlet opp, i et stort oppslag i Aftenposten.
I saken varslet Ap-toppene full stopp for de mest populære russebussene. Sidestilte seter og ståplasser skulle forbys.
Nå skulle foten settes ned for «rullende diskotek». Eliten blant russebussene ble utfordret.
Mobilisering fredag kveld
Regjeringens forslag kom for sent til å ramme årets russ. Men i neste russekull, blant 17-åringene, ble det mobilisert.
Det begynte på Nordstrand i Oslo. I løpet av kvelden fredag 20. desember haglet det inn protester fra sinte 2007-ere til Statens vegvesen.
Fra klokken 18.30 kom det nye mailer hvert femte minutt, viser en gjennomgang TV 2 har gjort.
– Må da få lov til å ha det gøy i en måned, selv om det er bitte litt farlig, skriver en gutt i sitt offentlige høringsinnspill.
– Dette er gjenger som blir dannet helt nede i 5. klasse på barneskolen og det handler om mye mer en kun russebuss, poengterer en annen 17-åring klokken 19.38.
– Alle står og fester like hardt i sidestilt som de gjør i gruppestilte busser, skriver Erlend Falch i sitt svar, litt mindre enn en time senere.
– Dårlig start på studentlivet
Hovedbekymringen til Falch og alle de andre russeguttene som henvender seg denne førjulskvelden, er økonomisk. De har allerede investert tungt i bussene sine.
Busser som nå kan bli forbudt før de blir tatt i bruk, og som ikke kan selges videre til neste kull.
– Å forby dette nå, ødelegger for kommende generasjon og gir en dårlig start på studentlivet, fortsetter Falch, som er født i 2007.
Moren hans, Anine Falch, følger opp neste dag:
– De fleste ungdommene som har kjøpt buss, gjør dette i 1. klasse. Mange tar opp lån eller bruker sparepenger for å finansiere russebussen, og et forbud vil føre til tapte investeringer og potensielt etterlate dem med gjeld, skriver hun.
Store summer i spill
Mange forteller at det et store penger i spill.
– Da 2007-kullet kjøpte busser økte prisene drastisk, fra cirka 1 millioner for busser til i gjennomsnitt 1,7 millioner, skriver en annen andreklassing.
En annen gutt skriver at han i et halvt år har betalt inn 3.000 kroner i måneden til sin russebuss.
– At disse pengene er i ferd med å gå i dass er helt ekstremt å tenke på, skriver han.
– Om dette forslaget trer i kraft, har vi i praksis kastet bort både tid og penger – en investering tilsvarende 70.000 kroner per person, skriver Mathias Berg-Lennertzen.
– Vi føler oss litt pisset på
Jacob Apeland i Bærum etterlyser en overgangsordning.
Dersom regjeringens forslag om å forby sidestilte busser blir innført vil det føre til et stort økonomisk tap for 17-åringen.
– For meg snakker vi om nesten 100.000 kroner, så det er veldig kjipt, forteller Apeland til TV 2.
Han tror mange unge skjønner hva regjeringen prøver å få til, og at dette i utgangspunktet er noe de kan stille seg bak.
Samtidig savner han en dialog mellom russen og regjeringen.
– Det er ingen som vil utestenge. Men det er måten regjeringen gjør det på. Det virker som de prøver å bestemme for oss, istedenfor å bestemme med oss, sier han, og legger til:
– Vi føler oss litt pisset på.
– Det handler om tillit. Hva slags signal sender vi til en hel generasjon når vi plutselig endrer reglene og lar dem bære hele byrden, poengterer Phong Tage Gullbrandsson i sitt høringssvar.
– Hvis vi taper saken, risikerer vi å måtte betale minst 77.000 kroner hver i gjeld, i tillegg til advokathonorarer som anslås til rundt 500.000 kroner fordelt på 28 personer, skriver en annen gutt på 17.
Foreldrene garanterer
Når tenåringer bestemmer seg for å kjøpe buss, er det foreldrene som skriver under på avtalen.
En av dem er Vibeke Krug Heyerdahl Wessel fra Oslo. Hun har bidratt til at datteren og vennene på Oslo Handelsgym har sikret seg buss med sidestilte seter.
– Fra 1. januar er verdien på den bussen lik null, sier Wessel til TV 2.
– De kjennes jo litt vondt, på 18-årsdagen, å overføre en kontrakt til datteren din: «Og her er russekontrakten din. Du skylder mange tusen».
Nå har Wessel sammen med andre foreldre sendt inn et grundig skriv til Statens vegvesen.
– Dette rammer en veldig liten gruppe, sier hun og påpeker at tiltaket kan være i strid med gjeldende EØS-rett.
– Det skal være proporsjonalitet mellom virkemiddel og effekt, sier Wessel.
Hun mener inngrepet overfor et mindretall av russebussene ikke vil bidra til mindre utestenging blant unge.
– Det vil ikke ha den effekten å fjerne russebusser for 900 personer, når det er 22.000 som er på andre busser.
Nå er hun bekymret for konsekvensene for russejentene.
– Da jeg var russ hadde vi andre alternativer. Du kunne være russ uten å være på buss.
– Men det tilbudet finnes ikke lenger. Den eneste måten å være med på, er at du må være på en buss.
Fristen går ut
Timer før høringsfristen gikk ut fredag, opplyste Statens vegvesen at det hadde kommet inn over 150 høringssvar.
Høringsinstanser som Politiet, Trygg Trafikk og fylkeskommunene støtter langt på vei regjeringens forslag.
Men det er protestene fra 2007-kullet som dominerer, stort sett innsendt av gutter i Osloområdet.
Budskapet er klart og tydelig oppsummert i det korteste svaret, som her gjengis i sin helhet:
«Må ha sidestilt og ståplass for faen»
English (US)