På denne skolen er nivådeling standard: – Her går vi for karakter 7

Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde advarer mot en «på stedet hvil-holdning» til norsk skole. Hun vil ha skolene til å tenke nytt om nivådelt undervisning.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (til venstre) fikk høre om hvordan elevene ved Engebråten skole opplever nivådelt undervisning. Her sammen med Erika, Trygve, Elias, Liv og Vilma. Foto: Jan T. Espedal

– Når en gruppe er tatt ut av undervisningen, blir det mange færre igjen i klasserommet. Det blir lettere å fokusere på det læreren sier og lavere terskel for å stille spørsmål.

Det sier 15 år gamle Elias Hasselund.

Han går i 10. klasse på Engebråten skole i Oslo, en skole som i flere år har hatt utstrakt bruk av nivådeling i matteundervisningen, med gode resultater.

Mens Elias Hasselund for øyeblikket har undervisning på det vanlige nivået, får Wilma Hertsberg Bremnes matteundervisning på det øverste nivået. Det er for de som trenger større utfordringer.

– Her går vi for karakter 7, sier mattelærer Skage Hansen, som har ansvar for de høyest presterende elevene.

– I den vanlige gruppen kan det bli litt sånn at vi sitter og leter etter noe å gjøre. Det blir ingen utfordring i undervisningen læreren har, mener Bremnes.

Hun synes også læringsmiljøet på gruppen av høyt presterende elever er motiverende.

Gruppene settes sammen fra alle parallellklassene på et trinn. Inndelingen er ikke permanent, elevene kan gå litt frem og tilbake.

Mattelærer Skage Hansen er opptatt av at tilrettelagt undervisning også må gjelde for de høyest presterende elevene og har utviklet et eget undervisningsopplegg for denne gruppen. Foto: Jan T. Espedal

– Trengs mer

Mer eller mindre bruk av nivådelt undervisning er blitt heftig debattert i valgkampen.

Mens blant annet SV og Rødt er klart imot, går Frp og Høyre til valg på at det skal brukes mer.

Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, har invitert Aftenposten med til Engebråten skole i Oslo for å vise frem et eksempel på en skole som bruker dette bevisst.

Mål om å løfte alle

– For oss handler dette primært om å treffe elevene på sitt nivå for å skape motivasjon, interesse og få grunnleggende ferdigheter på plass, sier rektor på skolen, Per Christian Gundersen.

Han sier de tror at skolen gjennom denne organiseringen kan løfte alle elevene.

– Det er også god flyt mellom de ulike nivåene gjennom skoleåret. Elever som starter på et nivå, kan flytte seg over etter hvert som progresjon kommer, sier rektoren.

Han opplever at elevene jevnt over er trygge på dette og at det ikke er knyttet stempel til for eksempel elevene på det laveste nivået.

Advarer mot «på stedet hvil-holdning»

Tybring-Gjedde understreker at de ikke ønsker permanent nivådeling.

– Når man snakker om nivådeling, virker det som man tror at noen elever skal være permanent utenfor, og at de som sliter blir tatt ut av klassen og stigmatisert. Sånn er det selvsagt ikke. Men vi mener det trengs mer bruk av nivådelt undervisning i kortere perioder for at alle elever skal oppleve mestring, sier Høyre-politikeren.

Om Høyre vinner valget, ønsker de å rulle ut et større forskningsprosjekt med bruk av nivådeling, og starte med norsk og matte.

– Vi må se hvilke modeller som fungerer best og få kunnskap. Og ikke minst, ved å rulle ut dette, vil skoler som i dag underviser ganske ordinært, måtte legge om sin praksis og prøve noe nytt, sier Høyre-politikeren.

Hun mener det er nødvendig.

– Slik vi har undervist i mange år, fungerer ikke godt nok, sier Tybring Gjedde, som mener det er en «på stedet hvil-holdning» til norsk skole.

– Resultatene tyder på at vi faktisk må tørre å gjøre noen større grep for å følge opp elevene som sliter, men også de som trenger større utfordringer, sier hun.

– Er dette egentlig noe nytt? Regelverket åpner jo for at skolene kan gjøre dette allerede i dag?

– Jeg er ikke helt enig i det. Veldig mange lærere forteller at de opplever at det er uklart hva de kan gjøre, mener Tybring-Gjedde, som her får støtte av mattelæreren på Engebråten.

– Jeg kjenner meg igjen i det. Det fleste tror at det ikke er lov, sier Hansen.

Han er opptatt av at en ikke må glemme de flinkeste elevene når undervisningen skal tilpasses.

Advarer mot permanent nivådeling

– Individuelt tilrettelagt undervisningsopplegg i mindre grupper i kortere perioder, viser både erfaring og en del forskning at kan ha god effekt. Men jeg vil advare mot en permanent nivådeling, altså at det organiseres i permanente grupper, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

– Forskning viser at det er uheldig å fastslå noens nivå tidlig og sette dem i grupper med lavere ambisjonsnivå, understreker han.

Når det gjelder mer bruk av nivådeling i perioder, mener han Høyre slår inn åpne dører.

– Det er gode muligheter for nivådifferensiering i lovverket i dag. Det er mangel på ressurser, lærere, rom og utstyr som stopper muligheten for å gjøre det.

Mathilde Tybring-Gjedde vil ha mer nivådelt undervisning og et stort forskningsprogram for å finne ut hvilke metoder som virker best. Foto: Jan T. Espedal