P-pillene dine kan gjøre fisker kjønnsforvirret

Medisiner mot sykdom og andre plager er et stort fremskritt for menneskeheten.

Aldri før har nordmenn brukt mer reseptbelagt medisin. De er til for å holde oss friske – men de er også blitt et stort miljøproblem, ifølge forsker.

Problemet er rett og slett at rester av legemidlene skilles ut i urin og avføring. Først i toalettet. Så i kloakken. Og videre ut i elver og hav.

Kloakkproblemet

– Medisinrester påvirker livet i vann. Det er funnet rester av medisin i vann overalt på jorda, også i hav hvor det bor få ved, sier Ida Beathe Øverjordet, som har forsket i blant annet Polhavet.

Hun er økotoksikolog ved Sintef Ocean, og ekspert på medisinrester i vann. Nylig skrev hun og kolleger en kronikk om dette i Tidsskrift for Den norske legeforening, der de samlet forskning på feltet.

Det er ikke bare mennesker som bruker medikamenter. Også dyra våre gjør det, og mange dyr gjør jo fra seg hvor de vil.

Medisiner kan dessuten havne i vann også via lekkasjer fra søppelfyllinger og kloakk fra båter.

Det er kanskje enkelt å tenke at havet er så stort at partikler av medisiner er bagatellmessig. Men det fastslår Øverjordet er helt feil.

Ikke en dråpe i havet

– Små konsentrasjoner av legemidler kan ha stor påvirkning, sier forskeren.

Ifølge henne har fisk, skjell og plankton forskjellig toleranse for medisinrester. Noen organismer tåler svært lite, andre tåler mer.

Dessuten er det noen medisiner som brytes raskt ned, mens andre vil være i miljøet lenge.

– Problemet er at det kommer nye medikamenter hele tida, sier Øverjordet.

I arbeidet sitt har hun oppdaget at haneskjell på Svalbard blir påvirka av legemidler. Det har effekter på gjeller, mage- og tarmsystemet og kjønnsorganene deres.

For livet i vann er det medisinrester av antibiotika og hormoner som er verst, ifølge Øverjordet.

Hormoner som p-piller og østrogentilskudd kan påvirke fisk og andre dyr på flere måter, som å gjøre dem kjønnsforvirret. De kan utvikle kjønnskarakteristikkene til det motsatte kjønn, og «komme tidligere i puberteten» enn de egentlig skal. Dette kan påvirke reproduksjonen.

Faktisk kan hele økosystemer komme i ubalanse.

Og antibiotikarester kan bidra til at bakterier i havet blir resistente. Det kan påvirke oss mennesker svært negativt.

– Hvis du får et sår når du er ute og bader, og får resistente bakterier i såret, kan det hende at behandlingen ikke virker, sier Øverjordet.

Lite rensing

I Norge finnes over 2500 renseanlegg, som renser kloakken før den slippes ut.

– Men det finnes ikke et eneste renseanlegg i Norge som har aktive prosesser for å fjerne legemidler i kloakken. Dette er et nytt tema i bransjen, og det er ikke noe krav om det, sier Arne Haarr i Norsk vann.

Han legger til at bransjen forbereder seg på at det blir strengere regler for rensing i framtida.

– Det viktigste er å få bedre renseanlegg, fastslår Merete Grung.

Grung legger ansvar også over på legemiddelprodusenter, og mener det er fullt mulig å pålegge dem å lage medisiner som brytes ned lettere.

Alle legemidler fra produsentene vurderes for risiko for miljøet før de godkjennes. I Norge er det Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har dette ansvaret.

– Det er nylig foreslått strengere krav knyttet til visse typer medisiner, som for eksempel antibiotika. Dette innebærer at miljøpåvirkning skal vurderes gjennom hele medisinens livsløp – ikke bare ved godkjenning. Det gjenstår å se hvor detaljerte krav som kommer, og når de trer i kraft, sier Martine Muusse i DMP.

Hun understreker at medisiner til mennesker ikke kan nektes godkjenning – selv om de utgjør en fare for miljøet. Dette fordi folkehelsen prioriteres høyere. Men miljøhensyn vektlegges sterkere når det gjelder medisiner til dyr.

– Veterinære legemidler brukes ofte til behandling av hele dyreflokker. Rester kan havne direkte i naturen, for eksempel gjennom behandlingsvann i oppdrettsnæringen og avføring fra behandlede dyr. Dette kan føre til betydelige miljøkonsekvenser, forklarer Muusse.

Bruk av antibiotika hos landbruksdyr kan for eksempel drive frem antibiotikaresistens.

Hva kan du og jeg gjøre?

Du lurer kanskje på hva vi kan gjøre for å redusere medisinrester i havet. Svaret er neppe å slutte med legemidlene – du bruker dem sikkert av gode grunner.

Men en enkel ting du kan gjøre, er å slutte å kaste medisiner du ikke bruker i do.

Akkurat det er det for øvrig få som gjør, ifølge Apotekforeningen. De oppfordrer uansett oss alle til å dra på apoteket og levere inn legemidler vi ikke skal bruke. Hvor mange som gjør nettopp det, har ikke foreningen ingen tall på.

– I tillegg kan legene og pasientene vurdere mengder og virkestoffer i medisiner, og alternativer til dem, foreslår Merete Grung.