Oser av desperasjon

Torsdag kveld var det noe som brast.

Frustrasjonen som lenge har boblet under overflaten, kom opp i dagen med full kraft.

Spørsmålet om Sylvi Listhaug kan bli statsminister, har vært en verkebyll på borgerlig side hele valgkampen.

Etter å ha mumlet en stund, avviste Høyre-leder Erna Solberg at Listhaug kunne bli statsminister. Frp-lederen slo tilbake både over og under beltestedet da hun repliserte med at «Erna Solberg virker mer opptatt av statsministerboligen enn av politikken».

Støre kan smile

Dette skjer altså en drøy uke før valget, hvor Jonas Gahr Støres favorittstempel blir stadig sterkere.

Støres åpenlyse problemer med å samle alt fra Senterpartiet til MDG og Rødt til en styringsdyktig allianse, kommer enda mer i skyggen av borgerlig statsministerkaos.

Og de harde ordene kommer fra to partiledere som i månedsvis har snakket om å regjere sammen.

Jobben med å bygge tillit og gjensidig forståelse er åpenbart ikke gjort godt nok på bakrommet.

Redde stumpene

Fra utsiden ser det ut som de borgerlige har mistet håpet om å redde regjeringsmakten. Nå gjelder det å redde seg selv.

Med sine svake målinger står Høyre i fare for å miste store deler av sin arverekke av politiske talenter. Med å peke på Sylvi Listhaug som problemet, håper de å lokke flere tvilende høyrevelgere ned fra gjerdet.

Det er neppe tilfeldig at Høyre nå kjører fram Ine Eriksen Søreide, som har stor troverdighet i den borgerlige leiren. Uansett må Høyre løfte seg på målingene skal de borgerlige ha en snøballs sjanse en viss plass til å vinne valget. Og da må alt være prøvd.

Frp har gått tilbake på flere ferske målinger, og er redd for å havne i den situasjonen mange hadde spådd. Velgerne deres er berømt og beryktet for ikke å stemme på valgdagen. Derfor står Frp allerede i fare for å gjøre det dårligere i valget enn på målinger. Ved å peke på Erna Solberg som statsminister, frykter de at enda flere velgere vil forsvinne.

Dessuten er det grunn til å tro at Frp har mer langsiktige ambisjoner enn bare å vinne dette valget. For Erna Solberg er det nå eller aldri. Sylvi Listhaug har flere sjanser.

Dødens posisjon

Venstre har havnet i en slags dødens posisjon. Fra å ligge godt an til å komme over sperregrensa, er de i større trøbbel enn selv KrF og MDG. Ikke bare sliter de med synligheten. Deres velgere er mildt sagt skeptisk til Sylvi Listhaug.

Man skal ikke drive mye svogerforskning for å høre at Sylvi-skeptikerne i Høyre og Venstre har et poeng. Det sier også litt om sprengkraften at trusselen om Listhaug som statsminister kan være det som løfter MDG over sperregrensa. Å skremme med Listhaug er blitt de rødgrønnes sterkeste valgkampkort.

Til og med sterkere enn Jens Stoltenberg.

Samtidig har Frp grunn til å føle seg forurettet. Det er tross alt Frp som trekker velgere over streken. De er luta lei av å bli syndebukk når Høyre selv har store problemer med velgerappellen. Erna Solberg har ikke den samme populariteten som hun hadde, og Frp kan tape på å peke på henne. Forøvrig er nedlatende høyrefolk det verste Frp vet. Nest etter batterifabrikker.

Begge sider har litt rett til å være sure på hverandre.

Men det hjelper lite hvis summen blir en spiker i kista på det borgerlige regjeringsprosjektet.