Opplysninger til VG: Regjeringen får kraftig barnevern-kritikk

Ekspertutvalg avslører store utfordringer med hvordan barnevernet styres, ifølge VGs opplysninger.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i forbindelse med et intervju i mai. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

• Anja A. T. Brekke

Siden desember 2024 har et ekspertutvalg satt ned av regjeringen vurdert dagens organisering og styring av det statlige barnevernet. De har også sett på barnevernet i Oslo, som styres av kommunen selv.

I et utkast VG har fått tilgang til beskriver utvalget problemene de mener barnevernet står overfor.

De slår fast at det hverken er god nok kontroll på kvaliteten, kapasiteten eller kostnadene.

Snakker ikke samme språk

De som har ansvar for barnevernet og de som drifter barnevernstjenestene, bruker ulike datasystemer og snakker dermed dårlig sammen. Det fører til:

• Fragmentert informasjon om barna som bor på institusjon.
• Risiko for at viktig informasjon om barna ikke kommer frem.

Det er heller ikke en felles forståelse av hva som er god kvalitet i tjenestene, og lite kunnskap om effekten av institusjonstilbudet for barna eller samfunnet.

Konsekvensen blir oppstykket informasjon og ingen felles overblikk, ifølge utvalget.

Barnevernet ligger under Barne- og familiedepartementet som ledes av barne- og familieminister Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har det faglige ansvaret for tjenesten.

Uenige om kapasitet

Utvalget mener også at det ikke finnes noen god oversikt over hvor mange plasser i barnevernet som trengs, eller hvor mange ledige plasser som faktisk finnes.

Dette fører til betydelige utfordringer for styringen av barnevernet, slås det fast.

Det offentlige og private er heller ikke enige om hva som definerer en barnevernsplass. Dermed klarer de ikke finne ut hva den reelle kapasiteten er.

Skjønner ikke hvor pengene forsvinner

I utkastet kommer det også frem at det brukes stadig mer penger på barnevern, men at det er vanskelig å vite hva pengene blir brukt til.

Pengebruken kan ikke forklares i økt kvalitet eller kapasitet i tilbudet, slår de fast.

BARNEVERN-DEBATT: To 13 år gamle gutter er mistenkt i forbindelse med en granateksplosjon i Oslo. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

De mener det er naturlig at det er dyrt å drifte barnevernsinstitusjoner og at det ikke er et problem i seg selv at kostnadene øker. Problemet er derimot at det er lite gjennomsiktighet i systemet.

Dette gjør det vanskelig å finne ut om pengene er brukt på riktig måte, men det kan også svekke tilliten til hele barnevernssystemet.

Den endelige rapporten legges frem for barne- og familieministeren på onsdag.

Flere alvorlige hendelser

I det siste har det vært flere alvorlige hendelser der barn og unge i barnevernet har vært involvert.

• En av de 13 år gamle guttene som er mistenkt for å stå bak granateksplosjonen, ble innbrakt fra en barnevernsinstitusjon. Barnevernet mottok tre bekymringsmeldinger om gutten.
• I sommer ble Tamima Nibras Juha drept på jobb i en ettervernsboligettervernsboligEttervern er et tilbud for unge voksne mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak i barneverntjenesten frem til fylte 18 år. på kampen i Oslo. 18 år gamle Djordje Wilms er siktet for terror etter drapet.

VG har også skrevet flere saker om hvordan familier tar med seg barna sine til utlandet for å rømme fra barnevernet.