Ønsker «revolusjon» mot Hamas i Gaza: - Vi har lidd så mye

1 day ago 3

En voksende gruppe palestinere i og utenfor Gaza ønsker å starte et folkeopprør mot Hamas inne i Gaza.

Hamas svarer med trusler og kaller innbyggerne som vil delta for «forrædere».

Arrangørene kaller det «26. juni-revolusjonen», og oppfordringer sprer seg nå i sosiale medier. Håpet deres er at fredag blir en dag da Gazas befolkning tar til gatene i fredelig protest mot Hamas-styret.

Nå velger to menn som vil delta i protestene inne i Gaza, å snakke åpent med VG.

– Vi har lidd så mye under Hamas’ undertrykkelse og deres forsøk på å kontrollere våre stemmer. De representerer ikke oss, sier 30 år gamle Kareem Joudeh i et intervju med VG.

Han har tilbrakt mesteparten av sitt liv i Gaza, og siden 7. oktober 2023 har han vært internt fordrevet som følge av Israels krigføring. Han har siden jobbet med å distribuere nødhjelp og mat til ofre for Israels krigføring.

Etter to år med krig, der store deler av Gaza er lagt i ruiner av israelske angrep, og over 70 000 er drept, har Hamas fortsatt politisk og militær kontroll i de delene av landstripen som Israel ikke okkuperer.

Derfor vil de demonstrere

Joudeh forklarer hvorfor frustrasjonen med Hamas nå er så stor blant befolkningen:

– Etter måneder med kontinuerlig fordrivelse, sult og fullstendig sammenbrudd i grunnleggende infrastruktur har folk nådd et bristepunkt.

Fakta om Hamas

Palestinsk bevegelse dannet i 1987, med utspring i Det muslimske brorskap i Egypt.
Organisasjonens charter krevde opprinnelig utslettelse eller oppløsning av staten Israel.
Charteret ble revidert i 2017 og åpner for etablering av en midlertidig palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen, innenfor grensene fra før krigen i 1967. Det krever samtidig «frigjøring av hele Palestina».
Det reviderte charteret understreker at Hamas ikke vil krige mot det jødiske folk, men mot sionismen som de holder ansvarlig for «okkupasjonen av Palestina».
Vant valget i 2006 og regjeringsmakten i de palestinske områdene, men ble ikke anerkjent av omverdenen. USA, EU og Israel stempler gruppen som en terrororganisasjon.
Har siden hatt makten i Gaza, som siden har vært beleiret og okkupert av Israel. Har siden 2007 utkjempet flere kriger med Israel.
Ledet angrep med en rekke palestinske militser 7. oktober 2023 mot det sørlige Israel, der rundt 1200 mennesker ble drept og 250 andre bortført.
Angrepet utløste en krig i Gaza, der over 72.800 palestinere er drept og over 172.000 såret i israelske angrep, ifølge lokale helsemyndigheter.
Inngikk i oktober 2025 en våpenhvile med Israel, som siden har fortsatt angrepene og i dag okkuperer over 60 prosent av Gaza.

Kilde: NTB

Etter at våpenhvilen ble innledet, står folk overfor en «ødeleggende virkelighet», forteller han videre:

– Ruinhauger, fraværende offentlige tjenester, et knust helsevesen og barn som har vært fratatt skolegang i tre sammenhengende år.

Hamas hjelper ikke menneskene i forsøket på å leve et verdig liv, mener han.

– Som følge av dette finnes det en stor og voksende del av befolkningen som kjenner dyp bitterhet overfor dagens Hamas-styresett.

Det samme sier en annen innbygger, menneskerettighetsforkjemperen Ayman Lubbad.

– Sinnet mot Hamas er utbredt, sier han til VG.

Han mener at et folkelig opprør mot dem er «innbyggernes siste sjanse».

Han forklarer hvorfor han mener Hamas må utfordres av palestinere på Gazastripen:

– Opprøret bør rettes mot alle som insisterer på å lede oss mot ødeleggelse, mot dem som knebler stemmene våre og fratar oss vår vilje. Og mot dem som må holdes ansvarlige for å ha gamblet med livene og fremtiden til barna våre. De lar oss stå overfor okkupasjonen, uten å klare å beskytte oss, sier han.

Hamas har holdt makten i Gaza siden 2006, etter et valg. Siden den gang er det ikke holdt valg i Gaza, og den palestinske gruppen har styrt landstripen med autoritær hånd.

– Når alt kommer til alt, bør vi ha rett til å velge hvem som styrer oss, og hvem som tar beslutninger om fremtiden vår. Vi bør ha frie og demokratiske valg, slik at folk kan bestemme selv, sier Lubbad.

VG har tidligere skrevet om Ayman Lubbad, etter at han selv ble bortført av israelske styrker tidlig i krigen. Les hans historie her.

Frykter Hamas skal knuse demonstrasjonene

Hamas er allerede ute med trusler og anklager for å hindre at arrangørene bak de planlagte demonstrasjonene skal lykkes, ifølge flere innbyggere VG snakker med.

Truslene kommer gjennom uformelle kanaler og via Hamas-tilhengere inne i Gaza.

Meningsmotstandere blir omtalt som «spioner», «forrædere», og Hamas anklager dem som ønsker å demonstrere for å «jobbe for Israel».

Begge innbyggerne som står frem i denne artikkelen, planlegger å bli med i demonstrasjonene, men er usikre på om de noen gang vil finne sted.

Hva skjer i Gaza nå?

Israel og Hamas har gjentatte ganger anklaget hverandre for å bryte våpenhvilen som trådte i kraft på papiret i oktober i fjor.
Siden da er over 960 mennesker drept i israelske angrep mot Gaza, ifølge helsemyndighetene. Fire israelske soldater er drept av militante palestinere i samme periode.
Israelske styrker okkuperer over 60 prosent av enklaven, og statsminister Benjamin Netanyahu beordret nylig ytterligere fremrykning.
Ingen gjenoppbygging er igangsatt, og tilgangen på mat og medisiner er fortsatt begrenset.
Hamas har fortsatt makten i delene Israel ikke kontrollerer, og nekter å gi fra seg våpnene.

– Frykt er en ubestridelig og gjennomgripende faktor i Gaza. I mange år har politisk opposisjon og ytringsfrihet i Gaza vært sterkt begrenset av et strengt sikkerhetsapparat, sier Kareem Joudeh.

– Å uttale seg offentlig mot den styrende fraksjonen (Hamas), eller kritisere dens politiske og militære strategier, innebærer alvorlig risiko, inkludert avhør, fengsling eller offentlig sverting, sier han videre.

Joudeh på jobb for World Central Kitchen.

Mobiliseringen på bakken i Gaza den 26. juni vil i stor grad avhenge av folks evne til å overvinne frykten, tror Joudeh.

– Det er uklart om befolkningen som i dag kjemper for daglig overlevelse og lever i telt, faktisk kan samle seg i masseprotester, sier han.

Ayman Lubbad er heller ikke sikker.

– Hamas har fortsatt evnen til å skremme folk. Mange i Gaza vegrer seg for å uttale seg offentlig, fordi alle som kritiserer Hamas risikerer å bli anklaget for å samarbeide med Israel eller få ryktet sitt ødelagt.

Forfatter Erik Skare er seniorforsker ved NUPI, historiker og forfatter av boken om Hamas «Road to October 7».

Skare peker på at Hamas har brukt våpenhvilen på å etablere kontroll over den vestlige siden av den såkalte gule linjen. Bevegelsen har brukt brutale metoder for å få det til, forteller Skare.

Erik Skare

Seniorforsker ved NUPI

En ny FN-rapport rapporterer for eksempel om offentlige summariske henrettelser, knekte bein og ydmykelser av dem som blir sett på som politiske utfordrere eller kollaboratører av bevegelsen.

Synet på Hamas er ganske splittet i Gaza, mener Skare. Flere innbyggere er glade for at Hamas’ kontroll hindrer at det bryter ut totalt anarki. Andre har fått nok av dem:

– Når palestinere i Gaza er misfornøyde med Hamas og det er tilløp til protester så handler det delvis om Hamas-angrepet 7. oktober som førte til ødeleggelsen av Gaza. Flere holder Hamas ansvarlig for krigen, sier han og fortsetter:

– Andre er misfornøyde på grunn av Hamas’ autoritære styring av Gaza og den brutale måten bevegelsen har slått ned på demonstranter og andre de ser på som fiender.