Kampen om nettleien: Industrien må betale mer

Men selv om industrien mister noen av sine fordeler, blir det i årene fremover uansett dyrere for deg og meg å få strømmen fraktet til døren. Nettleien forventes nemlig å stige på grunn av det grønne skiftet som krever en kraftig utbygging av nettet.

– Endringen innebærer at andelen til alminnelig forbrukalminnelig forbrukDette inkluderer husholdninger. blir mindre, mens stort forbruks andel blir større. Det er også av betydning at endringen bidrar til at nettinvesteringene ikke blir høyere enn nødvendig, skriver Statnett i en pressemelding.

I dag får store industrivirksomheter som oppfyller visse krav 50 prosent reduksjon i tariffen i transmisjonsnettet – som er motorveiene for strømmen. Transmisjonsnettet utgjør kun en del av nettleien.

– Har blitt hørt

Forbrukerrådet er positiv til endringene.

– Forbrukerinteressene har blitt hørt, sier Thomas Iversen, fagsjef strøm hos Forbrukerrådet, til VG.

– Kostnadene flyttes gradvis bort fra alminnelig forbruk til stort forbruk. Endringene er i tråd med hovedbudskapet fra forbrukersiden om at husholdningene ikke skal bære en uforholdsmessig stor kostnad av høyspentnettet.

Thomas Iversen, fagsjef strøm hos Forbrukerreådet.

– Men nettleien vil uansett bli dyrere?

– At nettleien kommer til å øke er ingen hemmelighet. Spørsmålet er hvor mye. Vår jobb er å sikre at folk bare betaler for sin andel, sier Iversen.

I løpet av de neste 10 årene planlegger Statnett å investere 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnettet og digitalisering. NVE har tidligere anslått at den totale nettleien vil hoppe i snitt nesten 25 prosent mot 2030.

Huseierne er glad for Statnetts nye tariff.

– Dette er en seier for strømkundene, et godt steg nærmere en mer rettferdig nettleie for husholdningskundene, sier enerigpolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg.

– Kan ikke forsvares

Statnett peker på at de ulike kundegruppene vil betale en tariff som bedre gjenspeiler kostnadene ved den andelen av eksisterende og fremtidig nettkapasitet som de legger beslag på. Selskapet viser til at dagens industritariff var begrunnet i nettmessige forhold da modellen i sin tid ble laget.

– Situasjonen vi står overfor nå, er annerledes, med svært stor etterspørsel etter nettkapasitet. Den historiske avkortingen til industrien på 50 prosent, kan derfor ikke forsvares for fremtiden. Den generelle industriavkorting reduseres derfor fra 50 prosent til 20 prosent over en periode på 4 år, skriver Statnett.

Statnett hadde opprinnelig foreslått at det kunne være mulig for industrien å beholde dagens avkorting på opptil 50 prosent ved å bidra til effektiv utnyttelse av dagens nett, blant annet ved å redusere forbruket når etterspørselen er høy.

Men Reguleringsmyndigheten for energi (RME) satte foten ned da den mente at oppskriften ikke er i tråd med dagens regelverk.

– Arbeidet med ny tariffmodell har vist at den foreslåtte ordningen krever forskriftsendring og derfor ikke kan innføres nå. Vi ser frem til å jobbe videre med en god løsning for å sikre fleksibilitet fra industrien, sier konserndirektør for kraftsystem og kunder, Gunnar Løvås, i pressemeldingen.

– Svært dårlig nytt

Norsk Industri Norsk Industri En arbeidsgiver- og næringsorganisasjon for over 3000 industribedrifter med 145 000 ansatte. er ikke begeistret for omleggingen.

– Umiddelbart virker dette å være svært dårlig nytt for konkurransekraften til norsk industri. Vi har argumentert klart for at det ikke er behov for å endre nettariffen. Vedtaket fra Statnett vil føre til at kostnadene til nettleie vil øke betydelig, og dermed svekkes konkurransekraften til industrien. Det er svært beklagelig, særlig i en urolig verden hvor industriell produksjonskapasitet blir stadig viktigere, kommenterer Norsk Industri-sjef Harald Solberg til VG.

Han mener det hjelper lite at kostnadsøkningen skjer gradivs.

En knapphetsfaktor

Det er et enormt sug etter kraft og nett, blant annet fordi datasentre tripper etter å etablere seg i Norge.

– Kapasitet i nettet har blitt en knapphetsfaktor, skriver Statnett som derfor innfører et nytt kapasitetsledd rettet mot industrien.

– Dette vil sende et signal om at nettkapasitet har en verdi, gi incentiv til å redusere maksimalt effektuttak og kan over tid redusere investeringsbehovet i nettet.

Kapasitetsleddet vil ta utgangspunkt i kundens maksimale forbruk målt over tid. Det begrenses til ti prosent av fastleddet i 2027, med en innfasing opp til 25 prosent over fire år.

– Kapasitetsleddet sender et signal om at nettkapasitet har en verdi. Vi innfører det gradvis for å unngå brå og store utslag for enkeltkunder, sier Løvås.