Ønsker å fjerne telemarknedslag: – Ville vært en skamplett

– Det utspillet til Martin Schmitt er jeg 104 prosent imot, sier Arne Scheie kontant når han får høre forslaget.

Den tidligere hoppkommentatoren kommenterte hoppuka fra 1973 til 2014, og har dekket åtte vinter-OL for NRK.

– Hoppsport er svev, det er nedslag, og det skal være skikkelig nedslag. Tar du bort nedslaget i hoppsporten tar du bort noe av det aller viktigste, sier Scheie, som passende nok også har en bakgrunn som hoppdommer.

Stygge kneskader

Kvinnehopprennene i Val di Fiemme forrige uke førte til tre alvorlige kneskader. Det førte til at Det internasjonale skiforbundet (FIS) tok grep for å unngå flere skader, ved å gi kvinnene mer slingringsmonn på hoppdressene.

– Det typiske med disse fallene er at skadene ikke oppstår på grunn av fallet, men fallet skjer på grunn av skaden. Det er den første kontakten i landingen, og med den første kontakten rives korsbåndet umiddelbart eller kneet gir etter, sa den tidligere hopperen Martin Schmitt i podkasten «Flugshow» ifølge nettstedet sport1.de.

Han mener svaret for å bli kvitt de mange skadene er å fjerne telemarkslandingen.

– Kjennetegnet med telemarkslandingen er at den er svært unaturlig og ugunstig for å absorbere landingstrykket. Det gir en maksimal belastning, sier mannen som har vunnet verdenscupen to ganger.

– Jeg synes det er veldig trist at hoppere får kneskader, men jeg har aldri fått med meg at det er flere skader fordi det er telemarknedslag. Skulle telemarksnedslaget bli borte synes jeg det ville vært en skamplett, sier Scheie.

Johann André Forfang er heller ikke enig i at årsaken til skadene kommer av telemarksnedslaget.

– Hvis man ser på skadene som har oppstått den siste tiden så har ikke de skjedd på grunn av et godt og stødig telemarksnedslag. Det er heller mangelen på det som er grunnen til at de har oppstått, sier Forfang.

Han mener det er helt andre grunner til skadene.

– Det er teknikk og utstyr. Vi har for høy vertikal hastighet inn i landingen, slik utstyrsreglene er nå. Der kan man fikse et regelverk som gjør at utstyret vil bremse litt mer inn mot landingen. Det er også utøvere og ferdigheter som det må øves på. Man må være god for å gå inn for landing.

– Blir man som utøver bekymret av de mange skadene?

– Ja, det gjør man nok. Jeg kjente det ganske godt i beina etter den uken i Val di Fiemme. Man kjenner at man strekker knærne på en måte som ikke er så gunstig over tid. Man er nervøs for skader som skihopper. Så det må bli sett på løsninger for å minske risikoen i hvert fall, svarer Forfang.

Utelukker ikke endringer

Lasse Ottesen forteller at det ikke vil skje endringer rundt telemarknedslag med det første. Han bekrefter at det vil være nedslag og stilpoeng i OL i 2026.

– Det er jo klart at hvis det er et forslag som kommer inn fra et av forbundene, så er det ingen tvil om at vi da må diskutere det ordentlig, sier renndirektøren i FIS til NRK og legger til:

– Jeg skal ikke si at det er bare tull. Det er en morsom diskusjon. Men hvis vi tar bort nedslag, så betyr jo det at vi må gjøre noe med hele stildømmingen.

Selv om Forfang er imot å fjerne telemarksnedslag er han åpen for andre endringer.

– Vil man at de lengste hoppene skal vinne hopprenn, så kan man kanskje tenke i de banene at man ikke skal straffes for en trygg og god landing på et veldig langt hopp. For det kommer et punkt der det ikke er hensiktsmessig å sette Telemarksnedslag lenger, og da er det å sette seg ned på huk det beste alternativet. Det kan man kanskje se på regelverket rundt, sier Forfang.

Utviklingen har gått motsatt vei. Det siste året har FIS valgt å trekke utøverne ende flere poeng om de avslutter lange hopp uten skikkelig nedslag.