Omfattende aksjon i sjømatnæringen: Avdekket flere lovbrudd

Norsk sjømat er en gigantisk industri. I 2025 ble det solgt fisk og sjømat til utlandet for over 180 milliarder kroner.

Den enorme verdikjeden er sårbar for useriøse aktører, slik NRK avdekket i Brennpunkt-dokumentaren Lakselandet i fjor.

Fordi fisken ofte selges gjennom mange ledd og eies av store, internasjonale selskaper, har det blitt vanskelig for myndighetene å holde oversikt over hvem som følger reglene.

I vinter gikk flere norske etater i det tverretatlige a-krimsamarbeidet sammen i et forsøk på å avdekke kriminalitet i bransjen.

Totalt ble 85 fisketransporter og mer enn 60 partier med fisk og sjømat kontrollert. Kontrollørene fant det de mener er flere regelbrudd:

• Svært mange vogntog lakk blodvann rett ut på veibanen, noe som førte til flere kjøreforbud.

• På flere kjølelagre avdekket Mattilsynet for dårlige systemer for å dokumentere hvor fisken kom fra og hvor den skulle leveres. To virksomheter har så langt fått varsel om vedtak.

• Mattilsynet stanset salget av et parti kjønnsmoden fisk som var i så dårlig stand at den var ulovlig å selge som mat

Svikt i sentrale knutepunkt

Mattilsynet rettet kontrollene mot de kritiske knutepunktene i næringen: kjølelagre og grenseoverganger. Resultatet ble varsel om vedtak mot flere tunge navn i bransjen.

Selskapene Thermo-Transitt og Oslo Seafood Center har mottatt varsel om vedtak knyttet til manglende sporbarhet. Ifølge Mattilsynet klarte ikke aktørene å dokumentere hvor fisken på lagrene deres kom fra, eller hvem som skulle kjøpe den.

– Alle aktører i matvarekjeden må kunne spore varer et ledd tilbake og et ledd frem. Dette er en forutsetning for mattryggheten, særlig hvis vi må tilbakekalle helsefarlig mat, sier Toril Kongsrud, direktør for tilsynsdivisjon mat og grensekontroll i Mattilsynet.

Manglende dokumentasjon kan utnyttes av kriminelle, påpeker Kongsrud.

– Hvis virksomheter ikke har gode nok systemer, kan det utnyttes av aktører som vil omgå regelverket, for eksempel ved ulovlig eksport.

Thermo-Transit opplyser til NRK at saken er avsluttet fra begge parter, og forklarer hendelsen som en misforståelse.

Les hele Thermo-Transits svar her:

Oslo Seafood Center avviser at deres systemer har sviktet.

– Vi leverte dokumentasjon på alle partier som ble fysisk kontrollert, uten avvik, sier administrerende direktør Ann-Jeanette Brannvoll til NRK.

Oslo Seafood Center erkjenner imidlertid at de må balansere ulike regelverk annerledes enn de gjør i dag.

– Vi anerkjenner at vår praksis på dette punktet må endres, og vi legger frem konkrete tiltak for Mattilsynet, sier Brannvoll.

Les hele Oslo Seafood Center sitt svar her:

Jakten på «prodfisken»

I fjor viste NRK hvordan laks med sår og defekter, kalt «produksjonsfisk», ble smuglet ut av landet – med stor profitt. Mattilsynet har ikke hatt sanksjoner for å stoppe smuglingen.

Etter kontroll av 30 partier med sjømat ved grensepasseringer på Bjørnfjell og Svinesund, fant Mattilsynet ingen tilfeller av produksjonsfisk på vei over grensen. Også på kjølelagrene var produksjonsfisken merket korrekt.

Men kontrollørene fant fisk i så dårlig stand at den ble stanset for salg i Norge.

Ett parti med fisk fra laksegiganten Mowi ble ilagt omsetningsforbud.

– Det ble fattet omsetningsforbud for ett parti med tydelig kjønnsmoden fisk, som ikke er tillatt å omsette fordi den har for dårlig kvalitet, opplyser direktør Toril Kongsrud.

Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi sier til NRK at denne fisken ikke var ment for menneskemat som Mattilsynet antok i sitt vedtak.

– Dette var et lite parti med fisk som var på vei til en videreforedlingsfabrikk i Norge for feilretting. Kassene var korrekt merket. Vi mener det var feil av Mattilsynet å gi omsetningsforbud i denne saken, men valgte å ikke påklage vedtaket. Fisken ble anvendt til produksjon av fiskemel og fiskeolje, sier Hjetland.

Useriøse aktører presser sjømatbransjen

I tillegg til kontroll av fisk og sjømat, ble også sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår kontrollert. Sjømatbransjen har et ansvar for å sikre at ansatte i alle ledd har lovlige vilkår.

Flere tilsynssaker ble opprettet som følge av myndighetenes kontroller.

– Våre umiddelbare funn viser at det er enkeltaktører som ikke har god nok kontroll, hverken på transporten, sporbarhet eller arbeidsvilkår. Dette er forhold vi kommer til å følge opp, sier Erik Nilsen i Skatteetaten, som er leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.

Kontrollørene møtte gjentatte ganger sjåfører som ikke hadde dokumentasjon på hvor fisken var hentet eller hvor den skulle.

Nilsen påpeker at felleskontrollene er nødvendige for å sikre at de som følger reglene ikke blir utkonkurrert av de som tar snarveier.

– De mange seriøse bedriftene som følger lover og regler, får svært krevende konkurransevilkår i møte med useriøse aktører. Både arbeidsgivere og oppdragsgivere kan bidra til å redusere handlingsrommet til useriøse aktører i bransjen, sier Nilsen.

På grunn av taushetsplikt kan ikke etatene gå ut med detaljer om de konkrete sakene som nå er under oppfølging.

Byttet tilhenger underveis

Under vinterens kontroller ble det avdekket tegn på ulovlig tilhengerbytte ved flere av trekkvognene som ble stanset.

Ulovlig tilhengerbytte, ofte omtalt som «trallebytte», brukes som et verktøy for å skjule transportens sanne opphav og omfang.

Når en utenlandsk trekkvogn henter en norsk tilhenger, kan det være starten på en ulovlig kabotasjekjede.

Ulovlig kabotasje innebærer at utenlandske sjåfører kjører last i Norge, men uten å få norsk lønn og norske arbeidsvilkår.

Ved å bytte tilhengere ofte, blir det vanskeligere for kontrollører å dokumentere hvor lenge en utenlandsk bil har oppholdt seg i landet og hvor mange turer den har kjørt.

Direktør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel, er ikke overrasket over funnene i aksjonen.