Om det ikke tas grep i mars, er det for sent i april

USA trodde de valgte en president. De har fått en diktator. Han har sagt han er tidenes siste president. Før lo vi av slike uttalelser. Nå er latteren borte. Det pågående statskuppet «over there» er åpenbart for alle med politisk gangsyn.

Trumps signeringsmani har enda ikke gitt ham skrivekrampe. Han har så langt holdt ord.

Verden gjennomgår et dramatisk politisk paradigmeskifte.

Her på berget preges alt av størisk ro. Kanskje noe mer rynkede bryn og raskere hodebevegelser. De siste dagene også tilløp til krokodilletårer. Selv Nato-leder emeritus Stoltenberg har gjemt seg under embedskappen. Taletydelighet om militær opprustning har stilnet. Har Utrederstøre lagt sin klamme hånd over munnen hans?

Dagens handlingslammede kaos minner skremmende om naiviteten til regjeringen Nygaardsvold.

Jonas tiltaksløshet er som Johans landssvikerregjering fra 9. april 1940.

Begge Ap-regjeringer, begge naive spillere på sidelinjen av historien, begge uten bakkekontakt, uten handlingsevne, og begge låst fast i en naiv tro på at det hele vil gå seg til. Jonas har verken mot eller kraft til å rokke ved det som må rokkes ved: De vedtatte velferdsmodeller. Selv om Norge har enorme ressurser i forhold til andre land, brukes de ikke der situasjonen krever.

Danskene er heldigere. Deres Mette Frederiksen har et helt annet pågangsmot. Lær av henne, av Finland og de baltiske stater. Hun har opprettet et militærfond som Norge må følge opp. Et opprustningsfond som dekker hele rest-Nato, fra Vancouver til Karelen.

Dessverre vil historiebøkene fortelle om en gjerrig regjering som svek Ukraina og sviktet vår egen sikkerhet. Jonas har havnet i hvalfiskens buk. Den nye virkeligheten krever mot og helt andre evner. Spesielt når Euronato må klare seg uten kuppmakerne i WDC.

Selv fagmilitære eksperter mer enn antyder at Ap ikke har evner til å ta de grep dagens situasjon krever. Støre-regjeringen lider av akutt handlingsvegring, mangler gjennomføringsevne, og vet knapt hva resultatorientering er. Støre er mesternes mester i å skynde seg noe dødelig langsomt. Hans handlingslammelse vil føre Norge lukt inn i et nytt 9. april.

I stedet for å gå foran som et godt eksempel, slik Norge har stolte tradisjoner for, subber han beina etter seg, er halvhjertet og hyklersk, i god Peer Gynt-stil. Feigingen tør ikke ta modige beslutninger. Jensemann har glemt hvor han kom fra, og snudd kappen etter vinden.

Vi må innse at fascistene har overtatt USA. Landet styres av en oligarks grådighet, uten verken moralsk eller demokratisk ryggrad, og uten bakkekontakt med verken verden eller venner.

Man frykter ikke ondskapen, eller lefler med den. Man bekjemper den. Derfor er Listhaugs argument om å kjøpe USA-fregatter for å blidgjøre Trumpemann, hull i bakhodet. Det vil bare gi fascisten vann på mølla. Vi må bygge opp Europas egen forsvarsindustri, og følge danskenes eksempel. Som nylig har kjøpt norske missiler.

Om det ikke tas grep i mars, er det for sent i april. Man rigger seg til orkan når man ser den komme. Når kommer de første sabotasjeangrepene på installasjonene i Nordsjøen, eller angrep på Svartevannsdammen i Sirdal?

Verden har gått inn i en ny tidsalder. Denne blir preget av komplekse multiutfordringer: Sabotasje, rykter, terrorangrep, pandemier. Naturkatastrofer, resesjon, stor arbeidsløshet og strømbrudd. Dette er Norges velfødde og bortskjemte befolkning ikke forberedt på.

Glem Melodi Grand Prix, VM på ski, minusgrader og lønnsøkning. Renta vil stige til nye høyder, det blir strøm- og internettbrudd. Dataanlegg, kabler og rørgater blir utsatte sabotasjemål. Dette blir noe av fasiten i desember 2025.

Den nye virkeligheten krever blant annet at vi setter landets sikkerhet og forsvar foran velferden.

Uansett om Diktator Trump trekker USA ut av NATO eller ikke, overkjører Ukraina og selger Europas sikkerhet for å bli kamerat med Vladimir, må Europa umiddelbart styrke sitt eget EU-Nato. Vi må også ta høyde for at Trump trekker USA ut av FN og Verdensbanken. Kanskje betyr det slutten på FN.

En ny og handlekraftig regjering må blanr annet:

• Øke Handlingsregelen til ca 5 pst.

• Kjellere og bomberom må rustes opp og bygges over hele landet, sammen med store lager for matvarer med lang varighet, teknisk utstyr og medisiner.

• Norge må oppdatere unntakslovene og trene befolkningen på unntakstilstand. Vi har en generasjon av bortskjemt og klientifiserte pingler som knapt har hørt ordet rekruttskole.

• Det innføres min 3 karensdager, et naturnødvendig lite grep som likevel vil skape brann og storm i rosene leir.

• Norge har kanskje verdens høyeste andel offentlige ansatte. Mange må gis militær opplæring for blant annet å styrke Sivilforsvaret og HV.

• Det viktigste og vanskeligste er likevel folks klientifiserte velferdsmidsett.

En regjerings viktigste oppgave er å forsvare landet, forsvare vår selvstendighet, vårt demokrati og befolkningens rettssikkerhet. På dette vil historien berømme eller fordømme regjeringen Støre.