Oljetopp advarer Trump mot å droppe Parisavtalen

1 week ago 14

Mange er bekymret for at Donald Trumps gjeninntreden som president vil føre til betydelige tilbakeslag i både USAs og global klima- og miljøpolitikk.

Under valgkampen lovet nemlig Trump nok en gang å trekke USA ut av Parisavtalen.

Noe som har blitt en stor snakkis nå som internasjonale klimaforhandlere samles under årets klimatoppmøte i Aserbajdsjan.

USA trakk seg formelt ut av Parisavtalen under Trumps første periode i 2016, men sluttet seg til igjen under president Biden.

Toppsjefen i den amerikanske oljegiganten Exxon Mobil ber Donald Trump droppe planen om å igjen trekke USA ut av klimaavtalen.

– Måten å påvirke på, er ved å delta, sier administrerende direktør Darren Woods til Bloomberg.

Også i 2017 forsøkte Exxon Mobil og andre oljegiganter å overtale Trump til å akseptere Parisavtalen – uten at dette førte fram.

Vil fortsette til tross for Trump

USAs klimaforhandlere har sagt de vil kjempe for en avtale om klimafinansiering til fattige land før Donald Trump blir president på nyåret.

Det sier USAs klimautsending og sjefforhandler John Podesta på klimatoppmøtet COP29 i Aserbajdsjan.

– Vi er her for å jobbe, og vi er oppsatt på å få et vellykket resultat, sa Podesta på en pressekonferanse i Baku mandag.

Tap og skade-fondet, som ble etablert i fjor for å hjelpe utviklingsland som er spesielt sårbare for klimaendringer, er et sentralt tema under årets COP29.

Forventningene til åres klimaforhandlinger inkluderer økt finansiering og konkrete forpliktelser fra rike land for å sikre at fondet kan møte de enorme behovene som oppstår.

Podesta uttrykker også stor frustrasjon over at Donald Trump igjen blir USAs president, en mann som mange regner som en klimafornekter.

Les også: Dette vet vi om Donald Trumps klimapolitikk

Podesta mener det vil få store konsekvenser for klimaet.

– For dem som er engasjert i klimaambisjoner, var forrige ukes resultat en bitter skuffelse. Det er klart at den neste administrasjonen kommer til å ta en u-sving i disse spørsmålene, sier han.

Republikanere drar nytte av klimainvesteringer

Podesta understreker at amerikanerne kommer til å fortsette klimaarbeidet i delstater og på lokalt nivå.

– Dette er ikke slutten på vår kamp for en renere og tryggere planet. Kampen er større enn ett valg og én politisk syklus i ett land, sier han.

Selv om Trump har lovet å oppheve Inflation Reduction Act (IRA), vil det kreve en kongresshandling, ifølge USAs klimaforhandlere. Noe som kan være vanskelig å oppnå fordi enkelte republikanske distrikter drar nytte av IRA-relaterte investeringer.

USAs batterifabrikker har blitt en viktig del av landets innsats for å akselerere overgangen til elektriske kjøretøy og redusere klimagassutslipp.

Mange av disse fabrikkene er lokalisert i stater med republikanske guvernører, noe som har skapt en interessant dynamikk med hensyn til politiske prioriteringer.

– Når vi ser på utviklingen i USAs politikk de siste par ukene, bør vi huske på at de fleste av batterifabrikkene ligger i stater med republikanske guvernører, sa USAs klimarådgiver, Ali Zaidi, tirsdag.

Zaidi peker på at politikerne, til tross for sitt politiske ståsted, ikke ønsker at fabrikkene deres skal kobles fra økonomien – og at de ikke vil at arbeiderne skal miste jobbene sine.

Tror ikke Trump rører IRA

USA-ekspert Eirik Løkke tror heller ikke at Trump kommer til å røre IRA-lovgivningen.

– Årsaken til dette er at mange av arbeidsplassene som følger av IRA er lokalisert i republikanske delstater, blant annet Georgia. I tillegg kan delstatene gjøre mye klimaomstilling dersom de ønsker, uten at Trump blander seg inn, sier Løkke.

Men han påpeker at Trump ikke er bekymret for global oppvarming.

USAs neste president har nemlig sagt at han vil øke utvinningen av olje, gass og kull, under slagordet «drill, baby, drill». Noe som vil øke utslippene av drivhusgasser ytterligere.

Et av målene under klimatoppmøtet er nettopp å kutte i klimagassutslippene. Nye nasjonale mål skal leveres innen februar 2025, og mange land vil annonsere planene sine under årets COP29.

CO₂-utslipp, topp fem land

Gå til NRKs Klimastatus

– Lite trolig at Trump følger opp COP29-vedtak

Løkke mener det er lite trolig at Trump kommer til å følge noe av det som blir vedtatt under årets klimaforhandlinger i Aserbajdsjan.

– COP29 vil ikke resultere i en bindende internasjonal avtale som Parisavtalen fra 2015. I stedet vil det være snakk om vage formuleringer som ikke er særlig forpliktende for de deltagende landene.

Derfor mener Løkke at det som eventuelt blir undertegnet på COP29 får begrenset praktisk betydning for USA hvis Trump ikke følger opp.

– Det store problemet er at USA under Trump kommer til å være en sinke i klimaarbeidet, sier Løkke.

Men hvem som styrer USA får ikke noe å si for EUs retning, ifølge Tysklands klimautsending, Jennifer Morgan.

– Vi ser at 85 prosent av nye kraftverk er fornybare. Det betyr at veien til klimanøytralitet er uunngåelig.

Hun sier videre at EU-landene vil jobbe med å fremskynde investeringer i fornybar energi i løpet av COP29.

– Fordi det gir så mye velstand, så mange jobber og så mange fordeler til folk rundt om i verden. Det finnes mer momentum nå enn noen gang, sier Morgan.

Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.