Oljetankere i skuddlinja i Persiabukta: – Situasjonen er kritisk

Store, hvite flak er synlige på satellittbilder av Kharg-øya i Persiabukta.

Øya er et viktig knutepunkt for Irans oljeindustri. 90 prosent av eksport håndteres vanligvis herfra.

– Flaket ser ut til å samsvare visuelt med olje, sier Leon Moreland, forsker ved Conflict and Environment Observatory, til Reuters.

Bildene ble tatt 6. mai. Moreland anslår at oljeflaket dekket et område på omtrent 45 kvadratkilometer. Det kan tilsvare mer enn 3000 fat olje, ifølge selskapet Orbital EOS som overvåker oljeutslipp globalt.

Dagen etter viser satellittbilder olje som lekker fra tankskipet M.V. Barakah utenfor kysten av Oman. Det ble truffet av iranske droner, hevder et datterselskap av Abu Dhabis statlige oljeselskap, som eier tankskipet.

Det er flere teorier om utslippet ved Kharg-øya, men kilden er ikke uavhengig slått fast. Trolig stammer det fra en type lekkasje eller utslipp, ikke et missilangrep. Mer om det senere i saken.

Oljeflaket har siden minket og beveget videre, som betyr at utslippet har blitt begrenset eller stoppet, sier Kaveh Madani. Han er direktør for FNs institutt for vann, miljø og helse og har tidligere jobbet i Irans miljødepartement.

– Så det er gode nyheter for miljøet, selv om det som allerede har skjedd var tragisk, sier han til NRK.

Men hendelsene understreker faren for oljeulykker i et sårbart område som er hjem til blant annet korallrev, delfiner og viktige fiskebestander.

Millioner tonn olje i skuddlinja

Mange tankskip har blitt liggende i Persiabukta, som følge av krigen og blokaden av Hormuzstredet.

Greenpeace overvåker situasjonen ved hjelp av maritime data og satellittbilder. Deres siste tall er fra 8. mai. Da registerte de 70 tankskip og til sammen over 14 millioner tonn olje.

I dag melder Iranske myndigheter at skip fra land som ikke er krig med dem skal få lov til å passere Hormuzstredet.

– Disse oljetankerne utgjør en kjempestor sikkerhetsrisiko, sier leder i Greenpeace Norge, Haldis Tjeldflaat Helle.

Situasjonen er kritisk, mener hun.

– Vi frykter selvfølgelig at disse oljetankerne skal bli truffet av missiler, og at det skal føre til et massivt oljeutslipp. Det vil være katastrofalt for lokalbefolkningen og for det marine miljøet. Det er nok et argument for at denne krigen må ta slutt, sier Tjeldflaat Helle.

Også tidligere i krigen har oljesøl vært synlig på satellittbilder. Dette bildet viser utslipp fra tankskip og anlegg etter angrep fra USA og Israel, skriver CNN.

Etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran, har begge parter angrepet fossilinfrastruktur på land og til havs. Blant annet:

• Gassfelt i Qatar og Iran
• Olje og drivstofflagre i Iran
• Tankskip i irakisk farvann

Denne uken angrep USA iranske tankskip ved Hormuzstredet.

– Som vi har sett den siste uken, har det vært angrep på oljetankere og lekkasjer i Persiabukta og Omanbukta. Så den største bekymringen er at alt dette er kilder til forurensing, sier Madani.

I tillegg har Iran flere aldrende tankskip, rørledninger og annet oljeinfrastruktur, påpeker Madani. Det er nå mer krevende å overvåke og gjennomføre nødvendig vedlikehold eller reparasjoner. Det har vært lekkasjer i området før. Nå frykter han flere.

– Det var vanskelig før krigen på grunn av sanksjonene. Når har det blitt mye vanskeligere, sier han.

– Gift for miljøet

Persiabukta er hjem til sårbare økosystemer som korallrev, mangrover og sjøgressenger. Det er viktige leveområder for en rekke arter.

Pattedyr som delfiner, skilpadder og hvaler holder også til i området. Det samme gjelder en rekke viktige fiskebestander.

Fra før er miljøet her under press fra menneskelig aktivitet. Keyvan Hosseini, ekspert på energi og miljø fra Universitetet i Southampton, trekker frem varme, saltinnhold, forurensning og kystutvikling som faktorer, skriver New York Times.

Nå trues det ytterligere av risiko for store oljeulykker. Det kan ramme det biologiske mangfoldet i dette verdifulle økosystemet, sier Madani. Og ikke minst menneskene som lever av å fiske og som spiser fisken.

– Enkelt sagt, olje som lekker ut er gift for miljøet, for alle de marine ressursene, sier han.

Oljesøl utgjør også en trussel mot avsaltingsanlegg, som gjør saltvann om til drikkevann til millioner av mennesker i regionen.

Det smale Hormuzstredet er Persiabuktas eneste tilgang til et større havområde. Dermed er utskiftingen av vann lav.

– Det betyr at oljesøl har mindre sjanse for å tynnes ut og dermed gjøre mindre skade, sier Helle.

– Selv hvis krigen tar slutt i morgen, vil konsekvensene forbli over tid, sier Madani.

Ukjent kilde – Iran benekter lekkasje

Årsaken til utslippet ved Kharg-øya er ikke uavhengig slått fast. Greenpeace tror det kom fra vanlig produksjon i området.

– Vi har ikke klart å finne et konkret missil i tidsrommet hvor oljeutslippet sannsynligvis skjedde. Det tyder på at det kommer enten fra en tanker eller fra en rørledning, som er lekk. Men vi vet ikke hva som har skjedd, sier Helle.

Madani tror også at dette er de mest sannsynlige kildene. Det har tidligere vært teorier om at Iran dumpet olje i Persiabukta på grunn av manlende lagringskapasitet, siden eksporten er rammet av blokaden. Men siden oljeflaket har krympet, mener Madani dette er lite sannsynlig.

Iranske myndigheter hevder utslippet trolig stammer fra et utenlandsk tankskip som dumpet avløpsvann, skriver Reuters.

Inspeksjoner har ikke avdekket lekkasjer fra lagringstanker, rørledninger, lasteanlegg eller tankskip nær Kharg-øya, ifølge Irans oljeterminalselskap.

Angrep, uhell eller dumping? Vi kan ikke verifisere hva som har skjedd her, sier Madani. For krigen gjør også overvåking og tilsyn vanskeligere. Også i de rikeste landene blir miljø ofte nedprioritert eller oversett av myndighetene i møte med andre kriser, sier han.

– Resten av samfunnet glemmer også til en viss grad miljøet når uskyldige mennesker blir drept. Så krig er ikke den beste tiden for å fokusere på miljøet eller forvente miljøtiltak.